Høyere temperatur i havet i nordlige farvann er ikke bra for alle. For ærfuglen går det ut over bestanden.
Tekst: Helge M. Markusson, Framsenteret
Ærfugl er en stor dykkand som i Norge fins langs hele kysten, og det blir færre av dem. Bestanden har gått tilbake over flere år uten at forskerne har kunnet påvise noen enkeltårsak til dette. De vet at mink og rovfugl er et økende problem for de voksne ærfuglene og at egg-spisende fugl som kråker og de større måkene, kan ha negative effekter på ungeproduksjonen.
Nå har forskere funnet ut at varmere hav er en direkte årsak til at det har blitt færre ærfugl.
Varmere hav er negativt
Forskere ved NINA - Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret i Tromsø har brukt populasjonsdynamiske modeller for å vise at hvis to eller flere negative, men ikke enkeltvis dødelige, påvirkninger (klima, predasjon og miljøgifter) virker sammen kan det føre til nedgang i bestander, og som i ytterste konsekvens kan resultere i utdøing. Studiet er basert på mer enn tretti år med data på sjøtemperaturer og der forskerne linket dette til overlevelse og investering i reproduksjon (antall egg produsert) hos ærfugl. Resultatene de fant var oppsiktsvekkende og gir grunn til bekymring.
-Det viser seg at når overflatetemperaturen øker så øker samtidig dødeligheten hos voksne ærfugl, sier Sveinn Are Hanssen i NINA.
Sammen med kollegene Bård-Jørgen Bårdsen og Jan Ove Bustnes har han nylig publisert en studie om emnet.
To nyklekte ærfugl-unger på tur til havet – ungene har en større sannsynlighet for å overleve etter at de har nådd vannet og kan vokse seg store nok til å unngå å bli spist av store måker. Foto: Bård-Jørgen Bårdsen, NINA.
Forsinket effekt
Den kraftigste negative effekten fant forskerne gjennom en negativ innvirkning av havtemperatur (gjennomsnitt mars måned) inneværende år, men studien dokumenterte også en forsinket effekt gjennom at dødeligheten også var negativt relatert til havtemperaturene 3 år tidligere.
-Det er vanskelig å konkludere hvilke mekanismer som spiller inn, men en slik forsinket effekt indikerer at havtemperaturen har en indirekte effekt på ærfuglene, og at varmere hav dermed påvirker fuglene gjennom maten de spiser, parasitter eller sykdom, forteller Bård Jørgen Bårdsen.
Hardfør art, men
Den sterkeste effekten var imidlertid den direkte effekten av havtemperatur på overlevelse (altså innenfor samme år). I og med at ærfugl er en hardfør art som i Europa lever helt fra Nederland i sør til Svalbard og Franz Josefs land i nord er det vanskelig å tenke seg at litt varmere vann skal ta livet av fuglene. Men man kan tenke seg at varmere vann henger sammen med andre værfenomener som stormer/orkaner/polare lavtrykk som i verste fall kan ta livet av fuglene om vinteren. Forskerne har i dag ikke noen klar forklaring på dette, men det er noe som de skal studere nærmere i fremtiden.
-Dette er uansett spennende resultater som kan gi nye perspektiver på sammenhengen mellom hvordan klima og hvordan andre stressfaktorer påvirker overlevelse hos ville bestander, som igjen kan gi oss verktøy til å forutsi effekter av global oppvarming, sier Sveinn-Are Hanssen.
Finansiering
Datainnsamlingen til dette studiet ble finansiert av SEAPOP-programmet (www.seapop.no), Forskningsrådet, Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet) og Fylkesmannen i Troms. Manuset ble utarbeidet med støtte fra Forskningsrådet (AVITOX: prosjektnummer 234423; EcoStress: prosjektnummer 255681; og EnviStress: prosjektnummer 268482), og Framsenterets forskningsprogram “Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse”.
Referanse
Bårdsen, B.-J., S. A. Hanssen & J. O. Bustnes. 2018. Multiple stressors: modeling the effect of pollution, climate, and predation on viability of a sub-arctic marine bird. Ecosphere 9(7):e02342. https://doi.org/10.1002/ecs2.2342.
Kontakt: Sveinn Are Hanssen