Nyheter

 

Kan genmodifisert laks påvirke livet i elva?

Publisert: 13. juli 2016
Tekst: Jan Arne Stokmo

NINA er sammen med forskere fra flere land i gang med en studie av om laks som er genmodifisert til å spise og vokse raskere kan påvirke det øvrige livet i vassdrag den invaderer. 

Kan genmodifisert laks påvirke livet i elva?
Utsetting av lakseyngel i Ålabekk, Rogaland i juni 2015. Foto: Line Sundt-Hansen

Prosjektet SalmoInvade er et europeisk samarbeidsprosjekt finansiert av forskningsrådet og BiodivERsA. Formålet med prosjektet er å studere økologiske og evolusjonære effekter av invaderende rasktvoksende laksefisk, både på individ- og økosystemnivå.

Selektert for vekst

 «Rasktvoksende» kan i denne sammenhengen være fisk som vokser raskt fordi de er genmodifisert, som er selektert for rask vekst, eller som har høy vekstkapasitet av naturlige årsaker.

– Laksefisk er interessante studieobjekter fordi de har stor interesse både i fiske og i akvakultur, og fordi de har vært flyttet over store avstander i mer enn et århundre. Prosjektet inngår i et forskningsprogram om biologiske invasjoner og effekten av disse på biologisk mangfold, forteller Line Elisabeth Sundt-Hansen, forsker i NINA.

Har blitt introdusert til elvene

Biologisk invasjon av laksefisk er et globalt fenomen og skyldes at et stort antall arter og stammer har blitt introdusert rundt om i verden; noen ganger med alvorlige konsekvenser for det naturlige økosystemet (Baxter et al. 2004).

Det finnes svært få studier som har undersøkt om introduksjon av en rasktvoksende genotype inn et naturlig miljø der den stedegne laksestammen har en normal vekstrate, endrer økosystemet.

– Vår hypotese er at en introduksjon av en rasktvoksende laksestamme vil påvirke det lokale økosystemet i sterkere grad enn en lokal laksestamme med naturlig vekst og at rasktvoksende laks vil ha størst mulighet til å utnytte sitt vekstpotensial i et miljø med liten økologisk kompleksitet, sier Sundt-Hansen

Etterlikner genmodifikasjon med veksthormon

Forskerne simulerte rasktvoksende genotyper ved å bruke veksthormonimplantat som øker vekstraten til laksunger i tre måneder. Det er dokumentert at en slik behandling av laksunger gir økt appetitt og konkurranseevne (Devlin et al. 1999).

– Ved å bruke denne metoden unngår man å bruke arter eller genotyper som potensielt kan påvirke et naturlig system over tid, men isteden manipulerer veksten til den lokale laksestammen midlertidig, forklarer Sundt-Hansen.

Effekten på økosystemet ble undersøkt ved å bruke stabile isotopanalyser, i tillegg til kvantifisering av bunndyr og måling av primærproduksjon. Analyser av stabile isotoper er basert på forholdet i isotopsammensetning hos en predator og dets bytte og gjør at man kan undersøke hvilke byttedyr en fisk har spist og energi flyten i et næringsnett. Fiskens konkurranseevne ble testet ved å måle vekst og dødelighet.

Tester på forskningsstasjonen på Ims

– I 2015 ble det utført forsøk på NINAs forskningsstasjon på Ims, der vi brukte tre forskjellige miljø med økende gradient av økologisk kompleksitet. Fisk ble holdt i innendørs kar (oppdrettsmiljø), satt ut i elveparken (semi-naturlig miljø) og i en sidebekk til Imsa; Ålabekk (naturlig miljø). I elveparken ble effekten av rasktvoksende og normalt voksende fisk på økosystemetet målt ved bruk av flere metoder og i Ålabekk ble det utført kvalitative analyser av økosystempåvirkning av fisken, sier Sundt-Hansen.

I 2016 gjentar forskerne forsøkene, men vil fokusere på økosystemeffekten og bruker kunstige bekker for å etterligne et naturlig økosystem, i tillegg til innendørs kar. Resultatene vil være klare i løpet av prosjektperioden for SalmoInvade, som varer inn i 2017.

Elveparken på Ims med feller for insekter, august 2015. Foto: Line Sundt-Hansen


I prosjektet inngår samarbeidspartnere fra Frankrike (Université Paul Sabatier, Laboratoire Evolution & Diversité Biologique), Tyskland (Leibniz-Institute of Freshwater Ecology and Inland Fisheries), Sverige (University of Gothenburg, Department of Biological and Environmental Sciences) og Norge (NINA).

Forsøkene er godkjent av Forsøksdyrforvaltningen i Mattilsynet.
 

Kontaktpersoner i NINA er:

Line Elisabeth Sundt-Hansen

Kjetil Hindar

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: