Nyheter

 

Følger opp sårskader hos død jerv

Publisert: 11. desember 2013
Tekst: Jan Arne Stokmo

Jegere felte i vinter ei jervetispe under jakt, som viste seg å ha sår på halsen. Tispa hadde nylig vært merket, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) ba derfor Veterinærinstituttet undersøke om GPS-halsbåndet kunne være årsaken til skadene. Obduksjonsrapporten er nå klar.

Følger opp sårskader hos død jerv
Merket jerv. Illustrasjonsfoto. Foto: Scandlynx

Ei jervetispe, også kalt J1208, ble skutt under ordinær lisensjakt i Lierne i Nord-Trøndelag 5. februar i år. Den døde jerven hadde et sår i halsregionen, og det viste seg i ettertid at den var en del av et pågående forskningsprosjekt på gaupa og jervens uttak av tamrein i Skandinavia. Tispa hadde båret et GPS-halsbånd, som nylig hadde falt av.

– Den skutte jervetispa hadde sår på halsen, og vi sendte den til derfor til obduksjon ved Veterinærinstituttet i Trondheim for å få klarhet i om de observerte skadene på halsen kunne ha blitt forårsaket av halsbåndet, forklarer John Odden, som er en av NINA-forskerne bak prosjektet.

«Mekanisk kvass vold»

Resultatene fra obduksjonen er nå klar. Sårene på halsen blir i obduksjonsrapporten beskrevet som «kuttlignende», og det konkluderes med at «det anses som sikkert at sårene er en følge av mekanisk kvass vold».

– Vi har fått tilsendt obduksjonsrapporten, og den gir ingen entydig konklusjon på hva som er hovedårsaken til sårene på halsen. Den kan ikke utelukke at halsbåndet kan være den primære årsaken til skaden, men det er for oss uklart hvordan et halsbånd med avrundede kanter innvendig kan forårsake «mekanisk kvass vold» og «kuttlignende» skader, sier Odden.

Obduksjonen peker også på funn som samstemmer med bittsår.

Kan ha forverret bittskade

Forskningsprosjektet har merket og remerket flere hundre jerver og gauper i Skandinavia opp gjennom årene med tilsvarende og lignende halsbånd uten å se kuttskader av denne typen. Odden anser det derfor som lite sannsynlig at halsbåndet er hovedårsaken til skadene.

– Hos jerver er bittskader i nakke og hoderegionen relativt vanlig, og det er mulig at et bittsår i halsregionen kan ha blitt forverret av halsbåndet. Hvis så er tilfellet, så er det beklagelig. Slike skader er imidlertid svært vanskelig å gardere seg mot. Vi er i dialog med halsbåndprodusenten Vectronic i Tyskland, og vil ta en gjennomgang av våre rutiner, sier Odden.

(Saken fortsetter under kartet)

 
Kartet viser hvor jervetispa J1208 er registrert med GPS-halsbåndet (røde prikker). De røde stjernene viser hvor den mistet senderen og hvor den ble skutt. 

Normalt lav risiko

Forskerne i NINA er klar på at det er ingen tvil om at merking av ville dyr dessverre vil kunne medføre stress for dyret. Det vil alltid også være en risiko for at dyr blir skadet, eller endog må bøte med livet som følge av fangst, immobilisering og merking.

– Risikoen for uhell og påkjenning på dyrene er heldigvis synkende ettersom vår erfaring øker og teknikkene blir bedre. Risikoen vil imidlertid aldri bli null, og man må da veie risikoen opp mot nytteverdien av studiene, sier Odden.

Merking gir viktig kunnskap

Tap av rein og sau i utmarka representerer en av vår tids største dyrevelferdsutfordringer, og det har lenge vært et ønske fra rovviltforvaltning og landbruksnæring å lære mer. Mer enn en million sau og rein har blitt borte i utmarka i siden 2005 og årsakene til tapene er mangfoldige. I tilfeller hvor gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein har dyreeieren en lovfestet rett til full erstatning.

– Siden 2005 har miljøforvaltningen erstattet 392 000 av de tapte dyrene som drept av rovdyr, og erstatningen beløper seg på hele 913 millioner kroner. Det er liten tvil om at store rovdyr forsyner seg av tamrein og sau. Det er imidlertid stor uenighet om antallet som blir drept av de ulike rovdyrene, da kun åtte prosent av det erstattede tapet blir dokumentert av Statens naturoppsyn som rovdyrdrept ved en obduksjon. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap på dette området, forklarer Odden.

Vil redusere tap av beitedyr

Miljøforvaltningen nasjonalt og regionalt har derfor gitt NINA i oppdrag å studere hvordan rein og sau påvirkes av gaupe og jerv for å kunne evaluere dagens erstatningsordning, og ikke minst finne effektive tiltak som kan redusere de store tapene i utmarka. De siste årene har forskere fulgt gauper og jerver med GPS-sendere fra Nordkapp i nord til Østfold i sør for å tallfeste effekten av rovdyrene på rein og sau i ulike landskapstyper.

– GPS-halsbånd er per i dag den eneste mulige metode som gir oss tall på hvor ofte gaupa og jerven dreper ulike byttedyr, avslutter Odden.

Kontaktperson:
John Odden, seniorforsker i NINA

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: