Arktis gjennomgår drastiske endringer. Det viser en fersk internasjonal rapport, der NINA-forsker Hans Tømmervik og fem andre fra forskningsmiljøet i Framsenteret og Tromsø har bidratt.

Nye metoder, nyttige løsninger og teknologiske nyvinninger for vannkraft. Åtte år med HydroCen viser at forskning på vannkraft gir mer fornybar energi og bedre miljø. 

ReHydro, et EU-prosjekt som skal utforske innovative løsninger for å øke vannkraftens betydning som energikilde i Europa, har denne høsten startet datainnsamling ved to norske elver.

Klimaendringer har mye større påvirkning på arktiske kystområder enn på land eller i åpne havområder viser ny forskning. Grunnen er at disse områdene blir rammet av mange faktorer på en gang. I en ny artikkel konkluderer forskerne med at endringene er nær umulig å stoppe.

Norge og verden skal stoppe tap av natur og øke produksjon av fornybar energi. Hvor langt kommer vi med kunnskap og teknologi når naturhensyn kolliderer med utvikling av fornybar energi? Bli med når vi diskuterer dette på Arendalsuka mandag 12. August klokka 17. 00!

På få tiår har det blitt tre ganger så mange svalbardrein ved Longyearbyen, mens kystreinen 15 mil unna ved Ny-Ålesund blir færre. Hvorfor?

Mengden av insekter har gått ned i Norge de siste fire årene. Været ser ut til å påvirke insektene, som foretrekker kalde og snørike vintre.

Et internasjonalt forskerteam har gjort felteksperimenter på fire kontinenter, for å se hvordan tundraen påvirkes av et varmere klima.

Først fant NINA positive prøver av miljø-DNA fra havnespy på Bryggen i Bergen. Da havforskerne gikk ned med en robot så de ikke spor etter den fryktede arten. Bergenserne kan likevel ikke puste lettet ut.

Klimaendringer og forandringer av leveområder legger press på mange dyr og planter i Europa. Artene som vil klare seg best er de med høy variasjon i arvestoffet, som gjør at de kan tilpasse seg endringene. Vi bør derfor følge bedre med på genetisk diversitet hos dyr og planter, anbefaler forskere.

Kina har store planer for å ta bedre vare på naturen og redusere utslippene av klimagasser. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal veilede kineserne i et nytt prosjekt.

Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.

Reinlav er mer enn fôr for rein. Denne soppen, som utgjør en stor del av vegetasjonen i nordområdene, har en kjølende effekt og bidrar til å regulere klimaet.

Verdens beste metode for å fange karbon - finnes allerede! Naturen gjør denne jobben for oss. Gratis.

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.