Selv om Svalbard i dag ligger trygt plassert i det nordvestlige hjørnet av det europeiske kontinentet har ikke øygruppen alltid vært å finne her. Faktisk lå Svalbard i nærheten av Sørpolen for 600 millioner år siden. Med en fart på 2,5 cm i året har øygruppen siden da drevet over 12 000 kilometer til sin nåværende posisjon.

I løpet av disse millionene av år har Svalbard vært dekket av både regnskog, ørken og tropiske hav. Både dinosaurer og gigantiske, flodhestliknende pattedyr har beitet på det som i dag er arktisk tundra. Sporene etter denne rike historien finner vi i bergartene.

– Kullagene rundt Longyearbyen, som har gitt grunnlag for gruvedriften, stammer for eksempel fra en varm temperert skog som vokste på Svalbard for rundt 60 millioner år siden.

Det forteller forsker og naturgeograf Lars Erikstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Med støtte fra Svalbards Miljøvernfond har han sammen med flere andre forskere kartlagt mulighetene for å etablere en såkalt geopark i Longyearbyen.

Gruve 2B i Longyearbyen. Foto © Børre Dervo.

Gode forutsetninger

En geopark er et område med spesiell geologisk naturarv, i kombinasjon med kulturminner, kultur, vegetasjon, dyreliv etc., som på en bærekraftig måte utnyttes i turistsammenheng og bidrar til å styrke lokalt næringsliv.

– Etter min mening har Longyearbyen gode forutsetninger for å etablere en geopark. Her er det et stort geologisk mangfold innenfor ganske beskjedne arealer, som på grunn av lite vegetasjon dessuten er svært synlig og lett tilgjengelig, sier Erikstad.

Det finnes både nasjonale og globale geoparker. Alle globale geoparker er del av et internasjonalt nettverk som støttes av UNESCO. Det er imidlertid en god del til som må på plass for at noe skal godkjennes som en global geopark. Det stilles krav til både administrative struktur, bidrag til lokal økonomisk utvikling, forvaltning av den geologiske naturarven og undervisning og formidling av kunnskap om naturen.

– I realiteten bør man ha en geopark i funksjon før man er klar til å begynne søknadsprosessen for å blir en del av det globale UNESCO-nettverket, sier Erikstad

Forskeren vektlegger at de generelle lovene på Svalbard allerede er så strenge at etablering av en geopark ikke vil føre til mer vern.

– Det vil i så fall bare være snakk om bedre forvaltning av enkeltlokaliteter.

 Plantefossil fra fra morenen på Longyearbreen. Foto © Lars Erikstad

Gunstig tidspunkt

Lars Erikstad sier at tidspunktet er godt for å etablere en geopark i Longyearbyen nå.

– En geopark vil ha positiv innvirkning på næringslivet i Longyearbyen, i en tid hvor det er usikkerhet rundt gruvedriften. Den vil ikke bare styrke turistnæringen – det vil også skape en lenke mellom de tre beina Svalbard står på; nemlig forskning, gruvedrift og turisme.

Forskeren legger til at Longyearbyens potensiale som destinasjon ikke er fult utnyttet i dag.

– Mange opplever nok Longyearbyen som en transitt til villmarka, men området rundt byen har kvaliteter det er verdt å oppleve i seg selv. Ikke minst i form av koblingen mellom geologi og næringshistorie, sier Erikstad.

– Dersom turismen på Svalbard skal øke er det dessuten mer bærekraftig å utnytte turismepotensialet nær byen, fremfor at flere reiser ut til sårbare villmarksområder.

Nødvendig med lokalt initiativ

Erikstad forklarer at det er nødvendig med lokalt initiativ dersom en geopark skal etableres.

– Selv om det per i dag ikke er en konkret aktør som er klar for å sette i gang arbeidet med å lage geopark, opplevde vi positiv interesse for konseptet på Svalbard.

Avslutningsvis sier forskeren at dersom man etablerer en geopark på Svalbard, så bør man ha som siktemål at denne etter hvert blir del av det globale nettverket.

– Det vil åpne for internasjonalt samarbeid og legge til rette for en aktiv og fremtidsrettet turiststrategi for Svalbard.

Kontakt: Lars Erikstad
Referanse: Longyearbyen – verdens nordligste geopark?

• 29 juni 2015
• Tekst: Frid Kvalpskarmo Hansen
• Antall visninger: 5820