Nyhetsartikkel

Så effektive er tiltakene for fuglevennlig vindkraft

Publisert 14.08.2020

Med enkle grep kan vi gjøre vindturbiner mer fuglevennlige. Ferske forskningsartikler viser at tiltak som å; male rotorblader eller tårn, bruk av UV-lys og smart plassering av vindturbiner kan redusere risikoen for fuglekollisjoner betraktelig.

Foto: Roel May / NINA.
Foto: Roel May / NINA.

I takt med at flere og større vindparker ser dagens lys, kan vi forvente at antallet fugler som blir drept av vindturbiner vil øke. Dette kommer i tillegg til andre utfordringer, som tap og forringelse av naturområder.

"Heldigvis finnes det kostnadseffektive tiltak som kan tas i bruk for å redusere risikoen for at fugler skal kollidere med vindturbinene", forteller Roel May, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger har han undersøkt og dokumentert effekten av flere slike tiltak.

Økt kontrast gir redusert dødelighet

"I et av forsøkene våre i Smøla vindpark så vi at dødeligheten gikk ned med 70% etter at vi malte ett av de tre rotorbladene svarte. Øt kontrast gjør vindmøllene mer synlige for fugl, og de kan lettere styre unna", forteller May.

Tiltaket vil ha stor betydning for å redusere kollisjoner hos havørn, som er en art vi har spesielt ansvar for å ta vare på i Norge, samt for en rekke andre fuglearter.

";I dette tilfellet var det ressurskrevende å male rotorbladene, siden vindturbinene allerede var satt opp. Hvis dette gjøres før vindturbinene settes opp, vil både kostnaden og fugledødeligheten reduseres", påpeker May.

Svartmalt tårn halverer risikoen for lirype

At fugler kolliderer med rotorbladene er godt kjent. At fugler også kolliderer med turbintårnene, har derimot fått mindre oppmerksomhet. Det er også forsket mindre på hvordan dette kan unngås, men i vindparken på Smøla har NINA-forskere undersøkt effekten av å svartmale deler av turbintårnene.

"Vi malte den nederste delen på ti turbintårn svarte. Det halverte dødeligheten hos liryper sammenliknet med umalte vindturbiner i samme område", forteller NINA-forsker Bård Stokke.

Kan UV-lys skremme vekk fuglene?

Mange fugler kan se ultrafiolett lys, i motsetning til oss mennesker.

I en pilotstudie utenfor vindparken eksperimenterte May og kollegene med sterke lamper med henholdsvis ultrafiolett lys og fiolett lys for å se om disse kan holde fuglene unna det lyssatte område på nattestid. Området ble deretter overvåket med fugleradar fra skumring til morgengry.

"Fuglene var mindre aktive og fløy høyere over området når lysene var på enn på mørke netter. Ultrafiolett lys hadde best effekt, men fuglene fløy bare 7 meter høyere enn til vanlig, noe som ikke er mye gitt størrelsen på et rotorblad (40-50m)."

May understreker at selv om resultatene er lovende, er det fortsatt et stykke igjen fram til de har et funksjonelt design som er anvendbart på en vindturbin, med dokumentert virkning i felt.

Fugler tiltrekkes av oppdrift - detaljplassering av vindturbinene har mye å si

Vindparker kan også gjøres mer fuglevennlige ved å unngå å plassere vindmøllene akkurat der det er mest oppdrift. Større fugler som rovfugler tiltrekkes nemlig av oppadgående luftstrømmer for å sirkle eller seile. De kolliderer derfor oftere med vindturbiner som er plassert på slike steder, slik som skrenter med oppdriftsvinder (orografisk oppdrift) eller flatt terreng med mye oppadgående luftstrømmer grunnet stigende varmluft på varme dager (termisk oppdrift).

For å finne ut hvilke egenskaper ved landskapet som øker risikoen for kollisjoner, har Frank Hanssen i NINA utviklet et GIS-verktøy for å identifisere oppdriftsområder og beregne oppdriftshastigheter ut fra gratis tilgjengelige terrengmodeller, klimadata og fjernmålingsdata. Verktøyet, som er testet og verifisert i eksisterende vindparker i Spansk Gibraltar og på Hitra, gjør det mulig å avgjøre hvor i landskapet det er best å plassere vindturbiner for å minimere risikoen for fuglekollisjoner.

"Våre studier viser at oppdrift dannet av topografi er sterkere enn termisk oppdrift i Norge. I sørligere strøk (som f.eks. Spania) er termisk oppdrift som forventet mye sterkere. Verktøyet kan enkelt bidra til en mer fuglevennlig plassering av vindturbiner", sier Frank Hanssen.

Veien mot en mer bærekraftig framtid gjør at det vil være behov for vindkraft fremover. Et mål om lavest mulige miljøkostnader per kWh fra vindkraft tilsier at vindkraftutbygging generelt bør fokusere på større lokaliteter der det er gode vindforhold, tilstrekkelig infrastruktur og hvor konflikten med miljøhensyn er minimal. Dette krever at planlegging, etablering og drift av vindparker i større grad er kunnskapsbasert og anvender det såkalte tiltakshierarkiet fra planlegging til avvikling av vindparkene. Tiltakshierarkiet tilsier at man først skal unngå, deretter minimere og avbøte, så restaurere og eventuelt, som siste utvei, kompensere for negative påvirkninger. Regjeringen vil stille større krav til miljøutredninger i vurdering av konsesjoner fremover.

"Jeg tror at grundige for- og etterundersøkelser i forkant av utbygging samt å aktivt ta i bruk avbøtende tiltak vil kunne gjøre det mulig å unngå potensielt konfliktfylte områder og minimere de negative effektene i planområdene", sier Roel May. Nå bør både industrien og myndighetene ta ansvar og gjøre "naturlig vindkraft" til standarden i Norge.

Les også mer i disse forskningsartiklene:

Kontakt:
Roel May
Bård Stokke
Frank Hanssen

   Motta nyhetsbrev fra nina