Nyhetsartikkel

Trua natur trenger gode tiltak

Publisert 15.12.2018

Hva skal til for å ta vare på vår mest truete natur? NINA har sammenstilt kunnskap og beskrevet tiltak med mål om å gjøre 90 arter og 33 naturtyper mindre truet.

Sanddyne er en truet naturtype som også utgjør et viktig habitat for den sterkt truete arten strandmurerbie. Foto: Marianne Evju/NINA
Sanddyne er en truet naturtype som også utgjør et viktig habitat for den sterkt truete arten strandmurerbie. Foto: Marianne Evju/NINA

Stortingsmelding 14 «Natur for livet» omtaler hvordan Norge bedre skal ta vare på naturmangfoldet. Ett av målene er å ta vare på truet natur. Som en oppfølging av stortingsmeldinga har forskere ved NINA, i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NTNU Vitenskapsmuseet og Menon Economics, fått i oppdrag å utarbeide kunnskapsgrunnlag for de 90 mest truete norske ansvarsartene og 33 truete naturtyper. Ansvarsarter har mer enn 25% av den europeiske bestanden sin i Norge og gjennom Bernkonvensjonen har vi et spesielt ansvar for å ivareta disse. Prosjektet har satt eksisterende kunnskapen om artenes og naturtypenes økologi, status og trusselbilde i system for å kunne foreslå tiltak med mål om å forbedre deres rødlistestatus.

 

Hovedmål om forbedret rødlistestatus

 

Prosjektets målsetting var å foreslå tiltak som innen 2035 vil forbedre statusen til de 123 artene og naturtypene tilsvarende ett trinn på Norsk rødliste i forhold til dagens status. Eksisterende kunnskap og de norske rødlistene for arter og naturtyper lå til grunn for arbeidet.

-Dette prosjektet er et første forsøk på å bruke Norsk rødliste målrettet i forvaltningssammenheng. Metodikken vi har utviklet er nå testet på arter og naturtyper som dekker mange artsgrupper, fra moser til marine pattedyr, og finnes i alle hovedøkosystemer. Resultatet består av konkrete, etterprøvbare målsettinger, og et sett av kostnadsberegnede tiltak som gjør at målene nås dersom tiltakene iverksettes, forteller Magni Olsen Kyrkjeeide, prosjektleder og forsker i NINA.

Kunnskapsgrunnlagene er utarbeidet av fageksperter og inneholder bakgrunnsinformasjon, status om utbredelse, trusler, målsetting, tiltak og kunnskapshull. Tiltakene er kostnadsberegnet og satt sammen i tiltakspakker som skal gi måloppnåelse, det vil si forbedring. Videre blir det forvaltningsmyndighetenes oppgave å avgjøre hvilke virkemidler som må tas i bruk for å nå målet.

-Med tiltak menes hva som fysisk må skje, eller ikke skje, for at målene satt for arten eller naturtypen skal nås. De juridiske og økonomiske virkemidlene som må tas i bruk for å nå målene er ikke en del av vårt oppdrag, forklarer Kyrkjeeide.

 

Arealendring er en viktig påvirkning

 

Den hyppigste påvirkningsfaktoren for både arter og naturtyper har vist seg å være arealpåvirkning, som for eksempel arealendringer og -beslag innen jordbruk og skogbruk. I tillegg utgjør klimatiske endringer også en stor trussel, særlig for fjellartene. Artene påvirkes i tillegg av menneskelige forstyrrelser og andre stedegne arter. For eksempel er elgen veldig glad i arter i rognslekta, og den sjeldne arten nordlandsasal kan regnes som lørdagsgodt for elgen. Naturtypene derimot, er mer utsatt for forurensing og fremmede arter.

Nordlandsasal med beiteskader etter elgNordlandsasal Sorbus neglecta smaker nydelig, synes elgen. Dette gjør den utsatt for beiting. Foto: Kristine Bakke Westergaard/NINA.

Kunnskapsmangel

 

En såkalt tiltakspakke har kun blitt anbefalt dersom det er mer enn 75% sannsynlig at den gir måloppnåelse. Kun 30% av artene har en anbefalt tiltakspakke. For de resterende har det blitt foreslått prosjekter som vil dekke kunnskapshull som gjør det mulig å foreslå tiltak.

-Det er i hovedsak manglende kunnskap som er grunnen til at ekspertene ikke har vært i stand til å anbefale tiltakspakker. Dette kan skyldes at ingen faktisk har sett den aktuelle arten på 100 år eller at man rett og slett vet for lite om effekten av tiltakene som foreslås, sier Kyrkjeeide.

For noen naturtyper og arter har ekspertene vurdert at det ikke er mulig å oppnå målet om ett trinn forbedring  på rødlista innen 2035. For naturtypene skyldes det at tapet av arealet allerede har vært så stort at det ikke kan reverseres innen 2035. For artene er det hovedsakelig klimaendring som er årsaken, noe som er vanskelig å motarbeide med konkrete tiltak rettet mot enkeltarter. I andre tilfeller er det artens spesielle levevilkår som spiller inn.

Soppen kullsoppsnylte tilhører rødlistekategorien sterkt truet, og er en av de artene som har fått mål om å beholde dagens rødlistestatus også i 2035. Forbedring på rødlista virker svært urealistisk for denne spesialiserte arten. Den vokser i et begrenset område langs kysten som parasitt på almekullsopp som igjen vokser på almetrær. Begge disse vertsartene står også på Norsk Rødliste. De foreslåtte tiltakene går blant annet ut på å bedre vilkårene for vertsplanten alm ved å bekjempe almesyke og beiting av hjort.

Sopp som vokser på en trestammeKullsoppsnylte Chlorostroma vestlandicum er parasitt på almekullsopp som vokser på almetrær. For å ta vare på kullsoppsnylte må man ta vare på vertsartene. Foto: Björn Nordén/NINA.

Overlapp mellom arter og naturtyper

 

Til sammen 20 av artene har sin naturlige forekomst i en av naturtypene som inngår i prosjektet. For 17 av disse betraktes naturtypen som kritisk eller viktig for opprettholdelse av arten. Flere av tiltakene foreslått for naturtypene og artene overlapper, men selv om tiltak rettet mot naturtypene er en viktig forutsetning for å sikre de truete artene knyttet til dem, må artsspesifikke tiltak også iverksettes.

Strandmurerbie Osmia maritima er en sterkt truet art og forekommer utelukkende i den truete naturtypen sanddynemark. Det finnes trolig ikke mer enn noen få hundre individer i hele Norge. Strandmurerbien er avhengig av uforstyrret og vegetasjonsfri sanddynemark for å lage ynglekammer til larvene sine, samtidig som den også trenger pollen fra spesifikke næringsplanter.

StrandmurerbieStrandmurerbie Osmia maritima er en truet art som er tilknyttet den truete naturtypen sanddynemark. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA

Naturen er livsgrunnlaget vårt. Ett stort mangfold av arter og gener gjør naturen bedre rustet til å tilpasse seg for eksempel klimaendringer, som høyere temperaturer.

 

Les rapporten: Tiltak for å ta vare på truet natur

 

Kontaktpersoner: Bård Pedersen og Magni Olsen Kyrkjeeide

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina