Nyheter

 

Krykkjehotell fungerer med hell

Publisert: 2. mai 2023
Tekst: Jørn J. Fremstad

Tilrettelagte plasser for sjekking, hekking og klekking kan redde krykkja fra å dø ut. Den sterkt truete måkefuglen ser ut til å trives når den kan ta inn på egne hotell i byer og tettsteder.   

Krykkjehotell fungerer med hell
Krykkjehotellene utenfor Tromsø kunstforening er blitt populære blant de små måkefuglene. Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA

Krykkja og andre måker flytter til byen, på grunn av klima- og miljøendringer som gjør at de sliter med å fø opp ungene sine i naturlige omgivelser i fuglefjellene. Men siden måkene både bråker og skiter, blir det fort konflikt mellom fugler og mennesker. Det har flere kystkommuner forsøkt å gjøre noe med ved å bygge krykkjehotell. Det er kunstige installasjoner som fungerer som en alternativ hekkeplass.

Krykkja hekker bratt

– Krykkja har en litt annen livsstil enn de andre måkene. Den hekker bratt, i motsetning til gråmåke og fiskemåke som hekker flatt. Det er krykkja som inntar vinduskarmer og husvegger, og derfor er krykkjehotellene kun egnet for krykkjer, forteller forsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med forskerkolleger har hun bidratt til at krykkjene har fått egne hotell i Tromsø.  Kommunen ønsker å sjekke krykkjene inn på hotell for å kunne styre hvor de hekker. Da er det viktig å finne løsninger som gjør at fuglene velger hotellene istedenfor å bygge reir på plasser hvor de er uønsket av folk.

Har åpnet hoteller langs kysten

Etter noen år med prøving og feiling har forskerne høstet en del erfaringer og funnet noen løsninger som ser ut til å fungere. I Tromsø har de gledelig nok sett at krykkja har tatt i bruk hotellene. Det samme rapporteres fra Kiberg på Varangerhalvøya i Finnmark og Rørvik i Trøndelag. I Norge hekker krykkja i kolonier langs kysten fra Rogaland til Varangerfjorden.

Reiertsen mener vi må tenke både kort- og langsiktig for å finne løsninger for sameksistens som både fugler og folk kan leve med. På kort sikt handler det om å flytte krykkjene vekk fra bygninger og over på krykkjehotellene. På lang sikt er det viktig å planlegge for mer permanente hekkeplasser hvor det tolereres at krykkjene hekker, og dermed flytte krykkjehotellene mot disse.

Flyttes langsomt mot et permanent sted

De midlertidige, mobile krykkjehotellene må flyttes langsomt og dynamisk mot en permanent lokalitet. Da er det viktig at hotellene plasseres så nært de gamle reirplassene som mulig, og at det gjøres tiltak som hindrer krykkja i å hekke på de tidligere plassene.

– Dette kan være krevende og må forankres lokalt. Derfor må vi spre kunnskap om hvorfor krykkjene er kommet for å bli. Ved å vise toleranse og forståelse kan vi begrense tapet av naturmangfold langs kysten vår, sier Reiertsen.

Kan bygges enkelt

Krykkjehotellene trenger ikke være like kunstnerisk utformet som noen av de i Tromsø. Alle naboer av den lille måkefuglen kan i prinsippet bygge en hekkeplass. For eksempel kan du styre hvor krykkja hekker. Hvis den holder til rett utenfor et soverom, kan du sette opp noen hyller på et annet sted av huset.

– I Vardø ser vi gode eksempler på enkle krykkjehus. Skoleunger har bygget hyller eller kasser og plassert dem på et kaianlegg, sier Reiertsen.

Frykter at krykkja dør ut

Krykkja trenger en trygg og forutsigbar hekkeplass for å kunne fø opp ungene sine. Fellesnevneren for at bestandene går tilbake ute i fuglefjellene er hekkesvikt. Når arter ikke lenger klarer å fø opp unger der de hører til, har de ikke noe annet valg enn å flytte på seg. Det avhenger at vi mennesker aksepterer den og hjelper den med å finne trygge hekkeplasser.

– Bekymringen for at krykkja skal dø ut rett foran øynene våre, og forsvinne fra kystnaturen, er reell. Prognoser viser at arten kan forsvinne helt fra fastlands-Norge inne de neste 40 årene. At antall urbane krykkjer øker gir likevel håp, selv om lyden og lykta gjør urbaniseringen omstridt, sier Reiertsen.  

Krykkjehotellene kan være en god start for å snu trenden.  

Samarbeid om hotellene

I Tromsø er krykkjehotellene satt opp i et tett samarbeid mellom NINA, Tromsø kommune, arkitekter fra AT Arktitektur, Birdlife, forskere i Fuglan Veit prosjektet ved UIT, Tromsø Kunstforening og kunstnerne Lawrence Malstaff og Kåre Grundvåg. Tromsø kommune har også laget skilt og banner med en QR-kode som gjør det mulig for forbipasserende å lese mer om prosjektet.

I Tromsø har kommunen laget skilt og banner med en QR-kode som gjør det mulig for forbipasserende å lese mer om prosjektet. Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA

I Tromsø har kommunen laget skilt og banner med en QR-kode som gjør det mulig for forbipasserende å lese mer om prosjektet. Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA

Kontakt:

Tone Kristin Reiertsen

Karl-Otto Jacobsen

 

Lenker:

Les mer om krykkjer hos NINA

Urbane krykkjer er kommet for å bli

Les mer om Fuglan Veit-prosjektet  

«Urbane krykkjer» – mobile krykkjehotell i Muséparken

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: