Tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi. En grønn økonomi betyr at økonomiske systemer og virkemidler bygger opp under grønne løsninger. Som en del av dette må finansnæringen ta hensyn til klima- og naturrisiko ved investeringer. 

Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noensinne, går utnyttelsen i økende grad på bekostning av naturens evne til å gi slike livsviktige bidrag i framtiden. I tillegg går denne utviklingen på bekostning av andre ikke-materielle bidrag fra naturen, som å opprettholde et levelig miljø, regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og å gi oss kunnskap til å utvikle medisiner. Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet. 85 prosent av verdens våtmarker er tapt. Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten. I dag er én million arter truet av utryddelse. Løsningene finnes, men vil kreve gjennomgripende samfunnsendringer. 

Det internasjonale vitenskapelige organet Naturpanelet sier at globale systemer for finans og økonomi må endres i en mer bærekraftig retning. Koronakrisen kan gi oss en unik mulighet til å skape mer gjennomgripende endringer i økonomien med en grønn profil som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig (Biodiversity conservation in a post-COVID-19 economy | Oryx | Cambridge Core). 

Miljøproblemer og tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi, sier en rapport som ble lagt fram på møtet i verdens økonomiske forum i januar 2021. En grønn økonomi innebærer at finansnæringen må ta mer hensyn til klima- og naturrisiko ved investeringer. Det er behov for en betydelig reform der det må iverksettes incentiver som hindrer finanssektoren i å skape klima- og naturskader. Hensynet til klima og natur må legges til grunn for alle investeringsbeslutninger. For å skape en bærekraftig økonomi, må verdens land ha naturregnskap. Da trengs det rammebetingelser som setter tydelige forventninger om bærekraft til eiere av næringsvirksomhet og finans. Det må tas hensyn til sosial rettferdighet, og rike land og foretak bør betale en større del av regningen for det grønne skiftet. På globalt nivå kreves gode internasjonale avtaler, med konkrete mål og muligheter til å sanksjonere hvis avtaler brytes. 

EU har utarbeidet et rammeverk for å kunne vurdere hva slags finansiell aktivitet som er grønn. Dette gir viktige metodiske rammer. Men arbeidet er bare så vidt begynt og må og skal videreutvikles. Dessuten må arbeidet konkretiseres for natur. Her kan forskningen bidra. Et godt kunnskapsgrunnlag om hvilke skader ulike typer virksomheter påfører miljøet, er nødvendig for å lykkes. NINA har bred kompetanse på metoder for å vurdere tilstand og utvikling for natur, indikatorer og naturregnskaper. 

Dette ønsker forskning, næringsliv og organisasjoner å samarbeide om å finne ut av. Storebrand, WWF og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har innledet et samarbeid som har som formål å sette dette temaet på dagsorden og om samarbeid om prosjekter om temaet.