Hjerkinn naturrestaurering

Naturrestaurering av Hjerkinn skytefelt

Fra slagmark til nasjonalpark: Dette har vi lært av Hjerkinn-restaureringa
Før-etter: Veimassene ble gravd vekk, og planter ble transplantert fra "veibanen"  til midt på veien. Etter det gjorde naturen resten av jobben og vegetasjonen spredte seg utover selv. Foto: Dagmar Hagen/NINA.

TEMAHEFTE: Fra skytefelt til nasjonalpark. Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell. 

Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell startet i 1999, da Stortinget vedtok å legge ned skytefeltet og ga Forsvarsbygg i oppdrag å gjennomføre Norgeshistoriens største restaureringsprosjekt. Stortinget ønsket; en betydelig naturverngevinst, framtidig vern, tilbakeføring til sivil bruk, tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand og bygge kunnskap med overføringsverdi.

NINA ble tidlig med som faglig rådgiver i prosjektet på tema naturrestaurering og gjenvekst etter naturinngrep. Forskerne har også jobbet med planleggingen og gjennomføringen av restaureringstiltakene. NINA har evaluert og dokumentert resultatene i flere vitenskapelige publikasjoner, og resultatene viser blant annet hvor mye CO2 vi faktisk kan spare på å restaurere ulike typer natur!

FAKTAARK: 25 000 vier plantet i Hjerkinn skytefelt

FAKTAARK: Vegetasjonen etablerer seg godt på restaurerte arealer i Hjerkinn skytefelt

– Resultatene som er oppnådd skyldes både aktive restaureringstiltak og naturens egen evne til gjenvekst, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Da prosjektet startet var ikke naturrestaurering på dagsorden, men forskerne har brukt de enorme mulighetene som lå i Hjerkinn-prosjektet til å utvikle ny kunnskap og nye metoder for naturrestaurering. I tillegg har hele 10 mastergradsoppgaver blitt gjennomført med veiledning fra NINA-forskere.

Så når prosjektet avsluttes i 2020 akkurat i det vi går inn i FNs tiår for naturrestaurering, står vi faktisk med en kunnskapspark som er betydelig styrket i Norge.

Les også: Slik jobbet de for å måle resultater i Norges største restaureringsprosjekt.

Hjerkinn PRO er god startkapital for det løftet som skal skje for naturrestaurering i Norge og internasjonalt i årene som kommer. 

Og det er spesielt to forhold gjør erfaringene fra Hjerkinn PRO spesielt verdifulle:

  1. Den lange varigheten av prosjektet har gjort det mulig å lære av gode og dårlige erfaringer
  2. Det har hele vegen vært fokus på å bygge systematisk kunnskap i skjæringsfeltet mellom vitenskap og praktisk erfaring

Forsvarsbygg har ansvaret for restaureringen på Hjerkinn og har samarbeidet tett med NINA gjennom hele prosjektet, og det tette samspillet mellom byggherre, forskning og entreprenører har blitt lagt merke til i mange sektorer og i internasjonale fagmiljøer. NINA og Forsvarsbygg har ved flere anledninger presentert Hjerkinn-prosjektet på internasjonale restaureringskonferanser, sist på verdenskonferansen i Cape Town.

Les også: Hvordan kan erfaringer fra Hjerkinn hjelpe kjempepandaen?

Før-etter: Restaureringa på Hjerkinn er unik i hele Europa på grunn av sin størrelse og kompleksitet, og noe av suksessen er at man har evnet å ha fokus på både de store tingene og de minste elementene. Foto: Dagmar Hagen/NINA.
Før-etter: Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 1999, og Forsvarbygg fikk i oppdrag å gjøre jobben. Målet var at området skulle tilbakeføres til en "mest mulig opprinnelig naturtilstand" og nå er området blitt nasjonalpark. Foto: Dagmar Hagen/NINA.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: