Nyhetsartikkel

Koronaeffekt: Renere luft redder liv

Publisert 05.05.2020

Nedstenging av samfunnet har gitt mindre luftforurensning verden rundt. Det sparer liv, og kan gi 1,6 millioner færre tilfeller av barneastma, viser fersk forskning.

Reduksjonen i luftforurensning har spart mange liv i Kina, ett av verdens mest forurensede land. Her fra byen Yantai. Bildelisens: Creative commons zero - CC0
Reduksjonen i luftforurensning har spart mange liv i Kina, ett av verdens mest forurensede land. Her fra byen Yantai. Bildelisens: Creative commons zero - CC0

De siste ukene har vi sett en kraftig reduksjon i fly- og veitrafikk, kraftproduksjon og industriaktivitet i verden som en følge av de mange tiltakene mot COVID-19. Det har ikke bare bremset spredningen av koronaviruset, men også ført til en kraftig reduksjon i luftforurensning. Et internasjonalt forskerteam med Zander Venter fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) i spissen har funnet at dette har gitt positive helseeffekter.

Ser tydelig effekt av to ukers nedstenging

Satellittdata og data fra et nettverk av over 10 000 målestasjoner for luftkvalitet viser en bemerkelsesverdig nedgang av NO2 (29%), ozon (11%) og svevestøv (9%) i løpet av de første to ukene etter nedstengingen. Luftforurensning, og da særlig svevestøv, kan forårsake hjerte- og lungesykdommer, og på den måten føre til tidlige dødsfall.

– Vi har beregnet at disse to ukene med nedgang i luftforurensning ga 7400 færre tidlige dødsfall, og førte til at vi unngikk 6600 tilfeller med barneastma i de 17 landene vi så på, forteller Venter.

I Kina og India, to land med både høy luftforurensning og stor befolkningstetthet, var reduksjonen i tidlige dødsfall henholdsvis 1400 og 5300 i løpet av disse to ukene.

Slik gjorde forskerne beregningene

For å koble nedgangen i luftforurensningen til tidlig død kalkulerte først forskerne eksponering for NO2, ozon og svevestøv i ulike land etter å ha hentet inn data fra målestasjoner for luftkvalitet fra disse landene. Deretter kalkulerte de daglig negativ effekt på tidlig død og astma for ved å hente data om effekten av eksponering fra epidemiologiske studier.

Kan hindre flere hundre tusen dødsfall

Dersom luftforurensning holder seg på samme nivå ut 2020, har forskerne beregnet at det kan forhindre 780 000 dødsfall og 1,6 millioner tilfeller av barneastma totalt. 

– Selv om langvarig nedstenging av samfunnet ikke er økonomisk bærekraftig, illustrerer disse funnene helsefordelene ved å redusere utslippene av forurensende partikler, sier Venter.

I Norge var endringene i luftforurensning liten, og forskerne fant derfor også liten helseeffekt av de første to ukene med nedstenging. Hvis forurensningen hadde blitt holdt på samme nivå resten av 2020, beregnet forskerne at vi kunne unngått 280 tidlige dødsfall og 420 tilfeller av barneastma i Norge.

Nye forskningsspørsmål i kjølvannet av COVID-19

I tillegg til at forurensende atferd har blitt redusert, har nedstengingen av samfunnet endret hvordan vi samhandler med naturen. Venter forteller at NINA-forskerne nå arbeider med nye forskningsspørsmål knyttet til dette, som de snart vil publisere resultatene fra. For eksempel om hvordan nordmenn har endret sine utendørsaktiviteter, og om dette har mentale og fysiske helsefordeler.


Kontaktperson: Zander Venter

Les mer: COVID-19 lockdowns cause global air pollution declines with implications for public health risk

Artikkelen er ikke fagfellevurdert, men er foreløpig publisert og kan leses i sin helhet.

 

   Motta nyhetsbrev fra nina