Nyheter

 

Status for norske laksebestander i 2016

Publisert: 28. juni 2016
Tekst: Camilla Næss

Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Status for norske laksebestander i 2016
www.vitenskapsradet.no

Anon. 2016. Status for norske laksebestander i 2016. Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 9. 

Anon. 2016. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 9b.

Hovedfunn fra rapporten

Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 522 000 laks, noe som var en liten økning fra året før. Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2015. Betydelig redusert fiske i sjøen og elvene har kompensert for tilbakegangen (total beskatning er halvert), slik at det er nok gytefisk i de fleste vurderte elvene. Redusert mengde villaks har medført at overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske, er betydelig redusert.

Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. I tillegg påvirker lokale og regionale faktorer villaksen i stor grad. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge har gått mest tilbake.

Rømt oppdrettslaks og lakselus, og deretter vannkraftregulering, ble vurdert til å ha påvirket flest bestander negativt, og var viktige årsaker til at bare 22 % av 104 vurderte laksebestander hadde god nok kvalitet til å nå kvalitetsnormen for villaks.

Rømt oppdrettslaks framstår generelt som den største trusselen mot norske laksebestander, ved at den utgjør den største påvirkningen og den største risikoen for ytterligere reduksjon og tap av bestander. Lakselus framstår også som en ikke-stabilisert bestandstrussel. Vannkraftreguleringer, sur nedbør, fysiske inngrep og den innførte parasitten Gyrodactylus salaris framstår som stabiliserte trusler, med lavere risiko for ytterlige tap. Nye undersøkelser har vist at mange villaksbestander allerede er genetisk påvirket av oppdrettslaks. Samtidig vedvarer tilførsel av rømt oppdrettslaks til gytebestandene. Også i 2015 var nivået av rømt oppdrettlaks for høyt i mange elver (middels eller høyt innslag i 22 % av undersøkte bestander). I tillegg til at villaksen endres genetisk på grunn av innkrysning av oppdrettslaks, viser mange undersøkelser at produksjon og overlevelse av villaks vil reduseres på grunn av slik innkrysning.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning  

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd, opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå Miljødirektoratet), som har som hovedoppgaver å: 

  • beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå
  • utarbeide prognoser for innsig av laks
  • gi råd om beskatningsnivået
  • gi råd om andre spesifiserte tema

Medlemmene er oppnevnt av Miljødirektoratet. Rådet er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene som skal belyses er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse innenfor feltet. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke den institusjonen de er ansatt i. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ivaretar sekretariatsfunksjonen.

Les mer på nettsidene til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 

Kontakt:

Torbjørn Forseth, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

tlf. 92 64 34 37, epost torbjorn.forseth@nina.no

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: