Nyhetsartikkel

Må endre holdninger for å redde naturen på jorda

Publisert 06.05.2019

Vi ødelegger vårt eget livsgrunnlag som aldri før, og det vil kreve omfattende endringer av samfunnet å snu trenden. Det konkluderer det internasjonale Naturpanelet (IPBES) med i rapporten som ble publisert 6. mai.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.
Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Rapporten «IPBES Global assessment of biodiversity and ecosystem services» fra det internasjonale naturpanelet IPBES er en tilstandsrapport for naturen på jorda. Denne store og grundige sammenstillingen av kunnskap er utarbeidet av 400 av verdens ledende eksperter, deriblant seniorforsker Graciela Rusch i NINA.

– Menneskes livsgrunnlag er i fare. Den gode nyheten er at det er mulig å gjøre noe med det. Og det må gjøres nå!, sier Rusch.

Vi har endret naturen over hele kloden

Menneskelig aktivitet har allerede endret naturen betydelig over hele kloden, med alvorlige konsekvenser for 75 prosent av miljøet på land og 66 prosent av det marine miljøet. Over 85 prosent av verdens våtmarksområder er allerede tapt.

Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, og tapet av naturmangfold går stadig raskere. Én million av artene på jorda er utrydningstruet i dag. Dette inkluderer 40 prosent av alle amfibiearter, nesten en tredel av koraller og over en tredel av marine pattedyr.

Tar ut stadig mer av jordas ressurser

Endret bruk av arealer er det som påvirker naturen mest på land og i ferskvann. På land er det landbruk, hugst av skog og gruvedrift som har størst konsekvenser. I havet har utnyttelse av fisk og annen sjømat størst negativ påvirkning på naturmangfoldet. Klimaendringer, forurensning og invaderende fremmede arter gjør også stor skade på  naturmangfoldet på verdensbasis.  

Årlig utvinner vi omtrent 60 milliarder tonn av jordas ressurser. Det er nesten dobbelt så mye som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn da. Etterspørselen etter materielle goder, som mat, tømmer og tekstiler, øker i land med høy og middels inntekt, men varene blir ofte produsert i lavinntektsland. Naturen i fattige land bærer derfor den tyngste byrden av forbruket i rikere land.

Nødvendig med omfattende endringer i samfunnet

Dersom vi skal nå FNs bærekraftsmål om matsikkerhet, tilgang til rent vann, dekket energibehov, god helse og livskvalitet for alle, samtidig som vi håndterer klimaendringer og tar vare på naturen, vil det kreve drastiske endringer i samfunnet. 

Kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, må bygges inn i lover og forskrifter. Skadelige subsidier må fjernes, og vi må minimere materialutvinning og avfall, for å nevne noe. Det er dessuten nødvendig med en holdningsendring i synet på hva som er godt liv. Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må fjernes.

– Rapporten er historisk – den første i sitt slag. Nå må vi ha politisk og økonomisk mot til å endre både oss og samfunnet, sier Trine Hay Setsaas, rådgiver i NINA.

Hay Setsaas var rådgiver for den norske delegasjonen på et møte i Paris forrige uke, hvor innholdet i  rapportens sammendrag – «Summary for policy-makers» – ble diskutert av representanter for myndighetene i 130 land.

– Handler vi ikke, vil det være på samvittigheten vår i flere generasjoner fremover, konkluderer Hay Setsaas.

Les oppsummering av rapporten på norsk i dette faktaarket, utarbeidet av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.

   Motta nyhetsbrev fra nina