Nyhetsartikkel

Rekordår for lemen?

Publisert 14.04.2018

Det ligger an til å bli rekordmange lemen i flere fjellområder i Sør- og Midt-Norge i år. Du kan hjelpe forskerne med å forstå lemensyklusene bedre ved å registrere dine lemenobservasjoner.

Foto: Nina E. Eide /NINA.
Foto: Nina E. Eide /NINA.

Med jevne mellomrom, omtrent hvert fjerde år, yrer det av iltre smågnagere i påskefjellet. I år var det  et slikt år.

– Vi har fått melding om mange observasjoner og selv også sett mye lemen og lemenspor på snøen, så alt tyder på rekordår i store deler av Norge fra Nord-Trøndelag og sørover, sier Nina E. Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. 

Men i enkelte fjellområder kan toppen allerede være på vei mot å krasje. 

– Når vi ser mer enn 20 spor pr kilometer gått på ski, slik som på Finse, så er det trolig et dårlig tegn, som tyder på at det allerede er for tett med lemen under snøen, slik at de må søke seg ut til nye områder. Det er ikke er ikke så helt lett når snøen ligger dyp og predatorene saumfarer fjellet etter mat.  

Forrige gang vi hadde et skikkelig lemenår var i 2011, da var toppåret synkront så å og si over hele landet, mens toppåret etter var er asynkront og i enkelte områder svært lite markant.

Lemenår har stor effekt på mange arter

Lemen er en nøkkelart i fjellet, og flere arter er helt avhengig av smågnagerne for å få fram unger.

– Overvåkingsprogrammet for fjellrev viser at fjellreven ikke yngler når det er lite mus og lemen. Uten regelmessige lemenår står fjellreven i fare for å forsvinne, forteller Eide. 

Andre arter, som snøugle, fjelljo og fjellvåk, yngler i likhet med fjellreven kun når det er smågnagerår og kan lide samme skjebne. Snømus, røyskatt, rødrev og mange rovfugler blir også påvirket. Disse får alle flere kull og flere unger i smågnagerår enn ellers.

Lemensyklusene påvirker ikke bare rovdyrene som spiser dem, men også plantene som lemen beiter på. Den betydelige beitingen og gjødslingen i fjellet påvirker trolig utformingen av vegetasjonen og artsmangfoldet i fjellet. Faktisk beiter lemen så hardt på vegetasjonen at det synes fra verdensrommet! Toppåret i 2011, kunne man dokumenter på satellittbilder. 

– Somrene etter at det har vært mye lemen under snøen ser vi at lemen kan ha kuttet ned blåbær og krekling i store områder nært snøleiene, forteller Eide. Smågnagerne roter rundt i strø og jord og lager små åpninger der frø kan slå rot og vokse. Etter lemenår finner vi derfor flere spireplanter i fjellet.

– Det kan se ut til at lemenene åpner landskapet, holder busker nede og gjødsler jorden, sier Eide.


Meld fra om observasjoner 

Det er fortsatt mange spørsmål knyttet til smågnagersyklusene. Hva styrer syklusene? Og hvordan blir syklusene påvirket av klima? Dette forsøker Eide og kollegaene  å finne svar på. Lemen er imidlertid vanskelig å fange, og er derav en vanskelig art å studere. Forskerne setter derfor pris på at folk melder inn observasjoner på artsobservasjoner.no. 

̶  Akkurat nå i overgangen mellom topp- og bunnår er det spesielt interessant å få i observasjoner av lemen. Dette for å se hvor krasjen kommer, og når. Vi oppfordrer folk flest til å sette seg ned, og memorere over de fantastiske påskedagene og melde inn observasjonene av lemen. 

Slike data kan ha enorm verdi for forskningen, dersom det kommer inn nok observasjoner spredt i tid og rom. Bli med å bidra da vel! 

Slik registrerer du lemen i Artsobservasjoner.no

1.    Registrer deg
For å kunne legge inn informasjon i Artsobservasjoner.no, må du først registrere deg (passord sendes på e-post).  
2.    Legg til funnsted
a) Velg «rapportere» som ligger i den øverste tekstlinja i løsningen
b) Etabler en lokalitet under fanen «nytt funnsted»
c) Velg først fylke og kommune, og zoom deg inn til riktig sted
d) Klikk så på lokalitet (ser ut som et ugleøye) «Nytt funnsted» i overkant av kartet, og plasser sirkelen på funnstedet
e) I den grønne boksen til venstre får du nå opp en tabell. Her kan du også skrive inn navn på funnsted (bruk gjerne lokalt stedsnavn) og velg geografisk utstrekning. Du kan alternativt registrere funnsted ved hjelp av koordinater (f.eks fra GPS), men husk at du må velge samme koordinatsystem og datum (UTM-sone) som GPS-en din.
f) Lagre lokaliteten
3.    Legg inn observasjonen
a) Gå til «Prosjekt». Her velger du «NINA-Lemenmysteriet»
b) Klikk på «Rapportere» i den nederste tekstlinja
c) Du kan også velge medobservatør hvis vedkommende også har en brukerkonto
d) Sjekk at lokalitetsnavnet og prosjektnavnet ligger under «Ditt valg» i blått, øverst i skjermbildet
e) Nå kan du legge inn opplysninger om bl.a art, antall individer, dato, , aktivitet og observasjonsmetode. Du bør krysse av for andrehåndsopplysninger hvis det er andre enn deg som har gjort observasjonen. Sett gjerne observatørens navn i kommentarfeltet.
f) Lagre observasjonen

Visste du at…

…det er en myte at lemen blir så sinte at de sprekker? Grunnen til at du kan finne sprukne lemen er at rovdyr har spist på lemenet, og så forlatt det for å fange neste. Når det er godt med mat spiser rovdyrene bare de beste delene av dyret.
…lemen beiter så hardt på vegetasjonen at det synes fra verdensrommet? Når snøen smelter kan vi se på satellittbilder hvor lemen har spist.
… lemen er en nøkkelart i økosystemet? Både fjellrev, snøugle, fjelljo, fjellvåk, snømus, røyskatt og rødrev er avhengig av lemen. Fjellreven for eksempel yngler ikke når det er lite mus og lemen. Snømus, røyskatt, rødrev og mange av rovfuglene får flere unger i smågnagerår.
… lemen bor i ganger under bakken? Når vinteren kommer legger snøen seg over bakken som ei varm dyne. I luftlommene under snøen piler de rundt og gnager på starr, røtter og mose. Under snøen får de også unger, og her går det unna.
… lemen blir kjønnsmoden tre uker gamle?  Ungene fødes under snøen, med 8-10 unger i hvert kull.  En lemenhunn kan få tre til fem kull i løpet av en sesong. Da er det ikke rart at det kan bli mange av dem.
… lemen er det eneste pattedyret som spiser og fordøyer mose?
 

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema