Nyhetsartikkel

Kina og India leder an i forgrønningen av jorda

Publisert 13.02.2019

Kinas utstrakte planting av trær og Indias intensiverte jordbruk er hovedårsakene til at jordas overflate er blitt betydelige grønnere siden tusenårsskiftet. Det viser en ny studie.

Kartet over kloden viser at Kina og India i stor grad bidrar til at jordas overflate er blitt betydelig grønnere siden tusenårsskiftet.
Kartet over kloden viser at Kina og India i stor grad bidrar til at jordas overflate er blitt betydelig grønnere siden tusenårsskiftet.

Hvert år blir et areal på omlag 5,5 millioner kvadratkilometer grønnere. Det vil si at plantenes bladverk totalt har økt med nesten 5 prosent siden tidlig på 2000-tallet (2,3 prosent per tiår). Hovedårsaken til at jorda blir grønnere er intensivert utnyttelse av landarealer i verdens to mest befolkede land, Kina og India.

– Resultatet er uventet. Deler av den samme forskningsgruppen kom fram til at 18 millioner kvadratkilometer landareal hadde blitt grønnere og frodigere fra 1982 til 2015, og at 70 prosent av denne vegetasjonsveksten skyldtes gjødsling i form av økte CO₂-konsentrasjoner i atmosfæren, sier seniorforsker Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

NINA med i internasjonalt team

Tømmervik er en del av et internasjonalt forskerteam ledet av Professor Ranga Myneni ved Boston Universitet. De har publisert artikkelen “China and India lead in greening of the World through land-use management” (Kina og India leder an i forgrønningen på jorda ved hjelp av aktiv arealbruk innenfor jord- og skogbruk) i den høyt rangerte journalen Nature Sustainability.

Den nye studien baserer seg på data fra NASAs MODIS-satellitter kombinert med data fra bakken. Den  fokuserer på hvilken rolle endret arealbruk har i det globale klimasystemet. Satellittobservasjoner av klodens areal siden år 2000 viser et økt bladverk og dekke av vegetasjon.

–  En tredel av denne økningen har skjedd i Kina og India. Disse landene rommer kun 9 prosent av jordas landområder som er dekket av grønne vekster. Dette antyder at endringer i arealbruk, i stedet for globale fenomener som gjødsling med karbondioksid eller klimaendringer, er den viktigste faktoren, sier Tømmervik.

Mer intensivt landbruk

Analysene viser et stadig mer intensivt landbruk i Kina og India, hvor målet er å skaffe føde til landenes økende befolkning. Samtidig driver Kina en ambisiøs planting av trær i det såkalte «Green Great Wall»-prosjektet, for å avbøte jorderosjon, luftforurensing og klimaendringer.

I India er det intensivert jordbruk som står bak mesteparten (80 prosent) av vegetasjonsveksten, mens  planting av trær er den dominerende faktor (42 prosent) i Kina. Matproduksjonen i disse landene har økt med 35-40 prosent siden 2000. En viktig årsak til at dette har vært mulig er omfattende bruk av gjødsel og grunnvann, noe som har gitt muligheten til flere høstinger hvert år innenfor ett og samme areal.

EU rangert som nummer tre

– Også EU viser en positiv utvikling i form av økt mengde bladverk siden år 2000, og EU-landene er i denne studien rangert som nummer tre etter Kina og India. For EU er hovedårsakene intensivert landbruk (55 prosent) og økt planting av trær (34 prosent). Land som Brasil, Argentina, Kongo og Indonesia viser derimot ingen eller bare en marginal økning i bladareal/dekke av vegetasjon. Store områder avskoges i disse landene hvert år, forteller Tømmervik.   

I Arktis og de boreale (øvrige nordlige) områdene er det det også økning i bladverk, men den er generelt mindre enn i de tempererte og tropiske sonene. Her er det en tendens til reduksjon i vegetasjonen (spesielt lynghei) som følge av tine-fryse-skader på lyng i de kystnære nordområdene, inkludert Svalbard og Nord-Norge, de senere år. I tillegg har Nordkalotten hatt store lauvmakkangrep som har redusert bjørkeskogen vesentlig etter årtusenskiftet. Disse stressfaktorene kan delvis være grunnen til den observerte reduksjonen i bladareal i deler av Skandinavia, som vises på det globale kartet.

Skalaen viser prosentvis reduksjon og økning i plantedekke ulike steder på jorda per tiår i perioden 2000 til 2017. Grafen under kartet viser prosentvis økning per tiår i ulke land.  

Kontaktperson: Hans Tømmervik

Les nyhetsmelding i Nature Sustainability

Les vitenskapelig artikkel i Nature Sustainability

Nature Sustaninability

Grafikk og tilleggsinformasjon

NASAS omtale av studien

Les mer om vegetasjonsutviklingen i de polare områder siden 1982

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema