Nyheter

 

I år får ikke vepsen det siste stikk!

Publisert: 25. juni 2013
Tekst: Jan Arne Stokmo

Frykter du vepsens sylskarpe brodd? Da kan du trolig puste lettet ut. Sommeren vil trolig bli uten de største mengdene med stikkeveps, lyder vepsevarselet fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I år får ikke vepsen det siste stikk!
Veps Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning

Forskerne i NINA har gjennom mai måned i år samlet inn observasjoner av veps over store deler av landet, og laget en prognose over hvor mange veps som vil summe rundt i sommer. Og for de av oss som frykter vepsens stikk, er NINAs vepsevarsel lovende lesning.

– I mai ble det observert mange vepsedronninger i arbeid, og dette er faktisk et tegn på at det kan bli lite veps utover sommeren. Værforholdene i sommermånedene kan påvirke størrelsen på bestandene, men ting tyder på at vi vil få en sommer uten altfor mye stikkeveps, forteller Frode Ødegaard, forsker i NINA.

Farlig for allergikere

I Norge har vi tretten arter med sosiale stikkeveps, og antallet veps varierer fra år til år og fra årstid til årstid.

– Mye veps på våren gir ofte lite veps på høsten. Lite veps på våren kan derimot gi et bedre konkurransegrunnlag for vepsen, som fører til store bol og mye veps på høsten. Det kan se ut som vepsen har toårige svingninger, og at bestandene er på topp i partallsår, forklarer Ødegaard.

De sosiale stikkevepsene er sorte og gule med velkjente striper på bakkroppen. Dronningene er de første man ser på våren da de er aktive med å samle mat og byggemateriale til bolet sitt. Dronningen paret seg året før og legger eggene i sitt nye bol, som senere blir til små vepselarver.

– Ei vepsedronning kan legge mange egg, og utpå høsten kan man finne bol med flere hundre veps. Disse kan fort bli plagsomme ettersom de langt ifra er ufarlige. Vepsestikk kan gi fatale konsekvenser dersom allergiske reaksjoner oppstår og de ikke blir behandlet, sier Arnstein Staverløkk, forsker i NINA.

Stikker som en symaskin

I motsetning til honningbier/tambier, har ikke stikkevepsen ytre mothaker på brodden (bilde). Det gjør at brodden kan gå som en symaskin når den får mulighet til å stikke. Det samme gjelder for humler. Honningbier dør derimot etter at de har stukket fordi brodden har mothaker og blir dermed sittende igjen i huden på den som blir stukket.

– Men vondt gjør det uansett, og det eneste som hjelper er tiden. Er du derimot allergisk og ikke vet det, er det best å oppsøke lege dersom du skulle bli uvel etter et stikk, sier Staverløkk.

(Saken fortsetter under bildet)


 
Brodden til en stikkeveps Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning 

Elsker sukker

I år med mye veps kan det fort bli utrivelig å sitte ute når stikkevepsen kommer og skal ha en bit av kakestykket eller syltetøyet. Sukker er noe stikkevepsarbeiderne elsker, og de må ha mye energi for å holde seg på vingene. Da er det fristende å ta en tur ned på campingbordet som så fint er dandert med jordbær og is og brus til barna.

– Om høsten finner man mye stikkeveps nær frukt og bær ettersom det er lett tilgjengelig energi. Stikkevepsarbeiderne jakter andre insekter som den forer larvene sine med. Som lønn for strevet produserer larvene et sukkerstoff som den gir tilbake til arbeiderne, sier Staverløkk.

Flere veps til høsten?

Selv om det trolig blir lite veps i sommer, er det derimot ikke sagt at høsten blir like vepsefri. Været er viktig for vepsen, og værforholdene utover sommeren vil påvirke hvor mange veps det blir rundt omkring i landet.

– Etter en rolig sommer kan det likevel bli mye veps til høsten, hvis været er gunstig. Tørt og varmt vær i sommer vil gi mer veps, avslutter Ødegaard.

Kontaktpersoner i NINA:
Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: