- Elvesandjegeren er et flaggskip for de totalt 90 truete artene som lever sand- og siltflater langs større elver. Hvis du sikrer habitatet for elvesandjegeren sørger du samtidig for alle de andre rødlisteartene som trives i samme miljø.
Det forteller seniorforsker Frode Ødegaard ved NINA (Norsk institutt for naturforskning), som sammen med flere andre forskere har brukt de siste fem årene på å kartlegge elvesandjegeren. Han forklarer at bestanden lenge har vært i tilbakegang i Skandinavia.
- I Norge er arten vurdert som sterkt truet i rødlista for arter fra 2010. Menneskelige inngrep som vassdragsregulering, uttak av masse og veibygging på elvebreddene er blant de viktigste årsakene til at elvesandjegeren har gått tilbake.
Foto © Arnstein Staverløkk/NINA
Maks 2000 individer
Som et ledd i å sikre overlevelse av arten, ble det utarbeidet en handlingsplan for arten i 2009. NINA har hatt ansvar for oppfølging av handlingsplanen på oppdrag for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
- Behovet for å få kartlagt elvesandjegeren var svært stort når vi startet, og i løpet av disse årene har vi funnet hele 37 nye områder.
Selv om man har oppdaget mange nye leveområder for arten, består totalpopulasjonen trolig ikke av mer enn i overkant av 2000 voksne individer fordelt på sju ulike bestander. Disse er fortelt på henholdsvis Gaula, Folla, Glomma, Dombås, Lom, Alta og Karasjok. Storparten av disse lever livets glade dager i Finnmark.
- Her finner vi Elvesandjegeren hele veien langs en 90 km lang strekning i Karasjok og øvre Tana. Det er rimelig å anta at mer enn halvparten av alle norske individer lever her.
Sårbar for strandvolleyball
I Trøndelag er imidlertid stemningen mer dyster. I Gaula har det vært dramatisk nedgang i bestanden i de fem årene som kartleggingen har foregått.
- Hovedårsaken til denne nedgangen har vært tre sesonger med mye flom og dårlig vær fra 2011 til 2013. Tilfeldige værforhold kan få svært dramatiske konsekvenser for så små populasjoner.
Elvesandjegeren er imidlertid ikke bare værsyk. Den tåler også dårlig at folk spiller strandvolleyball på elveleiet.
- Elvesandjegeren er en helt fantastisk jeger. Larvene graver fangstgroper som de dekker med det store flate hodet sitt – klar til å fange andre insekter som måtte løpe over. Problemet er at disse gropene lett blir ødelagt av at folk tråkker eller kjører på elveleiet.
I følge Frode Ødegaard er det enda behov for å overvåke arten og forløpende vurdere tiltak som sikrer overlevelse.
- Noen tiltak er allerede gjennomført. Det har blant annet blitt luket lupiner langs Gaula for å hindre at elvebredden gror igjen. Man bør like fullt fortsette med årlig overvåkning og skjøtsel for å sikre langsiktig overlevelse av arten.
Les mer i NINA rapport "Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger, Cicindela maritima"