Store mengder plast flyter rundt i havet. Det meste i form av mikroplast, som ofte havner i magen til sjøfugler. Nå vil sjøfuglforskere overvåke plastmengden i gulp og avføring.
På lang sikt ønsker forskerne å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl. Foto: RosalieR / Pixabay
I begynnelsen av oktober samlet 14 sjøfuglforskere, miljøkjemikere og øko-toksikologer seg på Framsenteret i Tromsø for å diskutere hvordan de kan inkludere overvåkning av plast i overvåkningsprogrammet SEAPOP, som siden 2005 har overvåket og kartlagt norske sjøfuglbestander.
– På workshopen diskuterte vi blant annet hvilke arter som er mest interessante å studere, basert på hvor og hva de spiser, slik at vi inkluderer arter som representerer et stort område, forteller NINA-forsker Nina Dehnhard, som var initiativtager til workshopen.
Forskerne som deltok på workshopen var fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP), NILU - Norsk institutt for luftforskning, NTNU og University of the Highlands and Islands i Skottland.
Forskerne diskuterte også hva slags prøver de burde samle inn.
– Vi vurderte hva som ville være minst mulig negativt for fuglene og samtidig nyttig, og kom fram til at avføring og matprøver i form av gulp og mat som fuglene bærer med seg i nebbet for å mate ungene med, vil være det mest hensiktsmessige å samle inn.
Indikator på plast i omgivelsene
Forskerne vil se spesielt på mikroplast, fra 200 mikrometer og oppover i størrelse. Dette er plast som fuglene får i seg samtidig med byttedyrene de spiser.
– Vi vil se på om fuglene kan brukes som indikatorer på plast i omgivelsene og se på hvor mye plast som hoper seg opp i næringskjeden. Dette er også viktig for oss som spiser fisk, sier Dehnhard.
Setter i gang med pilotstudier neste år
Forskerne har planlagt noen mindre pilotstudier før de håper å kunne sette i gang med langsiktig overvåkning.
– Vi vet ikke hvor mye plast vi vil finne i gulp og avføring fra de ulike artene, og må få en idé om det først for å kunne avgjøre hvor mange prøver vi må samle inn for å kunne si noe om utviklingen, sier Dehnhard.
Hun forteller at de antar at fugler som spiser mest i overflaten får i seg mer plast enn fugler som dykker og spiser lenger ned i vannmassene.
I pilotstudiene vil forskerne også se på om mengden plast varierer gjennom sesongen, og over år.
– Vi vil prøve å starte innsamlingen av prøver allerede neste år, men trenger ekstra finansiering for å kunne gjennomføre alle undersøkelsene, forteller Dehnhard.
Laura Monclús, post doc ved NTNU, vil i tillegg se på innhold av plast i mageinnholdet og av ftalater i vev til sjøfugler som har blitt fanget som bifangst i fiske. Ftalater er stoffer som tilsettes som mykgjørere i plast. Noen av disse er vist å kunne skade hormonreguleringen i pattedyr.
– På lang sikt ønsker vi å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl og til slutt populasjonsutviklingen. For å nå dette målet vil dataene om sjøfuglbestander fra SEAPOP være viktige, forteller Dehnhard.
Et fremtidig steg vil også være å finne ut hvor mye av plastpartiklene som blir værende igjen i fuglene, men det er mer krevende. Da må de undersøke døde fugler og screene for veldig små plastpartikler (≤ 10 mikrometer), noe som er veldig dyrt og krevende.
Les rapporten som oppsummerer workshopen: «NINA Report 1719 – Seabirds as indicators of distribution, trends and population level effects of plastics in the Arctic marine environment”.
Workshopen ble finansiert av Framsenterets forskningsprogram «Plast i Arktis».
Kontakt: Nina Dehnhard