Nyhetsartikkel

Overvåking for å oppdage nye fremmede arter tidlig

Publisert 30.01.2019

Hvordan skal vi oppdage at en ny fremmed art dukker opp i landet? NINA har utarbeidet et forslag til et overvåkingssystem for tidlig oppdagelse av nye fremmede karplanter, insekter og edderkoppdyr

Å finne   kanadagullris (Solidago canadensis), en veletablert fremmed art, er en smal sak, men hvordan oppdage nye fremmede arter med få forekomster? Foto: Anders Often
Å finne kanadagullris (Solidago canadensis), en veletablert fremmed art, er en smal sak, men hvordan oppdage nye fremmede arter med få forekomster? Foto: Anders Often

Dersom vi hadde oppdaget de første brunskogsneglene som kom til Norge, hadde vi da kunnet utrydde dem helt og sluppet å plukke dem bort fra blomsterbedene våre? For nå er nok slaget tapt, brunskogsnegl er godt utbredt i Sør- og Midt-Norge. Utryddelse av fremmede arter er langt mer oppnåelig og kostnadseffektivt før de har oppnådd en stor utbredelse, altså mens de ennå er i tidlig etableringsfase.

Hva kan vi gjøre for å tidlig oppdage nye fremmede arter som ankommer Norge? Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i oppdrag fra Miljødirektoratet å utvikle et system for tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter på land. Det var da naturlig å tenke seg et overvåkingssystem med årlig kartlegging av fremmede arter. 

Årlig overvåkning i «hot-spots»

– Å finne fremmede arter i norsk natur er ingen utfordring, men å finne nye, fremmede arter i tidlig etableringsfase er derimot som å lete etter nåla i høystakken. Heldigvis kunne vi basere oss på en tidligere analyse av fremmede arters utbredelse i Norge, forteller NINA-forsker Rannveig Jacobsen.

NINA har tidligere utarbeidet en prediksjonsmodell for forekomst av fremmede karplanter i Norge, basert på registrerte funn i Artskart. Denne modellen viser at områder med høy befolkningstetthet og sørlige kyststrøk er «hot-spots» med høy sannsynlighet for forekomst av fremmede arter.

– Vi foreslår derfor å bruke denne modellen til å plassere ut overvåkingsruter i slike «hot-spots» for fremmede arter. For å øke antallet ruter som kartlegges foreslår vi at det blir lagt opp til et omløp der ulike ruter kartlegges hvert år med gjenbesøk av rutene først etter for eksempel tre eller seks år, forklarer Jacobsen.

Testet ulike kartleggingsmetodikker

Det er viktig å velge en passende kartleggingsmetodikk for overvåkingens formål. Men kostnadene vil ofte øke med en grundigere kartlegging, siden tidsbruken i felt eller for identifisering av innsamlet materiale øker. Prosjektet skulle forholde seg til tre alternative årlige budsjett; 1.5 millioner kroner, 3 mill. kr. eller 6 mill. kr. 

Forskerne utførte et lite pilotprosjekt der de fikk testet en enkel kartleggingsmetodikk i 15 ruter i Sørøst-Norge. Deretter utformet de tre alternative feltmetodikker for kartlegging basert på erfaringene fra pilotprosjektet.

– Den enkleste kartleggingsmetodikken anslo vi at også ville være den billigste, men til gjengjeld antok vi at sannsynligheten for å oppdage nye, fremmede arter dersom de var til stede i overvåkingsruta ville være høyere for de grundigere og dyrere kartleggingsmetodikkene. Samtidig vil man for et gitt årlig budsjett kunne kartlegge flere ruter med en billigere metodikk, påpeker Jacobsen.

Malaisefeller fanger effektivt små flygende, insekter. Malaisefellen på bildet (det lille teltet med hvitt tak) stod i Ekebergskråningen med utsyn til containerhavna på Sjursøya, med håp om å fange blindpassasjerer som hadde spredd seg derfra og ut i norsk natur. Foto: Rannveig M. Jacobsen

I rapporten er sannsynligheten for å oppdage en ny, fremmed art anslått for ulike kombinasjoner av kartleggingsmetodikk og antall overvåkingsruter. Den høyeste sannsynligheten for oppdagelse ble beregnet for et overvåkingssystem der man benyttet den mest omfattende (og dyreste) kartleggingsmetodikken i 50 ruter rundt Oslo, hvilket krevde et årlig budsjett på 6 millioner kroner.

– Men vi må understreke at det er mye usikkerhet knyttet til disse beregningene, og vi vil sterkt anbefale et større pilotprosjekt som kan gi bedre grunnlag for valg av kartleggingsmetodikk og overvåkingsruter før man starter med et fast, årlig oppsett, sier Jacobsen. 

Det ble funnet to nye, fremmede plantearter allerede i det lille pilotprosjektet; prydkattehale (Lythrum virgatum)   og amerikansk blåbær (Vaccinium corymbosum). I tillegg ble kastanjeminérmøll (Cameraria ohridella), som nylig er funnet i Norge, registrert for første gang i Buskerud.

Kastanjeminérmøll (Camararia ohridella) og prydkattehale (Lythrum virgatum) er to nye, fremmede plantearter som ble funnet i pilotprosjektet. Foto: Patrick Clement - CC BY 2.0 (til venstre) og Stefan Lefnaer - CC BY-SA 4.0 (til høyre).

– Et overvåkingssystem er et godt skritt på veien mot Norges mål om å hindre etablering av skadelige, fremmede organismer, som slås fast i Stortingsmelding 14 «Natur for livet», konkluderer Jacobsen.

Les rapporten: Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter 

Kontaktperson: Rannveig M. Jacobsen

   Motta nyhetsbrev fra nina