Nyhetsartikkel

Sykling sliter på vått terreng

Publisert 06.11.2020

Mye sykling fører til mer slitasje på stier, spesielt i fuktig terreng. Bredden på stiene øker fordi folk styrer unna de fuktige og gjørmete partiene, viser ny studie.

Sykling på sti er en populær aktivitet. Foto: Marianne Evju , NINA
Sykling på sti er en populær aktivitet. Foto: Marianne Evju , NINA

Sykling i utmark er en populær friluftsaktivitet, og i friluftsmeldingen foreslår regjeringen å fjerne restriksjoner på sykling i en del verneområder. Derfor trenger forvaltningen mer kunnskap om hvor egnet stier er for sykling, og hvilke effekter sykling kan ha på naturen.

– Vi har sammenlignet hvordan syklister og gående sliter på terrenget langs stier, forteller forsker Marianne Evju i Norsk institutt for naturforskning (NINA). En vitenskapelig artikkel og rapporten Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Studien i felt ble gjort på totalt fire stier på Østlandet og Vestlandet, en sykkelsti og en gåsti i hver av landsdelene. Slitasje, i form av bredde og dybde på stien og hvor stor sone som ble påvirket av tråkk, ble registrert i flere omganger gjennom hele sommeren. Stiene ble bredere med økende bruk, men dybden på stiene økte nesten ikke.

Forventer mer slitasje av sykling

– Å ferdes utenom fuktige eller gjørmete partier av en sti er en viktig årsak til at stier blir bredere, og stiene utvidet seg i større grad der mange av brukerne var syklister. Resultatene våre antyder dermed at syklister er mer tilbøyelige til å unngå slike partier. Det kan også være at folk til fots oftere går utenom gjørmehull når det er mange syklister på stien. Feltstudien viser uansett at vi kan forvente at stiene slites mer dersom flere av de som bruker dem sykler, særlig i fuktig terreng, forteller Evju. 

– Både våre resultater og internasjonal litteratur viser at egenskaper ved naturen er avgjørende for hva slags slitasjeeffekt ferdsel har. Planlegging, tilrettelegging og ivaretakelse av stiene betyr derfor mye for å unngå slitasje og forringelse, og resultatene våre er nyttige for å vurdere behovet for tiltak, for eksempel stiforsterking, fortsetter forskeren.

Rekrutterte brukere til stiene

Forskerne kontaktet lokale turlag og sykkelmiljøer for å oppfordre til ferdsel på stiene sommeren 2019. Dette sikret at normal adferd, som å gå ved siden av hverandre på tur, ta snarveier eller omveier rundt bløte partier/gjørmehull, bremse hardt på sykkel og lignende ble fanget opp.

– Dette er viktig, ettersom kontrollerte studier der forsøkspersoner går eller sykler fram og tilbake på en sti, kan underestimere slitasjeeffekten av normal ferdsel, forklarer Evju.

Stiene ble godt brukt i 2019 – mellom 1 500 og 3 300 passeringer ble registrert. Andelen som syklet var høy på sykkelstiene (i snitt 47 %) og lav på gåstiene (13 %).

– Feltstudien gir oss derfor et godt grunnlag til å undersøke hvordan normal og økende ferdsel påvirker stier, og til å sammenligne effekten av ferdsel til fots og sykling, sier Evju.

Spurte brukerne om stisykling

866 personer svarte på en nettbasert undersøkelse om stisykling, som særlig fanget opp erfarne stisyklister. Brukerundersøkelsen viste også at syklistene foretrekker at stiene går i tørre områder i langt større grad enn i terreng med innslag av myr.

Sammen med andre studier viser undersøkelsen at el-syklister sykler fortere og lengre enn vanlige stisyklister. Flere stier blir dermed tilgjengelig med el-sykkel, men effekten av el-sykkel på vegetasjon og dyreliv sammenlignet med vanlig sykkel er ikke undersøkt vitenskapelig.

Analyserte stienes egnethet

Forskerne har også brukt geografisk informasjonssystem (GIS) for å analysere hvor egnet stier er for sykling, sett fra to perspektiver: Hvor følsom naturen er for slitasje, og trivsel og funksjon for stisyklister. Modellen er basert på fritt tilgjengelige, landsdekkende kartlag. De ble brukt for å beskrive vegetasjonens slitestyrke, og hvor utsatt stien er for erosjon.

Gjennom å kombinere slitestyrke og erosjonsfare kan stiene modelleres som lite, middels eller potensielt godt egnet for ferdsel. Å modellere en godt egnet sti fra syklistenes perspektiv er vanskelig, da syklistenes oppfatning av egnethet varierer med for eksempel erfaring. Modellen viser hvor tilgjengelige stiene er og hvor utfordrende de er å sykle på.

– Egnethetsmodellen kan fungere som en tidlig screening for å identifisere stier med særlig følsom vegetasjon og terreng, der vi kan forvente stor effekt av slitasje fra ferdsel. Modellen erstatter ikke lokal kunnskap om natur, naturverdier og brukere, men kan være et nyttig supplement i arbeidet med forvaltning av besøk i nasjonalparkene, sier Evju.

 

Råd om forvaltning av stier

  • Unngå å legge stier til områder med sensitiv vegetasjon eller arter
  • Unngå å legge stier rett opp skråninger, legg dem på langs
  • Unngå mange stier i samme område – legg om og legg ned stier slik at fragmenteringseffekter blir redusert. Det beste er å aktivt forvalte alle typer stier og tråkk
  • Forsterk stier som er særlig utsatt for slitasje
  • Modifiser stibredde ved å bruke steiner, kanting e.l., og sørg for dreneringskanaler.
  • Ha kunnskap om brukerne av området, og bruk den kunnskapen aktivt inn i forvaltningen av stiene
  • Gi brukerne informasjon om fornuftig bruk av stiene.

 

Stivettreglene

  1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
  2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
  3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
  4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
  5. Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
  6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
  7. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
  8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
  9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
  10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.

 

Les rapporten Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling. En feltstudie og en GIS-modell 

Les artikkelen Effects of mountain biking versus hiking on trails under different environmental conditions 

Kontakt: Marianne Evju 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina