Havvindparker

Klimaendringer regnes som en av de største truslene mot sjøfuglenes overlevelse (Dias et al. 2019). Paradoksalt nok er det slik at samtidig som utviklingen av havvindindustrien spiller en nøkkelrolle for å redusere klimagassutslipp, representerer havvindparker også en mulig ny stressfaktor i det marine miljøet. En av de største utfordringer for denne voksende industrien er risikoen for kollisjoner mellom fugl og vindturbiner (Largey et al. 2021, May et al. 2015, Perveen et al. 2014). Selv om andre fuglegrupper også oppholder seg i det marine miljøet (for eksempel under trekking), er sjøfuglene spesielt utsatt, da de hovedsakelig oppholder og livnærer seg i det marine miljøet.

I tillegg til risikoen for kollisjon, kan sjøfugl også bli indirekte påvirket av vindparker til havs, både gjennom unnvikelse fra og tiltrekning til området. Adferd knyttet til unnvikelse kan føre til en potensiell utestengelse fra viktige næringsområder og endringer i energiforbruk. Det motsatte kan også skje, da enkelte sjøfuglarter aktivt kan oppsøke havvindparker på grunn av økt mattilgang forårsaket av et redusert lokalt fiskepress og økt organisk vekst på turbinbaser. Turbinbaser kan også brukes som hvileområder for måker og skarv, som kan øke kollisjonsrisikoen ytterligere der områdene blir brukt som en del av aktivitetsområde til fuglene (Dierschke et al. 2016, Drewitt & Langston 2006, Furness et al. 2013, Peschko et al. 2021). Det er derfor et behov for å videre forstå påvirkning av havvindturbiner på sjøfugl, og i den forbindelse må fuglers adferd i vindparker til havs studeres grundig, blant annet for å få bedre kunnskap om den faktiske kollisjonsrisikoen for ulike fuglegrupper.

Plasseringen av havvindparker er avgjørende for å unngå konflikter og redusere risiko for både sjøfugl og migrerende fugl knyttet til anleggene. Fuglers respons på turbiner i havet har stor betydning for kollisjonsrisikoen samt for energiforbruk som skyldes unnvikelse fra området. Mer kunnskap trengs også for å kvantifisere mulig påvirkning på migrasjonsruter. Ved å innhente data og informasjon på fuglers atferd i ulike avstander fra vindparker, på micro-, meso- og macronivå, kan planlegging av en mer optimal plassering av vindparker muliggjøres.

Referanser

• Dias, M.P., Martin, R., Pearmain, E.J., Burfield, I.J., Small, C., Phillips, R.A., Yates, O., Lascelles, B., Borboroglu, P.G. & Croxall, J.P. 2019. Threats to seabirds: a global assessment. Biological Conservation 237: 525-537.
• Dierschke, V., Furness, R.W. & Garthe, S. 2016. Seabirds and offshore wind farms in European waters: Avoidance and attraction. Biological Conservation 202: 59-68.
• Drewitt, A.L. & Langston, R.H. 2006. Assessing the impacts of wind farms on birds. Ibis 148: 29-42.
• Eaton, M., Aebischer, N., Brown, A., Hearn, R., Lock, L., Musgrove, A., Noble, D., Stroud, D. & Gregory, R. 2015. Birds of Conservation Concern 4: the population status of birds in the UK, Channel Islands and Isle of Man. British Birds 108(12): 708-746.
• Furness, R.W., Wade, H.M. & Masden, E.A. 2013. Assessing vulnerability of marine bird populations to offshore wind farms. Journal of environmental management 119: 56-66.
• Largey, N., Cook, A.S., Thaxter, C.B., McCluskie, A., Stokke, B.G., Wilson, B. & Masden, E.A. 2021. Methods to quantify avian airspace use in relation to wind energy development. Ibis 163(3): 747-764.
• Martin, G.R. 2011. Understanding bird collisions with man‐made objects: a sensory ecology approach. Ibis 153(2): 239-254.
• May, R., Reitan, O., Bevanger, K., Lorentsen, S.-H. & Nygård, T. 2015. Mitigating wind-turbine induced avian mortality: sensory, aerodynamic and cognitive constraints and options. Renewable and Sustainable Energy Reviews 42: 170-181.
• May, R., Nygård, T., Falkdalen, U., Åström, J., Hamre, Ø. & Stokke, B.G. 2020. Paint it black: Efficacy of increased wind turbine rotor blade visibility to reduce avian fatalities. Ecology and evolution 10(16): 8927-8935.
• Perveen, R., Kishor, N. & Mohanty, S.R. 2014. Off-shore wind farm development: Present status and challenges. Renewable and Sustainable Energy Reviews 29: 780-792.
• Peschko, V., Mendel, B., Mercker, M., Dierschke, J. & Garthe, S. 2021. Northern gannets (Morus bassanus) are strongly affected by operating offshore wind farms during the breeding season. Journal of Environmental Management 279: 111509.

Petroleumsaktivitet

Petroleumsaktivitet kan påvirke sjøfugl på ulike måter, hvor akutte oljeutslipp fra oljeplattformer er den mest alvorlige. Andre måter er ved etterfølgende mindre lekkasjer fra produksjons-områder, utslipp av andre kjemikalier brukt i produksjonen eller kollisjons-risiko med plattformer (Christensen-Dalsgaard et al. 2008). Lys-forurensning er en stressor som det er blitt mer fokus på i nyere tid, og som vi ennå har lite kunnskap om effekten av. Fugler kan tiltrekkes av lys fra oljerigger eller brennende gass-flammer, noe som kan føre til bl.a. kollisjonsrisiko. Åtsel-spisende sjøfugl kan også beite på avfall fra plattformer, som kan være forurenset eller tilgriset av giftige kjemikalier eller olje.

Selv små mengder olje i fjærdrakten kan få dødelige konsekvenser 

Den alvorligste måten petroleumsaktivitet kan påvirke sjøfugl på er ved oljesøl på havoverflaten. Sjøfugler er svært sårbare for oljesøl, siden de tilbringer store deler av tiden sin på sjøen. Sannsynligheten for at de blir påvirket av et oljesøl er derfor stor, og påvirkningen skjer ved at de får olje i fjærdrakten ved direkte kontakt med oljen på sjøen. Selv små mengder olje i fjærdrakten kan få store og dødelige konsekvenser, ved at den klistrer sammen fjærene slik at de mister isolasjonsevnen. I tillegg risikerer tilsølte fugler forgiftning ved at de får olje i fordøyelses-systemet når de forsøker å fjerne den fra fjærdrakten. Hvor store konsekvenser et oljesøl kan ha for sjøfugl avhenger av når og hvor et utslipp skjer, da tettheten og arts-sammensetningen av sjøfugl varierer med tid på året og havområde (Anker-Nilssen 1987). Dykkende arter som for eksempel alkefugl, skarver og marine dykkender regnes som mest sårbare (Anker-Nilssen 1994)

Studier fra Nord-Atlanteren har vist at store mengder sjøfugl dør årlig pga. oljeforurensning (Camphuysen 1989, Wiese 2002, Wiese & Ryan 2003). Både pelagiske og kystnære sjøfuglarter kan være utsatt for oljesøl (Anker-Nilssen et al. 1988, Velando et al. 2005) avhengig av om oljesølet treffer ute på åpent hav eller om vind og strømforhold fører oljen inn mot kystnære områder. Det finnes flere eksempler på at uhellsutslipp av olje, enten fra offshore petroleumsvirksomhet eller fra oljetankere har hatt alvorlige konsekvenser på sjøfugl (se f.eks. Castege et al. 2007, Munilla et al. 2011), og selv små mengder olje kan ta ut store mengder sjøfugl (Anker-Nilssen et al. 1988, ICES 2005). Dette avhenger av hvilke områder eller tidsrom på året slike oljesøl inntreffer. Små mengder olje i områder med høy tetthet av sjøfugl har vist seg å føre til stor dødelighet, mens store oljesøl i områder med lav tetthet av sjøfugl kan ha mindre effekter på bestander (Goethe 1968, Camphuysen 1989, Burger 1993, Camphuysen 1998, ICES 2005). Eksempel som viser at selv små utslipp kan gi store effekter er utslipp fra det greske tankskipet Stylis i Skagerak i desember 1980. Utslippet var kun 600 tonn oljeblandet ballastvann, men førte til et av verdens største funn av antall døde sjøfugl (45 000; Anker-Nilssen & Røstad 1981). Den viktigste årsaken var at utslippet skjedde i et område med spesielt stor tetthet av overvintrende sjøfugl.

En av utfordringene med å måle effekter av oljesøl på sjøfugl har vært å estimere effekter på bestander gjennom for eksempel overlevelse og unge-produksjon. Steven Votier og kolleger (2004) viste imidlertid en dobling av dødeligheten hos voksne hekkefugler på øya Skomer i Storbritannia etter år med store oljesøl-hendelser fra skipsforlis, men kunne ikke observere bestandsendringer. De forklarte dette med økt rekruttering av ungfugler pga redusert konkurranse om hekkeplasser, noe som antageligvis førte til en kompensasjon i bestanden som følge av tapet av de voksne etablerte hekkefuglene. Dette er effekter som kan skjule hvor stor betydning stor dødelighet kan ha på sjøfugl, og som viser betydningen av å måle effektene på demografiske parametere som årlige variasjon i overlevelse og ungeproduksjon. Utfordringen ligger oftest i at man ikke vet bestandstilhørigheten til de fuglene som blir berørt. Modellering av effekter av akutte bestandsreduksjoner viser imidlertid at potensielle reduksjoner som følge av f.eks. oljesøl, kan gi alvorlige konsekvenser også på bestandsnivå (Reiertsen et al. 2019). Det påpekes likevel viktigheten av å modellere effektene gjennom demografisk modellering. Systad et al. (2018) anbefaler bruk av tidsserie-data på demografi og populasjonstrender (SEAPOP), sammen med utbredelses-data fra gls-studier (SEATRACK) i miljørisikoanalyser for petroleumssektoren. I MARCIS vil vi bygge på denne kunnskapen, sammen med de lange tidsserie datene fremskaffet gjennom SEAPOP og SEATRACK for å kunne gi bedre vurderings-grunnlag av bestanders sårbarhet i forhold til områder og tider på året.

Referanser

• Anker-Nilssen, T. 1987. Metoder til konsekvensanalyser olje/sjøfugl. - Viltrapport 44, 114 s
• Anker-Nilssen, T., Jones, P. & Røstad, O.W. 1988. Age, sex and origins of Auks (Alcidae) killed in the Skagerrak oiling incident of January 1981. Seabird 11: 28–46. 
• Anker-Nilssen, T. 1994. Identifikasjon og prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs norskekysten og på Svalbard. - NINA Oppdragsmelding 310, 18 s.
• Burger, A.E. 1993. Estimating the mortality of seabirds following oil spills: effects of spill volume. Marine Pollution Bulletin 26: 140–143.
• Camphuysen, C.J. 1989. Beached Bird Surveys in the Netherlands 1915–1988; Seabird Mortal[1]ity in the southern North Sea since the early days of Oil Pollution. Techn. Rapport Vo[1]gelbescherming 1, Werkgroep Noordzee, Amsterdam, 322 s.
• Camphuysen, C.J. 1998. Beached bird surveys indicate decline in chronic oil pollution in the North Sea. Marine Pollution Bulletin 36: 519–526.
• Castege, I., Lalanne, Y., Gouriou, V., Hemery, G., Girin, M., D’Amico, F., Mouchès, C., D’Elbee, J., Soulier, L., Pensu, J., Lafitte, D. & Pautrizel, F. 2007. Estimating actual seabirds mortality at sea and relationship with oil spills: lesson from the “Prestige” oilspill in Aquitaine (France). Arde[1]ola 54(2): 289–307.
• Christensen-Dalsgaard, S., Bustnes, J.O., Follestad, A., Systad, G.H., Eriksen, J.M., Lorentsen, S.-H. & Anker-Nilssen, T. 2008. Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grun[1]nlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NINA Rapport 338, 161 s
• Goethe, F. 1969. The effects of oil pollution on populations of marine and coastal birds. Hel[1]goländer Meeresuntersuchungen 17: 370–374.
• ICES. 2005. Report of the Working Group on Seabird Ecology (WGSE), 29 March – 1 April 2005, Texel, The Netherlands. ICES CM 2005/G:07, 49 s.
• Munilla, I., Arcos, J.M., Oro, D., Alvarez, D., Leyenda, P.M. & Velando, A. 2011. Mass mortality of seabirds in the aftermath of the Prestige oil spill. Ecosphere 2(7): 1–14.
• Reiertsen, T.K., Erikstad, K.E., Johansen, M.K., Sandvik, H., Anker-Nilssen, T., Barrett, R., Christensen-Dalsgaard, S., Lorentsen, S-H., Strøm, H. & Systad, G. 2019. Effects of acute pop[1]ulation declines in seabirds related to the Lofoten, Vesterålen and the Barents Sea. NINA Report 1547. Norwegian Institute for Nature Research.
• Systad, G.H.R., Bjørgesæter, A., Brude, O.W. & Skeie, G.M. 2018. Standardisering og tilrettelegging av sjøfugldata til bruk i konsekvens- og miljørisikoberegninger. NINA Rapport 1509.
• Velando, A., Alvarez, D., Mourino, J., Arcos, F. & Barros, A. 2005. Population trends and repro[1]ductive success of European Shag following the Prestige Oil spill in the Iberian Peninsula. Jour[1]nal of Ornithology 146: 116–120. 
• Votier, S.C., Birkhead, T.R., Oro, D., Trinder, M., Grantham, M.J., Clark, J.A., McCleery, R.H., Hatchwell, B.J., Recruitment and survival of immature seabirds in relation to oil-spills and climate variability. Journal of Animal Ecology 2008, 77, 974–983
• Wiese, F.K. 2002. Seabirds and Atlantic Canada’s Ship-Source Oil Pollution. World Wildlife Fund Canada, Toronto, Canada. 
• Wiese, F.K. & Ryan, P.C. 2003. The extent of chronic marine oil pollution in southeastern Newfoundland waters assessed through beached bird surveys 1984–1999. Marine Pollution Bulletin 46: 1090–1101

Fiskeri

Norge har noen av de rikeste fiskeområdene i verden, og fiskeri har alltid vært en sentral del av norsk næringsliv. I dag er Norge en av verdens største eksportører av fisk og sjømat (Johansen et al. 2019) og i 2020 var verdien av fangst fra det norske kommersielle fiskeriet ~22 milliarder NOK (www.fiskeridir.no). Den økonomiske verdien av fiskeriene anslås å øke i årene frem mot 2050, og samlede fangstvolumer anslås å holde seg stabile eller ha en økende trend (Olafsen et al. 2012). Det er derfor avgjørende å ta hensyn til fiskeri i marin arealplanlegging. 

Fiskeri kan føre til økt press på marine organismer, og hoved-årsaken til økt dødeligheten er tilfeldig bifangst i fiskeredskaper (Anderson et al. 2011, Zydelis et al. 2013) og endring i nærings-tilgang på grunn av konkurranse om ressursene (Gremillet et al. 2018). Fiskeri kan imidlertid også ha en positiv innvirkning på sjøfugl ved å gjøre byttedyr mer tilgjengelig når fiskeredskaper henter fisk til overflaten og når fisk sløyes på fiskefartøy (Furness 2003).

Bifangst

Tilfeldig bifangst i fiskeriene er en trussel for mange sjøfuglarter over hele kloden (Dias et al. 2019). Globalt blir anslagsvis 160 000–320 000 sjøfugl drept årlig som følge av bifangst i linefiske (Anderson et al. 2011) og anslagsvis 400 000 sjøfugl som bifangst i garnfiske, hvorav nesten 200 000 av disse ble tatt i det østlige Nord Atlanteren (Zydelis et al. 2013). Tilfeldig bifangst av sjøfugl i fiskeredskaper er rapportert i flere fiskerier i hele den nordatlantiske regionen (Zydelis et al. 2009, Fangel et al. 2015, Bærum et al. 2019, Christensen-Dalsgaard et al. 2019, Dunn and Steel, 2001; Merkel, 2011;). Bifangst oppstår når sjøfugl og fiskeaktivitet skjer i samme området, for eksempel når sjøfugl og fisk er ute etter høye konsentrasjoner av de samme byttedyr. I tillegg kan opportunistiske sjøfugl bli tiltrukket av fiskefartøyer, noe som øker risikoen for bifangst ytterlige. Hvilke sjøfuglarter som påvirkes av hvilke fiskemetoder er avhengig av fuglenes beitesøk-adferd. Garn er kjent for å fange en rekke arter, spesielt sjøfuglarter som dykker i jakten på byttedyr (f.eks. sjøender, alkefugler og skarv) (Christensen-Dalsgaard et al. 2019). Noen arter som beiter på havoverflaten, kan imidlertid også være utsatt for garnfiske (Bærum et al. 2019), men det er linefiske som utgjør den største risikoen for disse artene (f.eks. måker, havhest og havsule).

Konkurranse 

I tillegg til at fiskeri kan forårsake direkte dødelighet, kan fiskeri påvirke sjøfugler gjennom konkurranse ved å endre næringstilgangen. Sjøfugl befinner seg øverst i næringskjeden til marine økosystemer og er potensielle konkurrenter med kommersielle fiskerier (Montevecchi et al. 2019). Fiskerier er kjent for å endre marine økosystemer og konkurrere med sjøfugl (Pauly et al 1998), og således føre til storskala mangel på byttedyr for sjøfugl (Croxall et al. 2012). Enkelte sjøfuglarter fremstår som langt mer følsomme for konkurranse med fiskeri enn andre. For eksempel viser en nylig studie at fiskespisende arter og arter som leter etter mat på hav-overflaten er mest sårbare (Sydeman et al. 2021), spesielt på den nordlige halvkulen. Studier viser også at hekkesuksessen til sjøfugl som livnærer seg av pelagiske arter blir redusert på grunn av langvarig reduksjon i fisk som byttedyr (Cury et al. 2011). Mange sjøfuglarter har hatt store bestands økninger i det nordøstlige Atlanterhavet tidlig gjennom 1900-tallet (Mitchell et al. 2004). Dette kan skyldes at fiskeriene vokste og store endringer i hvordan fiskeriene ble utført i denne perioden (Montevecchi 2001).  Utviklingen av mer effektiv fiske-teknologi førte til et høyere fiskepress på de større fiskeartene, som dermed førte til mindre predasjon på små fiskearter og økt tilgjengelighet av byttedyr som sjøfugl foretrekker (Furness 1982). Mot slutten av forrige århundre førte imidlertid høsting av småfisk på industriell skala til direkte konkurranse med sjøfugl. Siden den gang er det observert regionale nedganger i mange sjøfuglbestander, der noen har blitt knyttet til fiskeri (Anker-Nilssen et al. 1997). Overfiske er en mulig årsak til populasjonskrasj av enkelte byttedyrarter og nedgangen i sjøfuglbestandene de siste 50 årene (Smith et al 2011). Fangst av fisk, som er byttedyr for sjøfugl, er spådd å øke i fremtiden (Sydeman et al. 2017), samtidig som sjøfuglenes årlige konsum av fisk avtar (Gremillet et al 2018). For sjøfugl kan konsekvensene av kommersielt fiske være alvorlige, og til tross for sjøfuglbestander i nedgang har konkurransen med fiskeri holdt seg relativt konstant (Grémillet et al. 2018). Det er imidlertid et sårt behov for ytterligere studier av hvordan fiskeri påvirker sjøfugl, og spesielt i forhold til hvor mye det bidrar til endringer i overlevelse, unge-produksjon og bestandstrender.

Fiskeri, kan også påvirke sjøfugl positivt ved å gjøre mattilgangen mer tilgjengelig for åtselspisende sjøfugl. Den industrielle utviklingen av fiskeriene førte til at sjøfuglene kunne bedre utnytte ekstra tilgang til mat i form av utkast av uønsket bifangst og fiskeslog (Garthe et al. 1996). Dette kan skje enten ved utkast av fiskeslo eller utkast av bifanget fisk fra fiskebåtene, eller ved at bentisk eller pelagisk fisk blir gjort tilgjengelig i havoverflaten pga fiskeri-aktiviteten. I de siste tiårene har det skjedd en reduksjon i utkasting av fiske-avfall fra fiskebåter i norske farvann. Denne reduksjonen i utkast av fiske-avfall kan ha en ufordelaktig bi-effekt, ved at åtsel-spisende sjøfugl blir tvunget til å finne alternative matkilder, som for eksempel predasjon på andre sjøfugl-arter. Dette kan gi til dels drastiske endringer i sjøfugl-samfunnene (Furness 2003).

Referanser

• Anderson, O. R. J., C. J. Small, J. P. Croxall, E. K. Dunn, B. J. Sullivan, O. Yates, and A. Black. 2011. Global seabird bycatch in longline fisheries. Endangered Species Research 14:91-106.
• Anker-Nilssen T, Barrett R, and Krasnov J (1997). Long-and short-term responses of seabirds in the Norwegian and Barents Seas to changes in stocks of prey fish. Forage fishes in marine ecosystems. Alaska sea grant college program report:683-698.
• Bærum, K. M., T. Anker-Nilssen, S. Christensen-Dalsgaard, K. Fangel, T. Williams, and J. H. Volstad. 2019. Spatial and temporal variations in seabird bycatch: Incidental bycatch in the Norwegian coastal gillnet-fishery. Plos One 14.
• Christensen-Dalsgaard, S., Anker-Nilssen, T., Crawford, R., Bond, A., Sigurdsson, G.M., Glemarec, G., Hansen, E.S., Kadin, M., Kindt-Larsen, L., Mallory, M., Merkel, F.R., Petersen, A., Provencher, J. and Bærum, K.M. 2019. What's the catch with lumpsuckers? A North Atlantic study of seabird bycatch in lumpsucker gillnet fisheries. Biological Conservation 240.
• Croxall JP, Butchart SH, Lascelles B, Stattersfield AJ, Sullivan B, Symes A, and Taylor P (2012). Seabird conservation status, threats and priority actions: a global assessment. Bird Conservation International 22:1-34.
• Cury PM, Boyd IL, Bonhommeau S, Anker-Nilssen T, Crawford RJ, Furness RW, Mills JA, Murphy EJ, Österblom H, and Paleczny M (2011). Global seabird response to forage fish depletion—one-third for the birds. Science 334:1703-1706.
• Dias, M.P., Martin, R., Pearmain, E.J., Burfield, I.J., Small, C., Yates, O., Phillips, R.A., Lascelles, B., Borboroglu, P.G. and Croxall, J. P. 2019. Threats to seabirds: A global assessment. Biological Conservation 237:525-537.
• Dunn, E. and Steel, C., 2001. The impact of longline fishing on seabirds in the north-east Atlantic: recommendations for reducing mortality, NOF Rapportserie Report no 5-2001. RSPB, The Norwegian Ornithological Society, Sandy, UK, Trondheim, Norway.
• Fangel, K., Aas, O., Volstad, J.H., Bærum, K.M., Christensen-Dalsgaard, S., Nedreaas, K., Overvik, M., Wold, L.C. and Anker-Nilssen, T. 2015. Assessing incidental bycatch of seabirds in Norwegian coastal commercial fisheries: Empirical and methodological lessons. Global Ecology and Conservation 4:127-136.
• Furness, R.W. 2003. Impacts of fisheries on seabird communities. Scientia Marina 67: 33-45
• Furness R (1982). Competition between fisheries and seabird communities. Adv Mar Biol 20:225-307. 
• Garthe S, Camphuysen K, and Furness RW (1996). Amounts of discards by commercial fisheries and their significance as food for seabirds in the North Sea. Mar Ecol Prog Ser 136:1-11. 
• Gjøsæter H, Bogstad B, and Tjelmeland S (2009). Ecosystem effects of the three capelin stock collapses in the Barents Sea. Mar Biol Res 5:40-53. 
• Grémillet D, Ponchon A, Paleczny M, Palomares M-LD, Karpouzi V, and Pauly D (2018). Persisting worldwide seabird-fishery competition despite seabird community decline. Curr Biol 28:4009-4013. e4002.
• Johansen, U., Bull-Berg, H., Vik, L.H., Stokka, A.M., Richardsen, R. and Winther, U. 2019. The Norwegian seafood industry – Importance for the national economy. Marine Policy 110: 103561. https://doi.org/10.1016/j.marpol.2019.103561
• Merkel, F.R. 2011. Gillnet Bycatch of Seabirds in Southwest Greenland, 2003‒2008. Technical Report No. 85. Pinngortitaleriffik, Greenland Institute of Natural Resources.
• Mitchell PI, Newton SF, Ratcliffe N, and Dunn TE (2004). Seabird populations of Britain and Ireland. T. & AD Poyser, London. 
• Montevecchi WA (2001). Interactions between fisheries and seabirds. CRC Press. 
• Montevecchi WA, Gerrow K, Buren AD, Davoren GK, Lewis KP, Montevecchi MW, and Regular PM (2019). Pursuit-diving seabird endures regime shift involving a three-decade decline in forage fish mass and abundance. Mar Ecol Prog Ser 627:171-178.
• Olafsen, T., Winther, U., Olsen, Y. and Skjermo, J. 2012. Value created from productive oceans in 2050. Report prepared by a working group appointed by the Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (DKNVS) and the Norwegian Academy of Technological Sciences (NTVA).
• Pauly, D., Christensen, V., Dalsgaard, J., Froese, R., and Torres, F., Jr. (1998). Fishing down marine food webs. Science 279, 860–863.
• Smith AD, Brown CJ, Bulman CM, Fulton EA, Johnson P, Kaplan IC, Lozano-Montes H, Mackinson S, Marzloff M, and Shannon LJ (2011). Impacts of fishing low–trophic level species on marine ecosystems. Science 333:1147-1150. 
• Sydeman WJ, Thompson SA, Anker-Nilssen T, Arimitsu M, Bennison A, Bertrand S, Boersch-Supan P, Boyd C, Bransome NC, and Crawford RJ (2017). Best practices for assessing forage fish fisheries-seabird resource competition. Fisheries Research 194:209-221. 
• Sydeman WJ, Schoeman DS, Thompson SA, Hoover BA, García-Reyes M, Daunt F, Agnew P, Anker-Nilssen T, Barbraud C, and Barrett R (2021). Hemispheric asymmetry in ocean change and the productivity of ecosystem sentinels. Science 372:980-983.
• Zydelis, R., Small, C. and French, G. 2013. The incidental catch of seabirds in gillnet fisheries: A global review. Biological Conservation 162:76-88.
• Zydelis, R., Wallace, B.P., Gilman, E.L. and Werner, T. B. 2009. Conservation of Marine Megafauna through Minimization of Fisheries Bycatch. Conservation Biology 23:608-616.

Klimaendringer

Sjøfugl er blant de mest truede fuglegruppene i verden, og klimaendringer regnes som en av de største truslene (Dias et al.   2019). Økende havtemperaturer fører til en mer stabil lagdeling av vannsøylen, noe som resulterer i mindre næringsstoffer i overflatevannet. Dette kan gi nedgang i produktivitet og endringer i næringskjeder, noe som igjen vil medføre lavere byttedyrtilgjengelighet og således kunne påvirke dyr som er plassert høyt i næringskjeden, som sjøfugl (Schell, 2000; Hirons et al., 2001; Carroll 2015). Økende havtemperatur kan også føre til endringer i utbredelsen av arter, der plankton og fiskearter fra mer tempererte soner beveger seg mot polene. I Barentshavet og Europeisk Arktis, som er et av de områdene hvor oppvarmingen går raskest, kan vi allerede se markante endringer i næringskjeden, en såkalt «borealisering», ved at mer sørlige marine arter etablerer seg, i det arktiske økosystemet. For sjøfugl som er tilpasset spesifikke byttedyr, klarer arter med videre geografisk utbredelse seg bedre sammenlignet med typiske høyarktiske arter (Descamps & Strøm 2021). Disse prosessene kan forverres ytterligere som følge av reduksjon i utbredelse av havis og økende temperaturer i de polare økosystemene (Descamps & Ramírez 2021). 

Klimaendringer påvirker reproduksjon 

Temperatur er også en viktig faktor for fenologi, det vil si tidspunktet for sesongbaserte prosesser som reproduksjon, plantespiring, og fugletrekk. Over hele kloden, i marine systemer så vel som hos landlevende arter, er det en generell trend at reproduksjonen skjer tidligere, noe som skyldes global oppvarming (Parmesan & Yohe 2003, Parmesan 2007, Poloczanska et al. 2013). En tilstrekkelig evne til tilpasning til klimaendring- og miljø-variasjon er spesielt viktig i polare og subpolare områder, hvor tidsvinduet der klimatiske forhold er egnet for reproduksjon er svært kort og sterkt knyttet til årstidens gunstige betingelser når det gjelder temperatur og lys (Wiegolaski & Inouye 2013). Likevel ser det ut som at arter reagerer med ulik hastighet på oppvarmingstrenden, og man kan se stadig flere misforhold i timing mellom arter (f.eks. i rovdyr-byttedyr-forhold), spesielt på høye breddegrader (Wiegolaski & Inouye 2013). Generelt kan byttedyr på et lavere trofisk nivå fremskynde sin reproduksjon i større grad enn sine predatorer. Dette fører til et misforhold i timingen mellom sjøfuglenes reproduksjon og økt behov for næring og tilgjengelighet av byttedyr (se f.eks. Hipfner 2008, Shultz et al. 2009). Nyere analyser har også fremhevet den begrensede evnen fugler, inkludert sjøfugl, har til å tilpasse sin fenologi til effektene av klimaendringene (Keogan et al. 2018; Radchuk et al. 2019). Det har imidlertid blitt vist at tidligere hekking pga en tidligere vår kan linkes til for eksempel sjøfuglenes beite-adferd, dvs om de er overflate-beitere eller dykkere. I en global studie av både overflate-beitende og dykkende sjøfugl viste det seg at overflate-beitende sjøfugl gikk til hekking tidligere, mens dykkende sjøfugl gikk til hekking på samme tid hvert år (Descamps et al. 2019).

Stigende havnivå

Økende temperaturer fører også til et stigende havnivå – både gjennom termisk ekspansjon og ved smelting av isbreer på land. Dette kan bli problematisk for sjøfuglkolonier lokalisert på lavtliggende øyer i noen regioner (Reynolds et al. 2015). Effektene av klimaendringer på sjøfugl er imidlertid komplekse og ikke begrenset til effekter av temperatur alene. Som følge av klimaendringer endrer også vindmønstrene seg, der vestavindsbelter som befinner seg i de boreale sonene beveger seg mot polene. Dette kan påvirke energiforbruk i forbindelse med sesongmessige forflytninger (Weimerskirch et al. 2012), og migrasjon (Nourani et al. 2017) hos henholdsvis både sjøfugl og trekkfugl.

Havforsuring

Klimaendringer fører også til en forsuring av havet på grunn av oppløst CO2, som kan påvirke næringskjedene ytterligere. Mange marine organismer har kalkholdige skjell eller skjeletter som blir svekket som følge av stigende CO2-nivåer, noe som fører til endringer i marine samfunn og næringskjeder (Kroeker et al. 2013; Riebesell et al. 2018). Vingesnegl, Limacina helicina, er en frittlevende pelagisk hav-snegl som er kjent å lide på grunn av havforsuring (Lischka et al 2011). Krykkje viser seg å beite på vingesnegler, som er svært fettrike, om vinteren (Karnovsky et al 2008), og voksen-overlevelsen til krykkje påvirkes av mengden vingesnegler tilgjengelig når krykkja overvintrer i Labradorsjøen/Grand Banks området (Reiertsen et al 2014). Havforsuring kan derfor indirekte påvirke sjøfugl gjennom dietten. 

Ekstremvær

Klimaendringene øker også risikoen for ekstremvær, som hetebølger og stormer, da prognoser tilsier regionale økninger av disse. Mens endringer i mattilgang og økte kostnader i forbindelse med forflytning og fugletrekk, kan føre til indirekte effekter, ved f.eks. redusert hekkesuksess, kan ekstreme værhendelser som vinterstormer potensielt øke dødeligheten hos voksne fugler (Reiertsen et al. 2021; Clairbaux et al. 2021). Lenge-levende arter, som sjøfugl, er mer sensitive til endringer i voksen-overlevelse enn endringer i ungeproduksjon i forhold til bestandsendringer, og faktorer som gir økt dødelighet av voksne fugler vil derfor være mer kritisk for bestandsutviklingen enn forhold som påvirker hekkesuksessen. Likevel kan mange etterfølgende år med hekkesvikt bidra og forsterke negative bestandsutvikling. Studier av hvilke forhold som påvirker sjøfugl utenom hekkesesongen er derfor viktig, i tillegg til årsaks-studier i hekkesesongen. 

Referanser

• Carroll, M.J., Butler, A., Owen, E., Ewing, S.R., Cole, T., Green, J.A., Soanes, L.M., Arnould, J.P.Y., Newton, S.F., Baer, J., Daunt, F., Wanless, S., Newell, M.A., Robertson, G.S., Mavor, R.A. & Bolton, M. (2015) Effects of sea temperature and stratification changes on seabird breeding success. Climate Research, 66, 75-89.  
• Clairbaux, M., Mathewson, P., Porter, W., Fort, J., Strøm, H., Moe, B., Fauchald, P., Descamps, S., Helgason, H., Bråthen, V.S., Merkel, B., Anker-Nilssen, T., Bringsvor, I.S., Chastel, O., Christensen-Dalsgaard, S., Danielsen, J., Daunt, F., Dehnhard, N., Erikstad, K.E., Ezhov, A., Gavrilo, M., Krasnov, Y., Langset, M., Lorentsen, S.-H., Newell, M., Olsen, B., Reiertsen, T.K., Systad, G., Thórarinsson, T.L., Baran, M., Diamond, T., Fayet, A.L., Fitzsimmons, M.G., Frederiksen, M., Gilchrist, H.G., Guilford, T., Huffeldt, N.P., Jessopp, M., Johansen, K.L., Kouwenberg, A.L., Linnebjerg, J.F., Major, H.L., McFarlane Tranquilla, L., Mallory, M., Merkel, F.R., Montevecchi, W., Mosbech, A., Petersen, A. & Grémillet, D. (2021) North Atlantic winter cyclones starve seabirds. Current Biology 31: R1040-R1042  
• Descamps S, Ramírez F, Benjaminsen S, Anker.Nilssen, T, Barrett, RT., Burr, Z., Christensen Dalsgaard, S., Erikstad, KE., Irons, DB., Lorentsen, S-H., Mallory, ML., Robertson. GJ., Reiertsen, TK., Strøm, H., Varpe, Ø., Lavergne, S. Diverging phenological responses of Arctic seabirds to an earlier spring. Glob Change Biol. 2019;25:4081–4091. https://doi.org/10.1111/gcb.14780
• Descamps, S. & Ramírez, F. (2021) Species and spatial variation in the effects of sea ice on Arctic seabird populations. Diversity and Distributions, 27, 2204– 2217. 
• Descamps, S. & Strøm, H. (2021) As the Arctic becomes boreal: ongoing shifts in a high-Arctic seabird community. Ecology, 102, e03485. 
• Dias, M.P., Martin, R., Pearmain, E.J., Burfield, I.J., Small, C., Phillips, R.A., Yates, O., Lascelles, B., Borboroglu, P.G. & Croxall, J.P. 2019. Threats to seabirds: a global assessment. Biological Conservation 237: 525-537. 
• Hipfner, J.M. (2008) Matches and mismatches: ocean climate, prey phenology and breeding success in a zooplanktivorous seabird. Marine Ecology Progress Series, 368, 295-304. 
• Hirons, A.C., Schell, D.M. & Finney, B.P. (2001) Temporal records of delta C-13 and delta N-15 in North Pacific pinnipeds: inferences regarding environmental change and diet. Oecologia, 129, 591-601.  
• Karnovsky NJ, Hobson KA, Iverson S, Hunt GL Jr (2008) Seasonal changes in diets of seabirds in the North Water Polynya: a multiple-indicator approach. Mar Ecol Prog Ser 357: 291−299
• Keogan, K., Daunt, F., Wanless, S., Phillips, R.A., Walling, C.A., Agnew, P., Ainley, D.G., Anker-Nilssen, T., Ballard, G., Barrett, R.T., Barton, K.J., Bech, C., Becker, P., Berglund, P.-A., Bollache, L., Bond, A.L., Bouwhuis, S., Bradley, R.W., Burr, Z.M., Camphuysen, K., Catry, P., Chiaradia, A., Christensen-Dalsgaard, S., Cuthbert, R., Dehnhard, N., Descamps, S., Diamond, T., Divoky, G., Drummond, H., Dugger, K.M., Dunn, M.J., Emmerson, L., Erikstad, K.E., Fort, J., Fraser, W., Genovart, M., Gilg, O., González-Solís, J., Granadeiro, J.P., Grémillet, D., Hansen, J., Hanssen, S.A., Harris, M., Hedd, A., Hinke, J., Igual, J.M., Jahncke, J., Jones, I., Kappes, P.J., Lang, J., Langset, M., Lescroël, A., Lorentsen, S.-H., Lyver, P.O.B., Mallory, M., Moe, B., Montevecchi, W.A., Monticelli, D., Mostello, C., Newell, M., Nicholson, L., Nisbet, I., Olsson, O., Oro, D., Pattison, V., Poisbleau, M., Pyk, T., Quintana, F., Ramos, J.A., Ramos, R., Reiertsen, T.K., Rodríguez, C., Ryan, P., Sanz-Aguilar, A., Schmidt, N.M., Shannon, P., Sittler, B., Southwell, C., Surman, C., Svagelj, W.S., Trivelpiece, W., Warzybok, P., Watanuki, Y., Weimerskirch, H., Wilson, P.R., Wood, A.G., Phillimore, A.B. & Lewis, S. (2018) Global phenological insensitivity to shifting ocean temperatures among seabirds. Nature Climate Change 8, 313. 
• Kroeker, K., Micheli, F. & Gambi, M. Ocean acidification causes ecosystem shifts via altered competitive interactions. Nature Climate Change 3, 156–159 (2013). 
• Lischka S, Buedenbender J, Boxhammer T, Riebesell U (2011) Impact of ocean acidification and elevated temperatures on early juveniles of the polar shelled pteropod Limacina helicina:mortality, shell degradation, and shell growth. Biogeosci Discuss 7: 8177−8214
• Reiertsen, T.K., Erikstad, K.E., Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Boulinuer, T., Frederiksen, M., Johns, D., Moe, B., Ponchon, A., Skern-Mauritzen, M., Sandvik, H. and Yoccoz, N.G. 2014. Prey density in nonbreeding areas affects adult survival of Black-legged Kittiwakes Rissa tridactyla breeding in the southern Barents Sea. Mar Ecol Prog Series 509: 289–302.doi: 10.3354/meps10825
• Reynolds, M.H., Courtot, K.N., Berkowitz, P., Storlazzi, C.D., Moore J. & Flint, E. (2015) Will the Effects of Sea-Level Rise Create Ecological Traps for Pacific Island Seabirds? PLOS ONE 10: e0136773. 
• Riebesell, U., Aberle-Malzahn, N., Achterberg, E.P., Algueró-Muñiz, M., Alvarez-Fernandez, S. Arístegui, J., Bach, L.T., Boersma, M., Boxhammer, T., Guan, W., Haunost, M., Horn, H.G., Löscher, C.R., Ludwig, A., Spisla, C., Sswat, M., Stange, P. & Taucher, J. (2018) Toxic algal bloom induced by ocean acidification disrupts the pelagic food web. Nature Climate Change 8: 1082–1086  
• Parmesan, C. (2007) Influences of species, latitudes and methodologies on estimates of phenological response to global warming. Global Change Biology 13: 1860-1872. 
• Parmesan, C. & Yohe, G. (2003) A globally coherent fingerprint of climate change impacts across natural systems. Nature 421: 37-42. 
• Poloczanska, E.S., Brown, C.J., Sydeman, W.J., Kiessling, W., Schoeman, D.S., Moore, P.J., Brander, K., Bruno, J.F., Buckley, L.B., Burrows, M.T., Duarte, C.M., Halpern, B.S., Holding, J., Kappel, C.V., O'Connor, M.I., Pandolfi, J.M., Parmesan, C., Schwing, F., Thompson, S.A. & Richardson, A.J. (2013) Global imprint of climate change on marine life. Nature Climate Change 3: 919-925. 
• Radchuk, V., Reed, T., Teplitsky, C., van de Pol, M., Charmantier, A., Hassall, C., Adamík, P., Adriaensen, F., Ahola, M.P., Arcese, P., Miguel Avilés, J., Balbontin, J., Berg, K.S., Borras, A., Burthe, S., Clobert, J., Dehnhard, N., de Lope, F., Dhondt, A.A., Dingemanse, N.J., Doi, H., Eeva, T., Fickel, J., Filella, I., Fossøy, F., Goodenough, A.E., Hall, S.J.G., Hansson, B., Harris, M., Hasselquist, D., Hickler, T., Joshi, J., Kharouba, H., Martínez, J.G., Mihoub, J.-B., Mills, J.A., Molina-Morales, M., Moksnes, A., Ozgul, A., Parejo, D., Pilard, P., Poisbleau, M., Rousset, F., Rödel, M.-O., Scott, D., Senar, J.C., Stefanescu, C., Stokke, B.G., Kusano, T., Tarka, M., Tarwater, C.E., Thonicke, K., Thorley, J., Wilting, A., Tryjanowski, P., Merilä, J., Sheldon, B.C., Pape Møller, A., Matthysen, E., Janzen, F., Dobson, F.S., Visser, M.E., Beissinger, S.R., Courtiol, A. & Kramer-Schadt, S. (2019) Adaptive responses of animals to climate change are most likely insufficient. Nature Communications 10: 3109. 
• Reiertsen, T.K., Layton-Matthews, K., Erikstad, K.E., Hodges, K., Ballesteros, M., Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Benjaminsen, S., Bogdanova, M., Christensen-Dalsgaard, S., Daunt, F., Dehnhard, N., Harris, M.P., Langset, M., Lorentsen, S.H., Newell, M., Bråthen, V.S., Støyle-Bringsvor, I., Systad, G.H. & Wanless, S. (2021) Inter-population synchrony in adult survival and effects of climate and extreme weather in non-breeding areas of Atlantic puffins. Marine Ecology Progress Series 676: 219-231. 
• Schell, D.M. (2000) Declining carrying capacity in the Bering Sea: isotopic evidence from whale baleen. Limnology and Oceanography 45: 459-462. 
• Shultz, M.T., Piatt, J.F., Harding, A.M.A., Kettle, A.B. & van Pelt, T.I. (2009) Timing of breeding and reproductive performance in murres and kittiwakes reflect mismatched seasonal prey dynamics. Marine Ecology Progress Series 393: 247-258. 
• Weimerskirch, H., Louzao, M., de Grissac, S. & Delord, K. (2012) Changes in wind pattern alter albatross distribution and life-history traits. Science 335: 211-214. 
• Wiegolaski, F.E. & Inouye, D.W. (2013) Phenology at high latitudes. Phenology: an intregrative environmental science (ed. M.D. Schwartz), pp. 225-247. Springer, Doordrecht, The Netherlands. 

Kommersiell og industriell skipstrafikk 

Skipstrafikk er en av de menneskeskapte stressfaktorene som bidrar mest til globale kumulative påvirkninger på marine økosystemer (Halpern et al. 2015). Skipstrafikken har økt betydelig siden midten av 1950-tallet, og trenden synes å ha akselerert de siste to tiårene (Tournadre 2014, Kaplan og Solomon 2016). Dette skjer på global skala, både langs kysten og på havet, så vel som i polare områder hvor sjøisens tilbaketrekning som følge av klimaendringer skaper muligheter for nye skipsruter (Dawson et al. 2018, Gunnarsson 2021). Kort- og langsiktige framskrivninger tyder på at global skipstrafikk vil fortsette å øke i tiårene som kommer (Sardain et al. 2019), og det er derfor avgjørende å ta hensyn til denne stressfaktoren i marin arealplanlegging.  

Skipstrafikk medfører flere belastninger på organismer i marine økosystemer, for eksempel ved direkte forstyrrelser (Schwemmer et al. 2011), undervannsstøy (Celi et al. 2016), kjemisk- og lysforurensning (Merkel og Johansen 2011), marin forsøpling (Grøsvik. et al. 2018), og introduksjon av fremmede arter (Ware et al. 2016). Mens enkelte belastninger (f.eks. utslipp av svovel- og nitrogenoksider) har blitt kvantifisert til en viss grad (Jonson et al. 2020), er andre belastninger (f.eks. virkningene av utslipp av avløpsvann og støy, eller direkte forstyrrelser forårsaket av skip i bevegelse) hittil ikke like godt forstått (Jägerbrand et al. 2019). Det er lite tilgjengelige data på skipstrafikkens belastning spesifikt knyttet til sjøfugl. Det finnes likevel bevis på at skipstrafikk påvirker noen arter direkte (Dehnhard et al. 2019, Fliessbach et al. 2019) og at lysforurensing fører til en økning i kollisjoner mellom skip og fugl (Merkel and Johansen 2011). Det er også sannsynlig at andre belastninger, slik som støy og kjemisk forurensing, har negative effekter på fuglelivet, selv om det ikke per nå finnes dokumentasjon på dette, så vidt vi kjenner til.  

Referanser 

• Celi, M., F. Filiciotto, G. Maricchiolo, L. Genovese, E. M. Quinci, V. Maccarrone, S. Mazzola, M. Vazzana, and G. Buscaino. 2016. Vessel noise pollution as a human threat to fish: assessment of the stress response in gilthead sea bream (Sparus aurata, Linnaeus 1758). Fish Physiology and Biochemistry 42:631-641. 
• Dawson, J., L. Pizzolato, S. E. L. Howell, L. Copland, and M. E. Johnston. 2018. Temporal and Spatial Patterns of Ship Traffic in the Canadian Arctic from 1990 to 2015. Arctic 71:15-26. 
• Dehnhard, N., J. Skei, S. Christensen-Dalsgaard, R. May, D. Halley, T. H. Ringsby, and S.-H. Lorentsen. 2019. Boat disturbance effects on moulting common eiders Somateria mollissima. Marine Biology 167:12. 
• Fliessbach, K. L., K. Borkenhagen, N. Guse, N. Markones, P. Schwemmer, and S. Garthe. 2019. A Ship Traffic Disturbance Vulnerability Index for Northwest European Seabirds as a Tool for Marine Spatial Planning. Frontiers in Marine Science 6. 
• Grøsvik, B. E., T. Prokhorova, E. Eriksen, P. Krivosheya, P. A. Horneland, and D. Prozorkevich. 2018. Assessment of Marine Litter in the Barents Sea, a Part of the Joint Norwegian–Russian Ecosystem Survey.  5. 
• Gunnarsson, B. 2021. Recent ship traffic and developing shipping trends on the Northern Sea Route—Policy implications for future arctic shipping. Marine Policy 124:104369. 
• Halpern, B. S., M. Frazier, J. Potapenko, K. S. Casey, K. Koenig, C. Longo, J. S. Lowndes, R. C. Rockwood, E. R. Selig, K. A. Selkoe, and S. Walbridge. 2015. Spatial and temporal changes in cumulative human impacts on the world’s ocean. Nature Communications 6:7615. 
• Jonson, J. E., M. Gauss, M. Schulz, J. P. Jalkanen, and H. Fagerli. 2020. Effects of global ship emissions on European air pollution levels. Atmos. Chem. Phys. 20:11399-11422. 
• Jägerbrand, A. K., A. Brutemark, J. Barthel Svedén, and I.-M. Gren. 2019. A review on the environmental impacts of shipping on aquatic and nearshore ecosystems. Science of the Total Environment 695:133637. 
• Kaplan, M. B., and S. Solomon. 2016. A coming boom in commercial shipping? The potential for rapid growth of noise from commercial ships by 2030. Marine Policy 73:119-121. 
• Merkel, F. R., and K. L. Johansen. 2011. Light-induced bird strikes on vessels in Southwest Greenland. Marine Pollution Bulletin 62:2330-2336. 
• Sardain, A., E. Sardain, and B. Leung. 2019. Global forecasts of shipping traffic and biological invasions to 2050. Nature Sustainability 2:274-282. 
• Schwemmer, P., B. Mendel, N. Sonntag, V. Dierschke, and S. Garthe. 2011. Effects of ship traffic on seabirds in offshore waters: implications for marine conservation and spatial planning. Ecological Applications 21:1851-1860. 
• Tournadre, J. 2014. Anthropogenic pressure on the open ocean: The growth of ship traffic revealed by altimeter data analysis. Geophysical Research Letters 41:7924-7932. 
• Ware, C., J. Berge, A. Jelmert, S. M. Olsen, L. Pellissier, M. Wisz, D. Kriticos, G. Semenov, S. Kwaśniewski, and I. G. Alsos. 2016. Biological introduction risks from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53:340-349. 

Havbasert oppdrettsanlegg    

Havbasert oppdrettsanlegg er en ny industri som har potensiale til å overlappe med sjøfuglers næringssøk-områder og forårsake konflikter i areal-bruk. Foreløpig er havbasert oppdrett i startgropen og teknologien under utvikling. Svært få installasjoner er derfor foreløpig på plass i dag, og kunnskapsgrunnlaget når det gjelder hvilke effekter og interaksjoner dette vil få med sjøfugl er fortsatt liten. Noe kunnskap kan imidlertid overføres enten fra andre offshoreinstallasjoner eller fra akvakulturinstallasjoner langs kysten.

Offshoreinstallasjoner generelt kan tiltrekke seg sjøfugl. F.eks. måker og skarv som bruker dem ofte som rasteplasser (Dierschke et al. 2016). I tillegg kan oppdrettsanlegg være attraktivt som matkilde for sjøfugl, men dette avhenger av produksjonstype. Oppdrettsanlegg for skalldyr kan tiltrekke seg sjøender, slik tilfellet også er i kystnære områder (Varennes et al. 2013; Žydelis et al. 2008), mens oppdrettsanlegg generelt kan tiltrekke sjøfugl som f.eks. jakter på fisken i anlegget, som spiser maten til oppdrettsfisken, og som jakter på villfisk som samler seg rundt anlegget (Quick et al. 2004; Follestad 2015). Alle typer offshoreanlegg har potensiale til å bli attraktiv som rasteplasser og til og med hekkeplasser (Christensen-Dalsgaard et al. 2019a, 2019b). Dette kan føre til betydelige konflikter med mennesker, spesielt når fuglene forårsaker skade på oppdrettsfisken eller skalldyrene, og kan føre til at fuglene blir drept (skutt) for å forhindre dette   (Bregnballe et al. 2014; BirdLife International 2016). Det er også et potensiale for at sjøfugler kan bli fanget i garn og merder og drukne i oppdretts-anleggene (Varennes et al. 2013).

Noen sjøfuglarter kan ha et stort beiteområde på flere hundre kilometer, selv i hekkesesongen (f.eks. Christensen-Dalsgaard et al. 2018). Aktiviteter ved oppdrettsanlegg på havet kan således komme i konflikt med sjøfugl som hekker i nærliggende kolonier. Konfliktene kan skje på grunn av forstyrrelser forårsaket av både anleggene i seg selv og som følge av økt båttrafikk i området på grunn av vedlikehold av anleggene, slik det også er tilfelle for kystnære oppdrettsanlegg (Follestad et al. 2015).

Mens noen arter kan tiltrekkes av oppdrettsanlegg på havet, kan store anlegg også virke som barrierer for andre arter og således forhindre mulgheten til å beite i området. Lignende observasjoner er gjort for lomvi som unngår havvindinstallasjoner (Peschko et al. 2020), og for kystnære sjøfuglarter som unngår kystnære akvakultur-installasjoner (Follestad 2015). Oppdrettsanlegg på havet kan også endre artssammensetningen i næringskjedene i området på grunn av matsøl og gjødslingseffekter (Beveridge 2001), og dermed endre mattilgjengeligheten for ulike sjøfuglarter.

Referanser

• Beveridge, M.C.M. (2001). "Aquaculture and wildlife interactions," in Environmental impact assessment of Mediterranean aquaculture farms, eds. A. Uriarte & B. Basurco.  (Zaragoza: CIHEAM: Cahiers Options Méditerranéennes), 57-66.
• BirdLife International (2016). Summary of National Hunting Regulations: Norway. http://datazone.birdlife.org/userfiles/file/hunting/HuntingRegulations_Norway.pdf [Accessed December 1, 2021].
• Bregnballe, T., Hyldgaard, A.M., Clausen, K.K. and Carss, D.N. (2015), What does three years of hunting great cormorants, Phalacrocorax carbo, tell us? Shooting autumn-staging birds as a means of reducing numbers locally. Pest Management Science 71: 173-179.  
• Christensen-Dalsgaard, S, Dehnhard, N, Moe, B., Systad, G. H.R., Follestad, A. (2019b). Unmanned installations and birds. A desktop study on how to minimize area of conflict. NINA Rapport 1731. Norwegian Institute for Nature Research, Trondheim, Norway.
• Christensen-Dalsgaard, S., Langset, M., Anker-Nilssen, T. (2019b). Offshore oil rigs - a breeding refuge for Norwegian black-legged kittiwakes Rissa tridactyla? Seabird 32:20-32.
• Christensen‐Dalsgaard S, May R, Lorentsen SH (2018). Taking a trip to the shelf: Behavioral decisions are mediated by the proximity to foraging habitats in the black‐legged kittiwake. Ecology and Evolution 8: 866-878. 
• Dierschke V, Furness RW, Garthe S (2016). Seabirds and offshore wind farms in European waters: Avoidance and attraction. Biological Conservation 202: 59-68.
• Follestad, A. (2015). Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø - en litteraturstudie. - NINA Rapport 1199. Norwegian Institute for Nature Research, Trondheim, Norway. 
• Peschko V, Mercker M, Garthe S (2020). Telemetry reveals strong effects of offshore wind farms on behaviour and habitat use of common guillemots (Uria aalge) during the breeding season. Marine Biology 167: 118. 
• Quick NJ, Middlemas SJ, Armstrong JD (2004). A survey of antipredator controls at marine salmon farms in Scotland. Aquaculture 230: 169-180. 
• Varennes É, Hanssen SA, Bonardelli J, Guillemette M (2013) Sea duck predation in mussel farms: the best nets for excluding common eiders safely and efficiently. Aquaculture Environment Interactions 4:31-39. 
• Žydelis R, Esler D, Kirk M, Boyd SW (2009), Effects of off-bottom shellfish aquaculture on winter habitat use by molluscivorous sea ducks. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems 19: 34-42.