Nyhetsartikkel

Amfibiene lider i tørken

Publisert 27.07.2018

Årets tørke fører til problemer for frosker, padder og salamandere. Forskerne ber alle være oppmerksomme på funn av døde amfibier. 

Storsalamanderen er en av amfibieartene som lider i tørken. Foto: Børre K. Dervo/NINA.
Storsalamanderen er en av amfibieartene som lider i tørken. Foto: Børre K. Dervo/NINA.

Kvaliteten på amfibienes leveområder har i år blitt sterkt redusert på grunn av tørken. I tillegg er forskerne redd for at den skadelige soppen Bd (Batrachochytrium dendrobatidis) blomstrer opp og fører til økt dødelighet blant amfibiene. 

– Vi ber om at folk melder fra om funn av døde amfibier. Spesielt er bestandssituasjonen for storsalamanderen grunn til bekymring. Normalt ville amfibiene taklet en tørr sommer og høst, men den negativ bestandsutvikling for en art som storsalamander og den nyoppdagede soppen Bd som rammer alle amfibiene våre gjør situasjonen med tørken usikker, sier NINA-forsker Børre K. Dervo. 

 

Avhengig av vann

Amfibiene vekseler mellom et liv i vann og fuktige områder på land. Formeringen hos de norske amfibieartene skjer i små vannlokaliteter. Mange av disse er nå tørket inn eller sterkt redusert. Spesielt salamanderne er avhengig av permanent vann i to til tre måneder i vår og sommerhalvåret, for å kunne gjennomføre en vellykket formering. Vanligvis kryper larvene på land i løpet av august. Årets tørke fører til at få larver overlever med omfattende svikt i rekrutteringen som resultat. En storsalamander lever opptil 12-14 år i og legger inntil 300 egg hvert år. Det er derfor ingen krise om det ett år blir få salamanderunger. 

 

Tørr skog ugunstig

Fuktige skogsområder utgjør leveområdet til amfibiene på land. Den tynne huden til amfibiene gjør at de er svært utsatt for tørke. Mangel på fuktige leveområder kan føre til økt dødelighet blant de voksne. En tørr sommer og høst fører også til at dyrene ikke får bygd opp tilstrekkelige reserver før de går i vinterdvale. Hos en art som storsalamander kan dødeligheten blant de voksne øke fra rundt 20 prosent per år til over 50 prosent under en ugunstig situasjon som i år. Sviktende rekruttering og økt dødelighet bandt de voksne vil først og fremst være problematisk for små og isolerte bestander. 

 

Mange meldinger om tørre dammer

NINA mottar for tiden mange bekymringsmeldinger om dammer som tørker ut. Folk er bekymret for salamanderne og lurer på om de bør prøve å fylle vann i en yngledam som er tørr. 

– Det er lite folk kan gjøre hvis dammen allerede er tørr. Salamanderlarvene er nok allerede døde. For dammer som er i ferd med å tørke vil selvsagt tilførsel av vann kunne redde deler av årets larveproduksjon, men de må vurdere om dette er riktig bruk av begrensede vannressurser. For isolerte bestander kan det være svært viktig å sikre rekrutteringen, sier Dervo. 

Lahelldammen i Lier, hvor vannstanden er kritisk lav og det forventes at svært få salamanderunger vil overleve. Foto: Børre K. Dervo.

 

Soppen Bd en ny trussel for amfibiene i Norge

Bd (Batrachochytrium dendrobatidis) er en algesopp som angriper huden til amfibiene. Bd påfører amfibier infeksjonssykdommen chytridiomykose og har vært årsaken til massive nedganger av froskepopulasjoner i fjellområder i Australia på 1970-tallet og senere utryddelse av amfibier blant annet i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia og Europa. Sykdommen regnes i dag som en av de viktige årsakene til tapet av biologisk mangfold blant amfibier. Noen ganger dør dyrene akutt, uten tydelige sykdoms-forandringer, mens en andre ganger ser tydelige synlige tegn på infeksjon, som hudflassing og misfarging av huden, ofte i rødlige fargetoner. Hos frosk er særlig mageregionen, føtter og tær utsatt for infeksjon, mens nedre del av mage, for- og bakben og undersiden av halen er mer utsatt hos salamandere.
I Norge ble soppen første gang påvist i fem lokaliteter i Akershus i 2017. Soppen er gjenfunnet i de samme lokalitetene i år. Det er gjennomført en utvidet kartlegging for å se om soppen er i spredning. Så langt er det ikke observert akutt dødelighet blant amfibiene i Norge som skyldes soppen Bd. Forskerne frykter imidlertid at soppen kan forekomme i flere lokaliteter enn de som er registrert. Soppen kan føre til at amfibienes immunforsvar er redusert og at de tåler årets tørke enda dårligere. 

– Vi har fått inn den første meldingen om funn av døde småsalamander. Trolig er det ikke soppen som er årsaken i dette tilfellet. Den spesielle situasjonen med tørke og en sopp vi tror er i spredning krever oppmerksomhet. Vi trenger folks hjelp til å observere hva som skjer med amfibiene våre. Folk i Østfold, Akershus, Oslo og nedre deler av Hedmark bør være ekstra observante. Får vi en omfattende amfibiedød på grunn av soppen Bd samtidig med årets tørkesommer, kan situasjonen bli kritisk, avslutter Dervo.

Kontaktperson: Børre K. Dervo

Les mer:
https://www.nina.no/salamander

Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. 2016. Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge - NINA Rapport 1014. 21 s

Taugbøl, A., Dervo B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Miller, A.  Ytrehus, B. og Fossøy, F. 2017. Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge. Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter - NINA Rapport 1399
 

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge