Aktuelt

Restaurering er medisin for klima og natur

Publisert: 15. januar 2021
Tekst: Jørn J. Fremstad

Naturrestaurering er resepten doktor Dagmar Hagen foreskriver for å bekjempe klimaendringer og stoppe tapet av biologisk mangfold. Medisinlista får du på Naturrestaureringskonferansen 18. og 19. januar.

Restaurering er medisin for klima og natur

Restaurering kan aldri erstatte urørt natur, men å bevare den naturen som vi har igjen er ikke lenger nok. Vi må fikse det som er ødelagt, og derfor er 2021-2030 utpekt til FNs tiår for restaurering av natur.

– Trolig verdens mest undervurderte og underfinansierte løsning for å stoppe klimaendringer og bevare biologisk mangfold, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) om naturrestaurering.   

Doktor i naturrestaurering

Hun tok doktorgraden på naturrestaurering, som Norges første på dette feltet. Hagen er en av frontfigurene når NINA og Miljødirektoratet i samarbeid markerer oppstarten av tiåret med Naturrestaureringskonferansen. På grunn av korona arrangeres konferansen digitalt, og det er fritt fram for alle interesserte. 13. januar hadde over 700 personer fra mer enn 100 institusjoner allerede meldt seg på.

Tilhørerne får et bredt spekter av foredrag innenfor temaet; hele 26 stykker. Professor Bob Scholes, som er en av hovedforfatterne bak Naturpanelets rapport om tilstanden til verdens økosystemer, skal snakke om hvordan vi bør prioritere innsatsen i restaureringen av naturen internasjonalt. Vi skal også innom temaer som restaurering av byvassdrag, myra som karbonlager og arter og gener som puslespillbrikker i restaurering av natur. Og vi får høre hva ulike deler av offentlig sektor tenker om naturrestaurering. Her møter vi både energi, samferdsel, forsvar, landbruk og kommunal sektor.

Fra store spørsmål til konkrete utfordringer

– Det er helt unikt å samle så mange som arbeider med areal og natur fra alle mulige innfallsvinkler. Vi belyser de virkelig store spørsmålene, om å snu utviklingen med å ødelegge natur og i tillegg reparere det som allerede er ødelagt, men også de helt konkrete utfordringene – at det er mulig å reparere gamle synder i myr, vassdrag og fjell, forteller Hagen.

I Norge er nedbygging av areal den største trusselen mot biologisk mangfold. Bare 12 prosent av landarealet ligger mer enn 5 km fra tekniske inngrep som veger, kraftlinjer og bebyggelse. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, som flere myrtyper, strandenger og en rekke skogtyper. Men over hele verden gjennomføres enorme tiltak for å restaurere natur.

Kostbart og konfliktfylt

Å restaurere koster, og det er konfliktfylt når naturen igjen skal få ta større plass. Vi snakker om «Kampen om arealene». Restaurering omfatter svært ulike typer tiltak, og det er ulike oppfatninger og definisjoner innen feltet.

– Rett og slett er det et litt frynsete tema, og det gjør det ekstra utfordrende å samarbeide og kommunisere. Derfor er konferansen en helt unik mulighet til å kalibrere oss. Den mangfoldige forsamlinga skal sitte sammen i to dager og høre på de samme foredragene, og få presentert mulighetene, utfordringene og ambisjonene for tiåret, sier Hagen.

Alle løsningene skal ikke komme under denne konferansen, men deltakerne skal skaffe seg en felles plattform å jobbe ut fra. Det skaper et grunnlag for å diskutere, samarbeide og utvikle naturrestaurering i Norge.

Trolig blir det flere slike temakonferanser utover i FNs tiår for restaurering av natur.

Les mer Naturrestaureringskonferansen

Her følger du konferansen

Les mer om restaureringsøkologi

 

Kontakt: Dagmar Hagen

Astrid B. Skrindo

 

 

Skriv ut