På nåværende stadium er verken dataene eller metodene presise nok til å vurdere påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk. Både manglende datagrunnlag og måten vannforskriften deler inn de ulike vannområdene på, er bakgrunn for konklusjonen.
Foto © B. Finstad/NINA
Tekst: Beate Hoddevik Sunnset/Havforskningsinstituttet
Dette kommer fram i en rapport som Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har levert på oppdrag fra Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning i tilknytning til arbeidet med vannforskriften. I rapporten er det svart på spørsmål knyttet til lakselus relatert til oppdrett og effekten de har på norske bestander av vill laksefisk.
Formålet med vannforskriften er en helhetlig vannforvaltning gjennom en god samordning mellom involverte myndigheter og sektorer. De fleste påvirkningstypene kan registreres på de enkelte vannforekomstene, men noen påvirkninger er såpass komplekse i forhold til datagrunnlaget at de må registreres på en grovere skala.
Lite data om lakselus
Infeksjonspresset fra lakselus på sjøørret og vill laksesmolt varierer mye i tid og rom. For å kunne vurdere påvirkningen på ville bestander av laksefisk langs hele kysten, trengs et omfattende datamateriale som i dag bare finnes for sjøørret i Hardangerfjorden, Romsdalsfjorden og Namsenfjorden. For laksesmolt er datagrunnlaget lite også her.
Alternative metoder for vurdering av lakselus
I Havforskningsinstituttet sin risikovurdering av norsk akvakultur, er det gjort analyser av hvordan lakselus påvirker vill laksefisk langs kysten. Resultatene indikerer at infeksjonsrisikoen og konsekvensene av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefisk kan være betydelig i ytre områder langs store deler av norskekysten. De indikerer også at risikoen er høyest på Vestlandet og Midt-Norge, og høyere på sjøørret enn på utvandrende laksesmolt. Dette indikerer at risikoen for effekter på vill laksefisk sannsynligvis er til stede i oppdrettsintensive områder langs store deler av norskekysten, kanskje med unntak av indre deler av større nasjonale laksefjorder, i områder uten oppdrett helt sør i landet og i noe mindre grad i nordlige deler av Troms og Finnmark. Vi kan imidlertid ennå ikke vurdere effekten i mindre vannområder med tilstrekkelig presisjon, men vi håper å kunne gjøre dette i løpet av ett år eller to.
Vil ta i bruk nytt overvåkings- og rådgivingssytem
Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet med innspill fra NINA har tidligere foreslått et nytt overvåkings- og rådgivingssystem for lakselus på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. En del av forslaget er en modell for områdebasert overvåking av lakselus som relativt raskt vil gi mer presise forvaltningsråd basert på miljømessig bærekraft og miljømål innenfor definerte vannområder og produksjonsområder. Havforskningsinstituttet og NINA mener at dette systemet bør utvikles videre, og at endelig karakterisering innenfor vannområder eller annen hensiktsmessig vannenhet bør utsettes til en har et bedre faglig grunnlag for å fastslå infeksjonstrykk og effekt. Inntil videre bør data fra årlig risikovurdering benyttes inn mot vannforskriften.
Kontaktperson i NINA: Bengt Finstad