Naturrestaurering

Restaureringsøkologi 

2021-2030 er utpekt til FNs tiår for restaurering av natur. I NINA har vi i en årrekke jobbet med forskning på naturrestaurering både til vanns og til lands.

Naturrestaurering i praksis. Foto: NINA. 

Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering. 

Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet, men likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur. Dette har også Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter. Derfor har FN vedtatt at 2021-2030 skal være det internasjonale restaureringstiåret.

Bla ned for å se ulike ulike naturrestaureringsprosjekter i NINA:

Er det mulig å restaurere natur?

Restaurering kan aldri erstatte urørt natur. Derfor kan ikke restaurering bli en unnskyldning for å ødelegge nye områder. Men restaurering kan tilrettelegge for naturlige prosesser og for at arter og naturtyper kan etablere seg på nytt i ødelagte områder. I vid forstand er restaurering alle tiltak som bidrar til at natur blir mindre ødelagt enn den ville vært uten slike tiltak. 

De mest klassiske restaureringstiltakene er å gjenopprette naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, slik som å fylle grøfter i myr eller å fjerne veger i fjellet. 

En annen type tiltak er artsprosjekter der målet er å gjenopprette levedyktige populasjoner av utryddingstrua arter. I praksis betyr dette oppformering eller avl av artene i egne anlegg eller en avlsstasjon, for deretter å plassere de nye verdensborgerne ut i sitt opprinnelige leveområde.  Både elvesandjeger, elvemusling og fjellrev er norske eksempler på artsrestaurering som NINA har vært sterkt involvert i. 

Avbøtende tiltak i inngrepsområder kan bidra til å redusere naturødeleggelsen, som å fjerne terskler eller opprettholde gytehabitat for å bedre forhold for fisk i regulerte elver og etablere ny vegetasjon (revegetering) på midlertidige anleggsveger i store byggeprosjekter. I byer gjøres det tiltak for å gjenåpne bekker som er lagt i rør og dermed tilrettelegge for at arter i og langs vannet. NINA har planlagt og gjennomført mange slike prosjekter i samarbeid med ulike sektorer, privat næringsliv og offentlig forvaltning.

NINA forsker på restaurering, bidrar i praktiske restaureringstiltak og samarbeider bredt for å utvikle god restaurering

NINA er et sentralt kunnskapsmiljø for naturrestaurering i Norge. Vi har i en årrekke forsket på restaurering og vært involvert i en rekke konkrete restaureringstiltak. I tillegg er mye av den andre forskningen vi driver med viktig basiskunnskap for framtidig restaurering. Restaurering er et vidt tema som involverer mange fagfelt, aktører og prosesser. Derfor er mange av NINA sine restaureringsprosjekter tverrfaglige. Biologer og økologer samarbeider med samfunnsvitere og økonomer. Forskerne våre samarbeider med forvaltere, grunneiere, myndigheter, lokale brukergrupper, industri og entreprenørbransjen.