Nye metoder, nyttige løsninger og teknologiske nyvinninger for vannkraft. Åtte år med HydroCen viser at forskning på vannkraft gir mer fornybar energi og bedre miljø. 

ReHydro, et EU-prosjekt som skal utforske innovative løsninger for å øke vannkraftens betydning som energikilde i Europa, har denne høsten startet datainnsamling ved to norske elver.

Tilstanden på miljøet i norske elver kan være dårligere enn vi har trodd. I en fersk studie anbefaler forskere å utvikle nye DNA-baserte måter å måle naturmangfold og økologisk tilstand på. I dag måles stort sett bare effekten av overgjødsling fra jordbruk og kloakkutslipp.  

Videre kartleggingsundersøkelser med miljø-DNA viser at den fremmede arten havnespy har etablert seg på flere nye lokaliteter.

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Forskerne er rimelig sikre på at den fremmede fiskearten vil komme til Norge, men nøyaktig når og hvor er vanskelig å forutsi. Ved hjelp av nye modeller kan forskerne snevre inn søket og kartfeste risikoområder som bør overvåkes. 

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes lusefangeren i Hardangerfjorden.

NINA-forskere har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av insekter i Norge. På to år har de funnet minst 16 000 arter, og over 400 av dem er aldri før registrert her i landet.

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr. 

En vannprøve er nok til å avsløre om den uønskede fremmedarten havnespy har etablert seg i et havneområde.

Hva spiser oter i Sør-Norge? Er det forskjell på dietten til lirype og fjellrype? Hvordan kan vi best påvise fiskearter fra vannprøver? Hvilke blindpassasjerer følger med importerte hageplanter? Det skal studentene finne svar på ved hjelp av DNA-metastrekkoding.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Med en liten vannprøve kan forskerne avsløre stadig flere fremmede fiskearter i elver og innsjøer.  Bruk av miljø-DNA er både enklere, raskere og billigere enn andre metoder.

MS EDNA er liten radiostyrt båt, utviklet for å samle vannprøver og kartlegge artsmangfoldet i innsjøer. I dag døpte og sjøsatte klima-og miljøministeren MS EDNA i Gjellumvatnet i Asker. 

Godt gøymd i jordklumpen til ei timianplante sneik ein svartelista argentinamaur seg inn i landet. Han var langt frå åleine, viser overvakingsprosjekt.

Nå holder det med noen vannprøver for å finne ut om det svømmer fremmede fiskearter i norske innsjøer. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har testet bruk av miljø-DNA med stor suksess i flere innsjøer rundt Trondheim og på Hardangervidda.

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet besøkte onsdag Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Der fikk han blant annet høre om NINAs forskning på naturens økologiske tilstand. Det ble også dissekering av jerv og et besøk på NINAs genetikklab.