Covid-19 kaster nytt lys over verdien av bynatur; under pandemien har grøntområder i Oslo tjent som grønne tilfluktsrom for befolkningen, og kan indirekte ha dempet spredningen av viruset.
Forskere ved NINA har undersøkt hvordan hjemmekarantene og sosial distansering påvirket bruken av Oslos grøntarealer. Foto: www.piqsels.com
Naturlig eksperiment
COVID-19 og de mange tiltakene som er innført i kjølvannet av pandemien kan ses som et stort, naturlig eksperiment. Nå dukker stadig flere forskningsresultater opp, på ulike fagområder.
Reduksjoner i fly- og veitrafikk, kraftproduksjon og industriaktivitet i verden som en følge av de mange tiltakene mot COVID-19 har ikke bare bremset spredningen av koronaviruset, men også ført til en kraftig reduksjon i luftforurensning. Det har gitt positive helseeffekter, og hindret flere tusen dødsfall.
Motsatt kan langvarige isolasjon ha en rekke negative følger for folkehelsa. Myndigheter verden over har iverksatt ulike grader av tiltak for å redusere smittespredningen, og siden midten av mars har halvparten av verdens befolkning mer eller mindre levd bak stengte dører. I Norge har tiltakene vært mindre rigide, og befolkningen har fått anledning til å bevege seg utendørs.
Hvordan har hjemmekarantene og sosial distansering påvirket bruken av Oslos grøntarealer? Det har en gruppe forskere ved NINA undersøkt ved hjelp av mobile sporingsdata delt av tusenvis av Osloinnbyggere i treningsapplikasjonen STRAVA. De fant en økning i friluftsaktiviteter på nærmere 300% sammenliknet med samme periode i årene før covid-19-utbruddet.
– Vi har sett en økning i alle former for utendørsaktiviteter, både løping, fotturer og sykling, og alle deler av byen og omegn tas i bruk. Den største økningen fant vi likevel på avsidesliggende stier. Det tyder på at tilgang på grøntarealer både demper de negative effektene av isolering, gjør det lettere å overholde retningslinjer om sosial distansering og muligens reduserer risikoen for smitteoverføring, sier Zander Venter, en av forskerne bak studien.
Innenfor bykjernen var økningen størst i grønne nabolag og parker. Det er et signal vi må ta på alvor i byplanleggingen, mener forskerne. Tilgang til grøntområder i bykjernen er avgjørende for enkelte grupper av befolkningen, som barn, eldre og andre med begrenset mulighet til å bevege seg fritt rundt, bruke bil eller kollektiv transport.
Covid-19-pandemien har tvunget oss til å tenke nytt om mangt. Det viser seg imidlertid at når det kommer til stykket tenker de fleste av oss forbausende likt. Når alt det vante stenges ned trekkes vi mot det grønne: Videoen viser tydelig endring i bruk av grøntområder i Oslo og omegn etter lockdown.
Bynatur og ‘grønne tilfluktsrom’
NINAs forskere har jobbet med verdsetting av økosystemtjenester fra urban natur i en årrekke. Tallrike forskningsstudier har vist at slike naturgoder er viktige også i byer. Grøntområder har stor betydning for både fysisk og mental helse, men forskere har i liten grad brukt mobilitetsdata for å bekrefte dette.
– Våre funn viser verdien av bynatur i en krisetid, og forsterker det forskere har sagt hele tiden. Tilstrekkelig tilgang på naturlige rom gjør byer mer robuste. ‘Grønne tilfluktsrom’ hjelper oss å takle pandemien som vi nå opplever. Grønne rom i tett by koster, men vi ser tydelig at det er en forsikringspremie vi bør ta oss råd til for fremtiden. For ikke å nevne alle de andre godene bynaturen omgir oss med i det daglige, sier David Barton.
Ved hjelp av liknende mobilitetsstudier gir NINA-forskerne og kolleger i Oslo, Stockholm, Berlin, New York og Barcelona lokale perspektiver på viktigheten av grøntområder under pandemien fra sine respektive arbeidssteder. Og selv om det blir feil å direkte sammenlikne Oslo med andre storbyer kan vi høste lærdom fra vår egen by, mener Barton.
– Tettere byer har ofte høyere smitteandel av COVID-19. Dette kan føre til strengere restriksjoner. For Oslo tror jeg det har vært viktig å ha tilgjengelige grøntområder som tilrettelegger for sosial distansering og samtidig letter opplevelsen av å være isolert.
Pandemien tvinger dermed fram nye måter å se på våre omgivelser, og stiller spørsmål ved hvordan vi kan planlegge robuste og bærekraftige byer i framtida.
Kontakt:
Les mer:
Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway