Nyheter

 

Sjøfugl og taretråling – konflikt eller sameksistens?

Publisert: 18. september 2020
Tekst: Camilla Næss

Beitende toppskarv og kommersielle taretrålere viser sterk tendens til å benytte de samme områdene i kystsonen. 

Sjøfugl og taretråling – konflikt eller sameksistens?
Flyfoto av en tareskog som det nylig har blitt høstet fra. Sporene etter trålen er 2-3 meter brede. Ung sei Pollachius virens, som er viktig føde for skarv, benytter tareskogen fram til treårsalderen. Foto: Arne Follestad/NINA.

Tekst: seapop.no

Tareskogene langs kysten danner dynamiske og produktive økosystem og er viktige habitat for fisk, sjøfugl og virvelløse dyr. Samtidig foregår det kommersiell høsting av tare mange steder i verden. Ved hjelp av sporingsdata fra GPS-loggere har forskere nå påvist at tarehøsting i stor grad foregår til samme tid og i de samme områdene som hekkende toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) beiter. Dette understreker hvor viktig det er å forstå de trofiske effektene av tarehøstingen for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene langs kysten.

Sporet toppskarvens bevegelser med GPS

Hvert år høstes det om lag 150 000 tonn tare langs norskekysten, men vi har begrenset kunnskap om hvordan fisk og sjøfugl reagerer på tarehøstingen. I et nylig publisert studium som ble gjennomført i Midt-Norge benyttet forskere et seks år langt datasett med dykk- og sporingsdata fra henholdsvis dykk- og GPS-loggere på toppskarv for å beregne i hvilken grad fuglenes beiteområder overlappet med arealer hvor det ble høstet tare. I tillegg ønsket de å vurdere om det var umiddelbare kort- og langsiktige virkninger av tarehøstingen på toppskarvens beiteadferd.

Betydelig ressurskonflikt

Taretrålingen overlappet betydelig med de områdene hvor GPS-loggerne viste at toppskarven lette etter mat. De fleste fuglene beitet i områder som også var godt egnet til å høste tare fra, det vil si områder med tett tareskog. Siden tråledataene var inndelt månedsvis og oppsummert for relativt store områder var det ikke mulig å avdekke finskala endringer i skarvenes adferd som følge av taretråling. Likevel identifiserte forskerne flere temaer som burde tas opp i fremtidige studier av hvordan sjøfugl påvirkes av tarehøsting. Blant dem er behovet for eksperimentelle studier, for å undersøke og avdekke mulige effekter av tarehøsting gjennom de ulike trofiske nivåene i økosystemet.

Les hele artikkelen: Sharing the neighbourhood: assessing the impact of kelp harvest on foraging behaviour of the European shag

Kontakt: Signe Christensen-Dalsgaard

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: