Færre simler får kalv, og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

Store gjedder vil ha større fisk enn laksesmolt på menyen. Å fiske dem kan likevel forverre situasjonen for laksesmolten i Tanavassdraget.

Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.

Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.

Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.

NINA-forskere organiserer telling av krykkjereir i kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Resultatene skal brukes til å måle hvordan fugleinfluensaen påvirker bestanden av den truede måkearten.

Forskere er bekymret for hvordan utbruddet av fugleinfluensa vil påvirke bestanden av den allerede utrydningstruede krykkja. Det viktigste tiltaket nå er å samle inn død fugl før trekket starter.

Erfarne fuglefotografer var mer villige til å bryte grenser for å komme nær målet enn vanlige fugleturister og erfarne fuglekikkere. Det viser en studie fra Hornøya i Finnmark.

Tilrettelagte plasser for sjekking, hekking og klekking kan redde krykkja fra å dø ut. Den sterkt truete måkefuglen ser ut til å trives når den kan ta inn på egne hotell i byer og tettsteder.   

NINA satser internasjonalt i Tromsø. Finske Elina Halttunen og kanadiske Amanda Poste er ansatt som forskningssjef og assisterende forskningssjef ved NINAs nordligste avdeling.

Krykkja trekker mot folk som en respons på de store miljøendringene ved kysten. Kanskje kan byene bli redningen for en art som står i fare for å forsvinne? Forskere ved NINA går vitenskapelig til verks for å finne løsninger for sameksistens mellom krykkjer og mennesker.

Reinlav er mer enn fôr for rein. Denne soppen, som utgjør en stor del av vegetasjonen i nordområdene, har en kjølende effekt og bidrar til å regulere klimaet.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.

Bøndene har påpekt det lenge; gjess på enga er «no!» Nå kan forskerne med sikkerhet fastslå at det er tilfelle.

Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.

NINA får støtte til to prosjekter som skal forske på hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen.

Jakt er viktig for å forvalte økende gåsebestander.  Men høstjakt på gås er en utfordrende jaktform, så planlegging og aktiv lokal deltagelse har stor betydning viser en ny studie.