Sårbarhetsvurdering i norske verneområder
Håndboka for sårbarhetsvurdering i verneområder på fastlandet gjør det lettere å skille sårbare fra ikke sårbare områder og redusere påvirkningen fra økt ferdsel i disse områdene.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget en håndbok for sårbarhetsvurdering i verneområder på fastlandet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Målet er at den skal brukes som et verktøy for de som driver daglig forvaltning av verneområdene. Håndboka beskriver en metode for å beregne hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i aktuelle innfallsporter, langs stier og i mindre arealer. Sårbarhetsmodellene skiller sårbare fra ikke sårbare områder, og synliggjør konfliktpotensialet i enkeltområder eller innfallsporter. Ved å koble dette direkte til selve ferdselen er det logisk hvorfor noen områder er mer sårbare enn andre og hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle. Dette verktøyet vil gjøre forvaltningen i stand til å redusere den påvirkningen økt ferdsel kan få på norske verneområder, både gjennom prioritering av hvilke områder som kan tilrettelegges for mer ferdsel og aktive tiltak for å redusere slitasje eller forstyrrelse. Håndboka er utviklet for bruk i verneområdene, men er også godt egnet i alle områder og alle situasjoner der man skal ta valg om å legge til rette for økt menneskelig aktivitet i utmarka.
Grunnlag for besøksstrategi i norske nasjonalparker
Norske verneområder er attraktive områder for et mangfold av ferdselsaktiviteter og ulike former for friluftsliv. I 2015 lanserte Miljødirektoratet en ny merkevare- og besøksstrategi for de norske nasjonalparkene. Den nye strategien innebærer at alle norske nasjonalparker (og noen større verneområder) skal utarbeide en områdespesifikk besøksstrategi innen utgangen av 2020.
Sårbarhetsvurderinger og brukerundersøkelser skal inngå i grunnlagsmateriale for besøksstrategiene. Det ligger et omfattende arbeid til grunn for beskrivelsene i håndboka. Gjennomgang av en stor mengde forstyrrelseslitteratur og ekspertvurderinger er grunnlaget for artsmatriser på dyreliv. Koblingene mellom sensitive enheter for dyreliv og vegetasjon og Natur i Norge (NiN) har også vært et stort arbeid, og representerer en ny måte å framstille og bruke innholdet i NiN på. NINA driver mye forskning om bruk, ferdsel, effekter og forstyrrelser. Mye av denne kunnskapen og erfaringene er med inn i Sårbarhetshåndboka.
Ble først utviklet for Svalbard
Grunnlaget for sårbarhetsvurderinger knyttet til ferdsel ble lagt på Svalbard i 2008, da NINA fikk støtte fra Svalbards Miljøvernfond til å utvikle modell for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter for cruiseturisme. Modellen er tatt i bruk av Sysselmannen og av turistnæringen på Svalbard. Miljødirektoratet oppfattet dette som relevant også for ferdsel i verneområder på fastlandet og ønsket å videreutvikle sårbarhetsmetodikken og tilpasse den til forholdene på fastlandet og til ferdsel i nasjonalparker. I 2014-2015 vurderte NINA det teoretiske grunnlaget og overføringsverdi til norske verneområder i fjellet og i perioden 2016-2019 er det utviklet en full modell for sårbarhetsvurdering i fjell, skog, kyst og myr/våtmark.
Testet i praksis i en rekke verneområder
Parallelt med utvikling av metoden er det gjennomført konkrete sårbarhetsvurderinger i en rekke norske verneområder. Det har vært viktig å teste metoden i praksis og få direkte innspill fra forvaltningsmyndighetene undervegs i arbeidet med håndboka. Alle disse vurderingene er sammenstilt i egne rapporter som er linket opp i margen til høyre på denne sida. Nye sårbarhetsvurderinger vil bli lagt til etter hvert som de foreligger.
Web-baserte kurs i sårbarhetsvurdering
Vi vil innen kort tid også tilby web-baserte kurs i sårbarhetsvurdering. Dette vil også bli lagt ut på denne nettsiden.
Det faglige grunnlaget som ligger bak innholdet i modellen og håndboka vil sammenstilles i en egen NINA-Rapport. Denne bakgrunnsrapporten kan brukes som oppslagsbok for den som vil vite mer eller lurer på detaljer bak det som står i håndboka.