Hva skal til for å rekruttere nok gytelaks til Lærdalselva igjen? I en fersk rapport foreslår en bredt sammensatt gruppe av forskere en rekke tiltak.

Tilstanden på miljøet i norske elver kan være dårligere enn vi har trodd. I en fersk studie anbefaler forskere å utvikle nye DNA-baserte måter å måle naturmangfold og økologisk tilstand på. I dag måles stort sett bare effekten av overgjødsling fra jordbruk og kloakkutslipp.  

De fleste laks gyter bare én gang i livet, men de som gjør det flere ganger kan bety mye for å skape livskraftige bestander.

Researchers at NINA and NTNU have developed a new method for monitoring salmon lice larvae along the coast. The lice trap is now being tested.

Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

– Foreløpige analyser viser at rømt laks som svømmer opp i elvene kommer fra nærområdet – men ikke nødvendigvis samme produksjonsområde, sier havforsker Vidar Wennevik.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Sjekk hvordan det står til med gytebestanden av laks og sjøørret i din elv - resultatene fra fjorårets overvåking er nå publisert.

Forskerne i HydroCen skal bruke miljø-DNA for å finne ut hvordan ulike former for vannkraft påvirker artene som lever i elva. Målet er å hjelpe vannkraftbransjen med å produsere fornybar energi på en mer bærekraftig måte. 
 

Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft. 

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

En vill idé kan bli en viktig løsning for å få fisk forbi kraftverk.

Har du fått pukkellaks på kroken? Alle skjellprøver og fangster som registreres bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.

Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.

Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.

Lurer du på om en laks er redd eller sulten? Ved hjelp av en ny metode kan forskerne lytte etter signaler hvor laksen forteller hvordan den har det. 

Menneskelig aktivitet har ødelagt store deler av områdene sjøørreten bruker til å formere seg i sidebekkene til Gaula. Å bevare det som er igjen av leveområdene er et av de beste tiltakene for å redde sjøørreten i vassdraget, viser nye rapporter.

Større oppgraderinger av eksisterende vannkraftsystemer kan gi både betydelig mer kraft og positiv miljøeffekt ved bruk av miljødesign.