Kun fem vindkraftanlegg på land tilfredsstiller WWFs kriterier, viser en vurdering gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
De fleste vindkraftområdene i analysen bryter ett eller to av kriteriene WWF mener bør stilles til norske vindkraftutbyggere på land. Foto: Roel May / NINA.
NINA har på oppdrag fra WWF vurdert i hvilken grad eksisterende vindkraftkonsesjoner tilfredsstiller de fire kriteriene WWF mener bør stilles til norske vindkraftutbyggere på land. Av totalt 101 analyserte vindkraftområder oppfylte bare 12 alle kriteriene, men sju av disse ligger offshore og er derfor ikke vurdert nærmere.
– Vi står igjen med fem landbaserte konsesjoner som oppfyller samtlige av WWFs kriterier, sier forskningssjef Kristin Thorsrud Teien i NINA Oslo.
Vurderer i hvilken grad viktige naturområder blir ivaretatt
Forskerne har gjort kartanalyser av vindkraftanlegg som har fått konsesjon, og disse er vurdert opp mot kart som viser inngrepsfri natur, viktig natur og viktige leveområder, trekkområder for ansvarsarter eller truede og prioriterte arter samt produktiv skog (som indikator for områder av betydning for karbonlagring).
Dette med bakgrunn i at WWF mener det ikke skal bygges vindkraft på land i følgende tilfeller:
1. Inngrepsfri natur: Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep)
2. Naturforringelse: Dersom det forringer verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte naturtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder samt utvalgte kulturlandskap
3. Fragmentering: Dersom det skaper oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter eller truede og prioriterte arter
4. Karbonlagring: Dersom reduksjon av karbonutslipp som følge av bygging av vindkraftutbyggingen er liten i forhold til tapet av karbonlager og lagring
Kriteriet om oppstykking av leveområder blir oftest brutt
I rapporten er det skilt mellom de etablerte anleggene som er bygget og i drift, de som er under bygging, og de som er under planlegging, men der konsesjon er gitt. Rapporten inkluderer ikke meldte eller foreslåtte prosjekt som er under vurdering.
De aller fleste av de gitte konsesjonene har konsekvenser for naturmangfold som er store nok til at de burde vært avslått om WWFs kriterier legges til grunn, viser analysene. Et eksempel på et slikt anlegg, er Haram vindkraftverk, som bryter mange av WWF sine kriterier.
– Kriteriet om fragmentering av leveområder viser seg å være det som oftest er brutt, sier Teien.
De fleste vindkraftområder bryter ett eller to kriterier. Bare to bryter alle.
– Vindkraft skaper utfordringer, men vår analyse viser også at det finnes eksempler som tilfredsstiller WWFs kriterier. Det betyr ikke at konflikter unngås, men vi håper at også andre kan lære av analysen. Samtidig er det vårt ønske at dette kan skape et bedre kunnskapsgrunnlag for videre drøfting av vindkraft i Norge, sier Audun Ruud, assisterende forskningssjef ved NINA Oslo og medforfatter av rapporten.
Kontaktperson: Kristin Thorsrud Teien
Les rapporten: Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status. NINA Rapport 1896.