Naturrestaurering i NINA

Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering.

Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet, men likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur. Dette har også Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter. Derfor har FN vedtatt at 2021-2030 skal være det internasjonale restaureringstiåret.

Er det egentlig mulig å restaurere natur?

Restaurering kan aldri erstatte urørt natur. Derfor kan ikke restaurering bli en unnskyldning for å ødelegge nye områder. Men restaurering kan tilrettelegge for naturlige prosesser og for at arter og naturtyper kan etablere seg på nytt i ødelagte områder. I vid forstand er restaurering alle tiltak som bidrar til at natur blir mindre ødelagt enn den ville vært uten slike tiltak. 

Klassiske restaureringstiltak omfatter å gjenopprette naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, slik som å fylle grøfter i myr eller å fjerne veger i fjellet. 

Artsrestaurering

En annen type tiltak er artsprosjekter der målet er å gjenopprette levedyktige populasjoner av utryddingstrua arter. I praksis betyr dette oppformering eller avl av artene i egne anlegg eller en avlsstasjon, for deretter å plassere de nye verdensborgerne ut i sitt opprinnelige leveområde. Både elvesandjeger, elvemusling og fjellrev er norske eksempler på artsrestaurering som NINA har vært sterkt involvert i. 

Avbøtende tiltak i inngrepsområder kan bidra til å redusere naturødeleggelsen, som å fjerne terskler eller opprettholde gytehabitat for å bedre forhold for fisk i regulerte elver og etablere ny vegetasjon (revegetering) på midlertidige anleggsveger i store byggeprosjekter. I byer gjøres det tiltak for å gjenåpne bekker som er lagt i rør og dermed tilrettelegge for at arter i og langs vannet. NINA har planlagt og gjennomført mange slike prosjekter i samarbeid med ulike sektorer, privat næringsliv og offentlig forvaltning. 

NINA forsker på restaurering, bidrar i praktiske restaureringstiltak og samarbeider bredt for å utvikle god restaurering 

NINA er et sentralt kunnskapsmiljø for naturrestaurering i Norge. Vi har i en årrekke forsket på restaurering og vært involvert i en rekke konkrete restaureringstiltak. I tillegg er mye av den andre forskningen vi driver med viktig basiskunnskap for framtidig restaurering. Restaurering er et vidt tema som involverer mange fagfelt, aktører og prosesser. Derfor er mange av NINA sine restaureringsprosjekter tverrfaglige. Biologer og økologer samarbeider med samfunnsvitere og økonomer. Forskerne våre samarbeider med forvaltere, grunneiere, myndigheter, lokale brukergrupper, industri og entreprenørbransjen.

FNs tiår for restaurering 2021-2030

FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer.

Nedbygging av areal er den viktigste trusselen mot biologisk mangfold. Det å ta vare på og øke karbonlagrene er en av de sikreste måtene vi kan motvirke ekstreme klimaendringer på. Funksjonelle friske (robuste) økosystemer er også sentralt for å motvirke skadeomfanget til klimaendringene. Det viser de store globale rapportene fra Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (IPCC).

Intakt natur er selve livsgrunnlaget til mennesker, og ødeleggelse av natur gir enorme klimagassutslipp. Forskning fra NINA viser også at det å ta vare på naturen er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre karbon i Norge. Arealinngrep som utbygging av veier, hytteområder og energianlegg, hogst og oppdyrking er aktiviteter som ødelegger mest natur i Norge i dag.

Hvorfor:  Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

Hvordan: FN har en strategi for tiåret som beskriver hva som trengs for å skape en global restaureringskultur. Hovedbudskapet er forståelse, politisk vilje og kunnskap om løsninger. Ett viktig poeng er at man både må bevare og restaurere natur.  Norge skal også følge opp den globale strategien, og Naturrestaureringskonferansen er et viktig bidrag for å dele og fremheve bredden av kunnskap vi har i Norge.

FNs bærekraftsmål: Naturrestaurering kan bidra til å løse hvert av de 17 bærekraftsmålene.