En ny rapport viser at vi fortsatt har lite kunnskap om effektene av tang- og tarehøsting på sjøfugl og vadefugl i Norge

Ved å kombinere ulike modelleringsteknikker har forskere i SEAPOP fått et detaljert innblikk i hvordan miljøgifter og klimaendring kan ha direkte og indirekte effekter på svartbakbestanden på Hornøya.

Oteren vokser og trives igjen på Vestlandet. Det er dårlig nytt for den uønskete minken, og bra for arter som hører naturlig hjemme i norsk natur.

Er vi blitt endringsblinde? Forskerne har sammenlignet gamle og nye bilder av fuglefjell langs kysten, og på disse før/etter-bildene ser vi tydelig de dramatiske endringene.

Forskere undersøkte forskjeller i diett og områdebruk til lunder og krykkjer fra Røst utenfor hekkesesongen. Ved hjelp av sporingsdata og analyse av fjærprøver fra fuglene har de gjort funn som avslører at selv fugler av samme art fra samme koloni kan velge ulike strategier når de forlater hekkeplassen.

SEATRACK-data brukt til å studere sammenhengen mellom Nord-Atlanterens vindsystem og sjøfuglenes trekkruter.

Ny indikator kan være starten på en mer helhetlig og forvaltningsrelevant måte å vurdere tilstanden til marine miljøer på.

Med mål om å finne ut hvilke beiteområder som er viktige for teist (Cepphus grylle) langs kysten har forskere i SEAPOP undersøkt næringssøk og habitatbruk til teist ved tre ulike hekkelokaliteter. Selv om det var ulikheter i beiteadferd og habitatbruk mellom lokalitetene var det én faktor som fremstod som aller viktigst.

Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.

SEAPOPs årlige utgivelse «Sjøfugl i Norge» sammenfatter de viktigste resultatene fra forsknings- og overvåkingsarbeidet som forskerne i SEAPOP har gjennomført på sjøfugl foregående år. Den beskriver de siste estimatene for bestandsutvikling, hekkesuksess og voksenoverlevelse og presenterer årsakssammenhenger som kan forklare trendene forskerne ser i bestandene ut fra studier de har gjennomført.

NINA-forskere organiserer telling av krykkjereir i kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Resultatene skal brukes til å måle hvordan fugleinfluensaen påvirker bestanden av den truede måkearten.

Forskere er bekymret for hvordan utbruddet av fugleinfluensa vil påvirke bestanden av den allerede utrydningstruede krykkja. Det viktigste tiltaket nå er å samle inn død fugl før trekket starter.

Kvikksølv er kjent for å ha skadelig effekt på dyrelivet, og mengden kvikksølv i økosystemet øker som følge av menneskelige utslipp. I en ny studie har forskerne undersøkt kvikksølvnivåene blant 36 arktiske sjø- og vadefugler, og vurdert helserisikoen knyttet til kvikksølvnivåene.

Erfarne fuglefotografer var mer villige til å bryte grenser for å komme nær målet enn vanlige fugleturister og erfarne fuglekikkere. Det viser en studie fra Hornøya i Finnmark.

Tilrettelagte plasser for sjekking, hekking og klekking kan redde krykkja fra å dø ut. Den sterkt truete måkefuglen ser ut til å trives når den kan ta inn på egne hotell i byer og tettsteder.   

Å gjennomføre en vellykket hekkesesong er essensielt for å føre genene videre, men klimaendringer kan gjøre timingen av hekking mer krevende. Data fra flere lokaliteter SEAPOP overvåker er nå inkludert i en stor studie som undersøker om det er samvariasjon i hvordan sjøfuglene justerer hekkefenologien sin – det vil si hekkingens timing.

Tilbakegang for bestander med lav ungeproduksjon kan bremses noe av at de voksne lever lenger.

Krykkja trekker mot folk som en respons på de store miljøendringene ved kysten. Kanskje kan byene bli redningen for en art som står i fare for å forsvinne? Forskere ved NINA går vitenskapelig til verks for å finne løsninger for sameksistens mellom krykkjer og mennesker.

Overvåking over fire tiår viser at økt predasjon fra rovfugler kan bli tungen på vektskålen for sjøfugler som allerede sliter.

Ved hjelp av et omfattende sett med sporingsdata for fem sjøfuglarter i Nord-Atlanteren, og en modell for energiforbruk, har forskere studert hvordan kraftige vinterstormer kan påvirke sjøfuglsamfunnet og i ytterste konsekvens føre til massedødsfall.