Hvor viktig er pollinerende insekter for eple og pæreproduksjonen i Norge? Og hvilke arter besøker frukthagene?

Kommersiell frukt- og bærproduskjon er en viktig del av norsk hagebruk. Norsk produksjon står for 30% av verdien av frukt og grønnsaker som selges i Norge i dag. Målsetningen er at dette skal økes i årene som kommer. Produksjonen har imidlertid variert mye de siste ti årene, og det har vært problematisk å nå produksjonsmålene. Klimaendringene får skylden for mye av dette, og både epler og pærer er følsomme for selv små endringer i klimaet, spesielt her oppe i det kalde nord hvor vekstsesongen allerede er kort.

Pollinering og klimaendringer

Et av spørsmålene når det gjelder klima og fruktproduksjon, er hvor mye pollineringen påvirkes av klimaendringene. At frukttrærne blomstrer tidligere om våren er godt dokumentert, men om pollinatorene våkner tilsvarende tidlig fra vinterdvalen er mer usikkert. For å få til effektiv pollinering er det essensielt at pollinatorene er på jobb samtidig som frukttrærne blomstrer. Vekten og kvaliteten på frukten er direkte relatert til antall ganger fruktblomster blir besøkt av pollinatorer, og høyere utbytte oppnås når frukten pollineres fra flere genetisk ulike trær. 

Tradisjonelt har honningbien (Apis mellifera) vært ansett som den viktigste pollinerende arten for mange frukt- og bæravlinger, og det er vanlig praksis å sette ut bikuber for å øke pollineringen. En økende mengde forskning viser imidlertid at ville pollinatorer også spiller en viktig rolle. Studier har vist at mengden fruktsett reduseres mye mer ved reduksjon i blomsterbesøk fra ville pollinatorer enn ved lignende besøksreduksjoner i honningbier. Videre var mengden pollen som ble overført til blomstene av kommersielt dyrket frukt høyest i områder nær naturlige habitater for ville pollinatorer. 

I APPLECORe vil vi undersøke hvilke pollinerende insekter som finnes i frukthagene, og i hvor stor grad de faktisk besøker og pollinerer blomstene. I tillegg vil vi gjøre genetiske analyser for å se hvordan pollenet, og dermed genene, flyttes rundt i eplehagene, og hvordan graden av genflyt påvirker fruktkvaliteten. Vi vil også samle værdata og bruke klimamodeller for å prøve å si noe om hvordan fremtidens klima kan påvirke pollineringen og dermed fruktproduksjonen. 

Feltforsøkene gjøres i Lier og Hardanger, og består av en rekke ulike komponenter: 

• For å kartlegge biediversiteten bruker vi insektfeller som enten henges opp i trærne eller settes på bakken, både i frukthagene og i landskapet rundt. I tillegg samler vi insekter med håv. 
• For å observere bienes besøk i blomstene fester vi nett, eller små poser, rundt blomsterklaser i knopp. Dette for å sikre at ingen insekter har pollinert blomstene før vi gjør forsøkene. 
• For å se på genflyten trenger vi å samle inn epler fra utvalgte trær i hver av eplehagene i prosjektet. 
• I Lier vil det også bli satt ut hornmurerbier (Osmia bicornis) for å undersøke om disse kan være med på å øke pæreproduksjonen.