Av småfuglene som hekker i fjellet i den skandinaviske fjellkjeden er blåstrupe en av få arter som det ikke er registrert bestandsnedgang for etter årtusenskiftet. Andre småfuglarter som i stor grad hekker over skoggrensa som snøspurv, lappspurv og heipip
I tillegg til en del fugler som også finnes i lavlandet, har fjellområdene sine egne fuglearter som ikke finnes i andre landskapstyper. Disse fjellfuglene kan være følsomme for endringer i klima siden de ikke har mulighet for å flytte seg høyere opp i landskapet for å finne de natur- og klimaforhold som de er avhengig av.
Denne nye studien viser en nedgang i hekkebestand av europeiske fjellfugl som samsvarer med prognosene som er laget basert på endringer i klima.
Forskerne undersøkte endringer i bestander for 44 vanlige fuglearter i fjellområder i Norge, Sverige og Finnland, Storbritannia, Alpene og på Iberiahalvøya. Blant disse hadde 14 arter en klar bestandsnedgang, 22 hadde en mer stabil bestandsutvikling og 8 arter hadde vekst i bestanden.
– I gjennomsnitt for hele Europa er det målt 7 prosent nedgang i løpet av den 13 år lange perioden studien omfatter. For arter som hekker i skogsområder har det ikke vært en slik bestandsnedgang, sier John Atle Kålås fra NINA som har deltatt i teamet som har utført denne studien.
Flere trusler mot fjellfuglene
Størst reduksjon i bestandene er målt for artene som vi bare finner i fjellet. Disse artene har hatt en nedgang på 10 % i perioden 2002-2014.
Bestandsutviklingen for fjellfuglene var forskjellig for de 4 områdene som ble undersøkt. Det ble funnet tydelig nedgang i Fennoskandia og på Iberiahalvøya, mens bestandene i Storbritannia og i Alpene var mer stabile.
– Vi kjenner ikke fullt ut årsaken til nedgangen. I tillegg til endringer i klima er fjellfuglene påvirket av endringer i arealbruken i fjellområdene, bl.a. er redusert beitetrykk antydet som en av årsakene til nedgangen på Iberiahalvøya. Mange av disse artene er dessuten trekkfugler, så påvirkninger utenfor hekkeområdene kan også være med å bidra til nedgangen, sier John Atle Kålås.
Forskerne fremhever nødvendigheten av overvåking og forskning for å skaffe til veie mer kunnskap om årsaken til den målte bestandsnedgangen for fugl i fjellet. Overvåking av hva som skjer av endringer i disse områdene er særlig krevende på grunn av vanskelig tilgang og ofte krevende værforhold.
– Tellinger av fugl i fjellet skjer ofte langt fra bosetting og er krevende, og vi er svært takknemlige til alle ornitologer som har bistått med tellinger av fugl, sier John Atle Kålås fra NINA.
Overvåkingen av hekkebestandene for fugl i Norge utføres ved opptelling av fugl i et nettverk av ca 500 telleruter spredt over hele landet. Hver tellerute består av 20 tellepunkt og opptellinger gjøres på forsommeren når fuglenes sangaktivitet er stor. Ca 250 av disse tellerutene ligger i fjellområder og danner grunnlaget for de norske dataene som er med i denne studien. Foto: John Atle Kålås/NINA
Data fra Norge er basert på tellinger av fugl i ca 250 telleruter som er tilfeldig plassert i de aktuelle fjellområdene. Disse utgjør en betydelig del av tallgrunnlaget for Fennoskandia. Denne overvåkingen er en del av et landsomfattende tellenettverk for fugl (TOV-E) som er et samarbeid mellom Norsk Ornitologisk Forening og Norsk institutt for Naturforskning og med finansiering fra Miljødirektoratet.
Studien er resultat av en felles innsats fra 12 Europeiske land og del av et Europeisk nettverk for overvåking av fugl (European Bird Census Council). Resultatene er nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet ‘Global Change Biology’.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/gcb.14522
Kontakt John Atle Kålås