SALCUL: En bredere kunnskapsbase for forvaltning av laks
SALCUL er et flerfaglig prosjekt som har tatt utgangspunkt i laksens kulturmiljø i Namsenvassdraget/Namsenfjorden og Deatnu-Tanavassdraget/Deanuvuotna-Tanafjorden, to av Norges mest produktive laksevassdrag og deres tilhørende fjorder.
Gjennom feltarbeid med deltakende observasjon og dybdeintervjuer i de to caseområdene, har prosjektet synliggjort laksens betydning for livskvalitet, identitet, stedstilhørighet, sosiale relasjoner, økonomi, fysisk og psykisk helse, meningsbærende måltider og for muligheten for å tilegne seg og videreføre en kunnskapstradisjon knyttet til høsting av laks eller formidling av naturopplevelser der laksen er sentral. Prosjektet har videre belyst omfanget av hva den lokale kunnskapen består av og synliggjort hva som står på spill hos de som daglig lever med, av og for laksen, og som i størst grad berøres av myndighetenes forvaltningsgrep. Årsakene til at konfliktene innen lakseforvaltningen tidvis blir så store har blitt tydeliggjort, samtidig som det kommer fram at en økt forståelse for mangfoldet i ulike aktørers forhold til og verdsetting av laks, samt deres ulike handlingrom, kan åpne opp for reell dialog og større grad av samarbeid.
Deatnu-Tana. Foto: Solveig Joks.
Gjennom SALCUL har internasjonale anbefalinger om inkludering av lokal- og urfolkskunnskap og ulike verdier og måter å verdsette naturen på blitt testet ut i en norsk forvaltningskontekst. Prosjektet har gjennom hele perioden jevnlig samlet sentrale aktører med tilknytning til norsk lakseforvaltning, både kunnskapsprodusenter, representanter fra forvaltning på ulike nivå og fiskere og næringsaktører som på ulike måter er involverte i – eller ønsker å være involverte i – prosessene som resulterer i forvaltningsgrep med konsekvenser for deres dagligliv. Prosjektarbeidet har avdekket utforingene med norsk sektorinndeling og Klima- og miljødepartementets ansvarsområde knyttet til villaks, kompleksiteten i norsk lakseforvaltning, Miljødirektoratets handlingsrom samt hindringene og mulighetene for å inkludere lokal- og urfolkskunnskap i dagens forvaltningsmodell. Prosjektets internasjonale nettverksarbeid har bidratt til læring på individuelt, faglig og institusjonelt nivå, og vist hvordan ulike eksempler på involvering av lokal- og urbefolkning i kunnskapsproduksjon og forvaltning av laks i nordområdene kan ha overføringsverdi til norske forhold. Til tross for at lokal- og urfolkskunnskap spiller en sentral rolle på lokalt nivå i norsk lakseforvaltning, både i tilknytning til lokale forvaltningsprosesser og i ulike forskningsprosjekt, så har SALCUL-prosjektet avdekket behovet for strukturer for inkludering av lokal- og urfolkskunnskap også på nasjonalt nivå.
Namsen. Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
Med en tilnærming til naturvitenskapelig kunnskap, samfunnsvitenskapelig kunnskap og lokal- og urfolkskunnskap som utfyllende kunnskapsformer, har SALCUL rettet søkelys mot mer sammensatte forståelser av de utfordringene og mulighetene vi står overfor når det gjelder å ta vare på villaksen. På denne måten har prosjektarbeidet bidratt til økt kunnskapsdeling og samarbeid innen norsk lakseforvaltning og tatt et steg videre mot en mer helhetlig tilnærming til en bærekraftig villaksforvaltning.