Statsråd Ola Elvestuen fra Klima- og miljødepartementet besøkte torsdag 8. februar NINA-huset i Trondheim. Der fikk han blant annet høre om NINAs forskning på elg og vår bruk av moderne genetiske metoder på mange forskningsfelt.
Vi skal finne ut hvor utbredt problem elgbrems er, forteller veterinær Bjørnar Ytrehus i NINA. Foto: Jan Arne Stokmo
På programmet stod også en presentasjon av Norsk institutt for naturforskning og Rovdata, og et besøk på våre laboratorium for obduksjon og genetikk.
– NINA og Rovdata gjør en viktig jobb for norsk miljøforvaltning. Vi er helt avhengige av raske og treffsikre analyser og undersøkelser når vi skal ta beslutninger og utforme politikk. Jeg synes det var veldig interessant å se hvordan arbeidet foregår i praksis, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Administrerende direktør i NINA, Norunn S. Myklebust, fulgte ministeren med følge rundt i NINA-huset under besøket.
– Vi syns det er gledelig at statsråden ønsker å høre mer om vår forskning. For NINA er det viktig at statsråden har innsikt i våre forskningsfelt og de problemstillinger som vi jobber med. Det skjer blant annet en rivende utvikling innen genetikk som gir oss nye metoder som effektiviserer vårt arbeid og øker vår presisjon. Dette gjelder blant annet innen forskning på rovvilt, villaks/oppdrett og ved Miljø-DNA, sier Myklebust.
Finner mye elgbrems
Et punkt på programmet var undersøkelse av elghoder for elgbrems i NINAs grovlab. Elgbrems er et insekt som likner en flue. Fluene skyter små bremselarver inn i neseborene på elg, og der hekter de seg fast i slimhinner og kan vokse seg opptil fire centimeter lange før de kryper ut av neseborene. Dette kan være svært ubehagelig for elgen, og kan potensielt kvele den.
Elgbrems ble første gang observert i Norge i Pasvik i Finnmark i 1987. Den er i senere år observert på elg andre steder i landet og i Trøndelag har det vært rapportert om bremselarver på elg drept i trafikken. I forbindelse med et elgmerkingsprosjekt i Trøndelag, finansiert av Miljødirektoratet, har NINA funnet elgbremslarver hos døde elg, og som en følge av dette har vi startet en større kartlegging av omfanget.
Skal utforske problemet
– Som en del av prosjektet vil vi kartlegge hvor mange dyr som er infisert og hvor mange bremselarver hvert enkelt dyr har. Deretter vil vi se på hvilken effekt dette har på elgen. Dette gjør vi på elghoder som likevel er samlet inn under overvåkingen for skrantesjuke, forklarte Veterinær Bjørnar Ytrehus.
Foreløpige resultater viser at omkring halvparten av elgene er infisert, men man har ennå ikke sett på sammenhengene mellom bremsebelastning, leveområde, vekt, kjønn og alder.
Klima kan være en viktig faktor
Varmere klima og høy bestandstetthet av elg kan være årsaker til at elgbremsen trives. Dette skal forskerne nå se nærmere på.
– Utviklingen til puppa, den voksne bremsens aktivitet og utviklingen til eggene er temperatur- og væravhengig. Det er dermed sannsynlig at et varmere klima er gunstig for bremsen. I tillegg er det sannsynlig at høy bestandstetthet på elg er gunstig for parasitten. I så måte kan økningen i elgbrems være enda et signal om at klimaendring og menneskers forvaltning endrer balansen mellom parasitt og vert, slik at parasitten profiterer – en slags innebygget nødbrems i økosystemet, avslutter Ytrehus.
Kontaktpersoner i NINA:
Norunn S. Myklebust, administrerende direktør
Christer Moe Rolandsen, forsker
Bjørnar Ytrehus, veterinær og dyrevelferdsombud