Også i år har frivillig personell taksert de norske hønsefuglbestandene. Resultatene viser at det går mot en bra rypehøst i mange deler av landet, selv om det også i år er områder med relativt lave tettheter. På landsbasis er høstens rypebestand blant de største som er målt de siste tretten årene.
Bestandsregistreringer gjennomføres i form av linjetaksering med stående fuglehund. Foto: Marius Kjønsberg, HINN
Et rypeår over middels på landsbasis
Det er alltid spenning knyttet til de årlige takseringene av hønsefugl som gjennomføres langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet i august. Nå er årets tall klare, og resultatene viser at det går mot et relativt godt rypeår i mange deler av landet.
– Ser vi på den totale rypebestanden på landsbasis er dette blant de høyeste tallene vi har målt siden 2009, sier Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA og prosjektleder for Hønsefuglportalen.
Rypetakseringene som registreres i Hønsefuglportalen administreres lokalt i de enkelte områder, men alle følger samme prosedyrer for feltgjennomføring og databehandling. Tidligere har man kun beregnet trender i bestandene lokalt, men i fjor høst lanserte NINA en ny modell for å beregne trender i lirypebestanden på landsbasis basert på data fra linjetakseringene (NINA rapport 1869).
Dette modellrammeverket gjør at forskerne nå er i stand til å nyttegjøre dataene til å beregne nasjonale trender i størrelsen på lirypebestanden. Som alltid er det lokale og regionale variasjoner i bestandssituasjonen.
– Det som er litt spesielt i år er at vi har relativt få regioner hvor bestanden er veldig lav, selv om noen områder er under middels. Det er gledelig å se at bestandssituasjonen på landsbasis er betydelig bedre enn den var for noen år tilbake, sier Nilsen.
En stor dugnad
Hønsefugltakseringene er en stor dugnad som involverer mange aktører. Systemet og infrastrukturen rundt takseringene har blitt utviklet over tid. NINA-forsker Lars Rød-Eriksen har analysert data fra mange av områdene, og er godt fornøyd med både årets resultater og gjennomføringen.
– Rettighetshavere og taksører legger ned en enorm innsats, og vi opplever et stort engasjement for å sikre takseringer av høy kvalitet og dermed også økt presisjon i bestandsestimater, sier Rød-Eriksen.
Overgangen fra penn og papir til mobil-applikasjon for feltregistreringer har bidratt ytterligere til å øke kvaliteten på de årlige linjetakseringene, og tilbakemeldinger fra taksørene tilsier at de er svært fornøyd med denne overgangen.
I følge Rød-Eriksen ble i overkant av 75 % av linjene taksert ved hjelp av mobil-applikasjonen i 2021, mot 68 % i 2020, noe som er en svært gledelig økning.
Ønsker mer taksering av skogsfugl
Selv om det takseres både lirype og skogsfugl etter samme metodikk er det per i dag vesentlig større samlet innsats på lirypetakseringen sammenliknet med skogsfugltakseringene.
– Vi har i lengre tid forsøkt å øke omfanget på skogsfugltakseringene, sier Marius Kjønsberg, ved Høgskolen i Innlandet. Det er derfor gledelig at det flere steder på østlandet har blitt etablert taksering av skogsfugl hvor flere mindre områder samarbeider om å taksere. Det hadde vært bra om flere også andre steder i landet startet med slike samarbeid. Flere har i mange år snakket om at de ønsker å starte med skogsfugltaksering og det oppfordres til å danne samarbeid på tvers av eiendomsgrenser.
Dette er Hønsefuglportalen
Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes blant annet inn i rettighetshavernes jaktforvaltning, men blir også i stor utstrekning benyttet inn i ulike forskningsprosjekter.
Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.
Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og tilbakerapportering osv. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.
Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.
I perioden 01.08.2021 til 01.09.2021 er det:
Taksert 204 områder i 85 kommuner
Taksert 2859 linjer, i alt 8077 km
Gjort 7918 observasjoner av hønsefugl
Observert totalt 34073 ryper (lirype og fjellrype)
Besøk Hønsefuglportalen
Les mer:
Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020: Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen. NINA Rapport 1869.
Kontakt:
Erlend B. Nilsen, NINA
Marius Kjønsberg, HINN