Nyheter

 

Kan åtejakt på jerv effektiviseres?

Publisert: 18. oktober 2013
Tekst: Camilla Næss

Med mer kunnskap om jervens atferd ved ulike typer kadaver kan åtejakta på jerv gjøres mer effektiv. 

Kan åtejakt på jerv effektiviseres?
Jerven J1303 fanget på viltkamera. Foto © Scandlynx

Forskningsprosjektet Scandlynx har siden 2007 studert gaupe og jerv med GPS-halsbånd i Troms og Finnmark for å innhente kunnskap om hvor ofte de dreper beitedyr. Forskerne har nå analysert GPS-merkede jervers atferd ved ulike kadaver for å se om åtejakta kan gjøres mer effektiv. Resultatene viser at det til en viss grad er mulig å angi sannsynligheten for om og når en jerv besøker et kadaver.

 

Utfordrende jakt 

Det er en bred politisk enighet om at antall ynglinger av jerv i Norge skal holdes så nær bestandsmålet på 39 ynglinger som mulig, og at jervebestanden primært skal reguleres ved lisensfelling. Bestanden har imidlertid ligget godt over bestandsmålet gjennom flere år. 
Jakt på jerv har nemlig vist seg å være utfordrende, og lisensfellinga har ikke vært tilstrekkelig effektiv. En stadig større andel jerv har derfor blitt tatt ut som ekstraordinære uttak av jerv i flere områder i landet. 

 

Vender tilbake til matfatet 

Blant de ulike jaktformer som benyttes i lisensjakt på jerv er åtejakt mest utbredt. Åtejakt foregår vanligvis ved at jegeren posterer på et utlagt åte, eller på rester etter byttedyr som jerven har funnet eller drept selv.

–Åtejakt på jerv kan bety lange og kalde timer utendørs. Og mange åter blir heller aldri besøkt av jerv. Det er nok en av grunnene til det økende ekstraordinære uttaket av jerve flere steder, sier John Odden, en av forskerne bak studien.

Som andre mårdyr samler og gjemmer også jerven unna mat. Det jerven ikke klarer å fortære, blir hamstret til seinere bruk. Mat gjemmes i snøbreer eller steinurer, men jerven graver også ned mat i myr, bekker og fuktige områder som kan oppsøkes lang tid etterpå. En jerv vil som regel vende tilbake til matfatet, og dette kan jegeren utnytte. 

–Jerven er vanskelig å forutsi, men vi ser noen generelle mønster, sier Odden. 

Jegeren må raskt på plass

I følge Odden er jerven er mest aktiv i morgen- og kveldstimene, og minst aktiv midt på dagen. Dette mønsteret ser ikke ut til å variere særlig verken gjennom årstidene eller i ulike områder. 

–Vi ser imidlertid store variasjoner i hyppigheten av gjenbesøk på ulike typer kadavre, og dessverre ser det ut til at utlagte åter er sistevalget for jerven. 
Studien viser at ferske kadavre som jerven selv har drept får oftere gjenbesøk enn andre kadavre. Jerven kan komme tilbake flere netter på rad til samme plassen, og sannsynligheten for gjenbesøk er størst de første døgnene etter første besøk. Men den totale tiden jerven bruker på disse kadavrene er imidlertid ganske kort, ofte mindre enn en uke. 

–Finner man et nylig jervedrept bytte er derfor jaktsuksessen igjen avhengig av at jegeren raskt kommer på plass, sier Odden.
Matkilder som elg-, rein- eller sauekadaver som er døde av andre årsaker enn rovdyr (sult, ras mv.) blir gjerne besøkt over lengre tidsrom. Og jerven vender gjerne tilbake med jevne mellomrom så lenge der finnes mat igjen, men det kan gå langt tid mellom besøkene. Allikevel besøker jerven oftere disse matkildene enn åteplasser. 

 

Viltkamera hjelper jegeren

Det kan ofte ta flere uker, eller måneder, innen jerven besøker et åte for første gang, men når jerven først finner åtet kan den komme tilbake flere netter på rad. Sannsynligheten for et gjenbesøk er størst det første døgnet etter første besøk og minker siden raskt. Et viltkamera som sender MMS direkte via GSM-nettet kan da være en god hjelp. Har jegeren mulighet til raskt å komme på plass etter første besøk øker sjansene for suksess. 

–Gjenbruk av åteplass mellom år øker sannsynligvis sjansen for besøk av jerv, da jerven ofte kommer tilbake til de plassene der de finner mat innen leveområdet.

Fra forskning i Nord-Amerika er det rapportert god suksess med bever som åte. Dette forklares med beverens ekstra fettressurs sammenlignet med hjortevilt. Jerven har en velutviklet luktesans, og det kan være lønnsomt å dra kjøtt langs bakken på vei mot åteplassen og henge kjøttbiter fritt i luften for å påskynde at jerven finner åteplassen første gang. Andre luktstoff, som for eksempel bevergjel, har også blitt benyttet.

Oppdrag fra Forvaltningen

Forskningen på jervens atferd i Troms og Finnmark er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Troms, Rovviltnemnda i region 8 og Miljødirektoratet. 
I tillegg til data fra Troms og Finnmark  baserer analysene seg også  på GPS-data fra jerv merket med GPS-sendere i Sarek i Nord-Sverige i regi av Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), data fra viltkamera oppsatt ved åteblokker gjennom prosjektet «Ecofinn» i regi av Universitetet i Tromsø og NINA, samt data fra viltkamera innsamlet av Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) og Norges jeger og fiskerforbund under prosjektene “Bedre jervejakt i Nordland” og ”Effektiv jervejakt” i Nord Trøndelag. 

Les mer:  NINA Rapport 969: Jervens atferd ved kadaver – kunnskap relevant for åtejakt på jerv. 

Kontakt: John Odden

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: