Havvind gir en fantastisk mulighet til å bevege seg videre mot fornybar energi, og det er forventet at sektoren vil vokse betydelig i årene som kommer. Samtidig er våre havområder under økt press, og det haster med å forstå de potensielle innvirkningene disse aktivitetene kan ha på det marine livet.

Ettersom Mainstream Renewable Power og andre havvindoperatører utvikler prosjekter, er det avgjørende at vi planlegger for å unngå potensielle arealbrukskonflikter. Mainstream Renewable Power tar økosystemeffektene på alvor og har som mål å være en ansvarlig utvikler. Vi jobber kontinuerlig for å redusere vår miljøpåvirkning gjennom forebygging av påvirkning, økt beskyttelse og bevaring, og restaurering. Vi har som mål å ha et netto positivt miljøavtrykk.

I Mainstream Renewable Power ser vi MARCIS-prosjektet som en måte å øke kunnskap om havvinds påvirkning på sjøfugl, samt å utvikle et forbedret rammeverk for vurdering av kumulativ påvirkning og kunnskapsbasert risikovurdering. Vi forventer å bruke prosjektresultatene til å gi viktige innspill til miljørisikovurderinger på tvers av våre globale virksomheter, samt støtte diskusjoner om hvordan og hvor vi skal lokalisere fremtidige havvindområder.

BirdLife Norge er en naturvernorganisasjon med hovedvekt på kunnskapsinnhenting og bevaring av fugler. Fugler er av stor betydning i naturforvaltningen både fordi de er gode indikatorer for naturens tilstand og fordi de har verdi i seg selv – de har som resten av naturen en egenverdi. I takt med ekspanderende virksomhet på og i tilknytning til det marine miljø, ser vi verdien av bedre metoder for å måle påvirkning og verdier i ulike areal. Naturverdier tilknyttet marine arealer mindre kjent enn i terrestriske områder, ikke minst for vårt store nettverk av ornitologer og tillitsvalgte. 

Tematikk knyttet til petroleumsvirksomhet, landbasert oppdrett i skjærgården, konvensjonell oppdrett, forstyrrelser, vindkraft, taretråling, forurensing, fiskeri og fysiske inngrep som påvirkningsfaktorer for sjøfugler er noe vi i økende grad må forholde oss til. Storskala endringer knyttet til klimaendringer virker inn, og stresser hele det marine økosystemet. Den signifikante nedgangen i hekkebestandene av sjøfugler vitner om store utfordringer for denne gruppen fugler. BirdLife Norge arbeider for å unngå samlokaliseringer mellom skadelig virksomhet og viktige områder for sjøfugler. Da er riktig og oppdatert kunnskap av kritisk betydning. Nasjonale og internasjonale miljømål om å stanse tap av naturmangfold, øke andelen vern av havet og drive en bærekraftig ressursutnytting på resterende areal, utgjør grunnmuren for vårt engasjement for fugler. I denne sammenheng anser vi MARCIS som et viktig prosjekt for å nå målsetningene knyttet til ivaretakelse av marine fugler og naturmangfold. 

Norges Fiskerlag er en politisk uavhengig fag- og næringsorganisasjon for norske yrkesfiskere. Vi ønsker at fiskerinæringa skal være en fremtidsrettet, bærekraftig og levedyktig næring.  

Fiskerne er avhengig av relativt store arealer for å utøve yrket sitt. Det er imidlertid mange andre interesser som også ønsker en del av havet, slik som petroleumsaktivitet, havvind og oppdrett til havs. Det marine miljøet er med andre ord under press fra flere menneskeskapte aktiviteter. Økosystemene trenger også upåvirkede areal, og på toppen kommer klimaendringene som også påvirker de marine økosystemene.   

Norges Fiskerlag er opptatt av å bruke beste tilgjengelige kunnskap om tilstanden i økosystemene, og ser særlig behov for mer kunnskap om samlet belastning fra menneskeskapte aktiviteter og hvordan arealbeslag fra disse aktivitetene påvirker økosystemene. Dette er nettopp en av problemstillingene i prosjektet, og vi ser frem til å få oppdatert informasjon som kan danne grunnlag for en bedre forståelse av hvor ulike aktiviteter bør utøves. Slik kunnskap vil være viktig for å nå målsetninger om ivaretakelse av naturmangfold, og det vil kunne brukes for å utarbeide bedre og mer oppdatert rammeverk for vurdering av samlet belastning. På den måten sikrer vi at økosystemene ivaretas og at fiskerne kan fortsette å høste fra bærekraftige ressurser i fremtiden.   

RWE er et av de globalt ledende selskapene innen fornybar energi, og det nest største innen havvind. Vi har sterke ambisjoner for vekst for å nå vårt mål om å dekarbonisere vår virksomhet innen 2040. Sådan er RWE en betydelig utvikler av havvind og hydrogenparker. Miljøundersøkelser og overvåking er viktig for RWE, både for å oppfylle lovkrav og fordi RWE har høye standarder for bærekraft, som netto positiv påvirkning på biologisk mangfold. For at RWE skal oppfylle disse høye standardene, ønsker vi å bidra til forskningsprosjekter som bidrar til å fylle kunnskapshull og skape en bedre forståelse for hvordan man trygt kan utvikle fornybar energi. Dette er viktig for å sikre at energiproduksjon til havs kan sameksistere og minimere påvirkningen på miljøet. RWE ser på MARCIS-prosjektet som en måte å samle inn mer informasjon om sjøfugler, deres status, samt deres romlige bruk. Dette vil gi RWE mer kunnskap om hvordan man kan vurdere kumulative effekter og risiko for fugler under utvikling av havvindparker.

Det marine miljøet er under påvirkning av flere antropogene aktiviteter, som offshore olje- og gassvirksomhet, fiskeri, skipsfart, i tillegg til endringer i økosystem og klima. 

Equinor er en betydelig bruker av havarealet og utfører myndighetspålagt konsekvensutredning og miljøovervåking, samt bidrar til utvikling av nye metoder og teknologier for å kartlegge og vurdere mulige miljøkonsekvenser fra vår virksomhet. 

Equinor ser behov for å ytterligere forbedre vår forståelse av det økende kumulative presset på marine habitater. Equinor har ambisjon om å øke vår virksomhet innen havvindparker, men ikke på bekostning av å forårsake skade på det marine miljøet. Forvaltningsplanen for norske havområder, som ble publisert i 2020, angir et behov for økt forståelse av sjøfuglstatus og arealbruk, og understreker behovet for en helhetlig vurdering av marin økosystembruk og dets effekter. 

Vi ser dette prosjektet som en mulighet til å øke vår kunnskap om fugls tilstedeværelse, sensitivitet og sårbarhet, og for å utvikle et bedre rammeverk for å vurdere kumulative konsekvenser, som grunnlag for risikostyring.