Effektene av klimaendringene er så altomfattende at de griper inn i nesten all forskningsaktivitet i NINA, også den som primært fokuserer på andre miljøutfordringer. NINAs forskere studerer effekter av klimaendringer på arter, populasjoner, og økosystemer på land, i ferskvann og i havet i Norge og andre nordlige områder, og i andre områder i verden.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid med å tette store kunnskapshull om effektene av både trendbaserte klimaendringer og av økt hyppighet av ekstremvær, samt å forutsi fremtidige effekter. NINAs forskere har god kompetanse på det totale spekteret av påvirkninger på mange enkeltarter, organismegrupper, naturtyper og hele økosystemer. Ofte kan det være utfordrende å skille klimaendringseffekten fra effekten av andre miljøpåvirkninger, som arealbruksendringer og forurensning. Dette gjelder for alt fra enkeltarter – inkludert nøkkelarter og sjeldne arter – til hele økosystemer. Samtidig er naturmiljøets tilpasningsdyktighet til raske klimaendringer ufullstendig utredet.

Å ta vare på økosystemer er den mest effektive og billigste løsningen for å lagre og øke opptaket av karbon. Totalt er det lagret 43, 5 terratonn karbon i planetens økosystemer, og det er antatt at 80 % av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet. Det er tre ganger mer enn i atmosfæren. For å bremse klimaendringene er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser – spesielt fra jordsmonn. Det er også nødvendig med tiltak som bevarer og/eller øker opptaket av karbon i terrestriske, akvatiske og marine økosystemer. 

Hovedrapportene fra både Klimapanelet (IPCC) og Naturpanelet (IPBES) konkluderer med at natur er en del av klimaløsningen, og at det er viktig å sikre tiltak som både reduserer klimaendringer og som tar vare på natur. Dette er ikke alltid tilfelle når tiltak som skal bremse klimaendringene blir foreslått. Tiltak som både reduserer eller forsinker klimaoppvarmingen og forbedrer eller bevarer kvaliteten og størrelsen på leveområder for ville organismer, er gode eksempler på såkalte vinn-vinn-løsninger. 

Det er ennå store hull i kunnskapen om karbonfangst og karbonlagring i norske og andre nordlige økosystemer. Bedre kunnskap om karbondynamikk og karbonlagring i naturlige økosystemer er nødvendig som grunnlag for vedtak om arealbruk, tiltak og forvaltning som tar hensyn til klima og natur, spesielt der tiltak kan ha betydelig negative konsekvenser på natur. Dette er et tema som NINA arbeider med, og vi har blant annet utgitt rapporten «Carbon storage in Norwegian ecosystems» og temaheftet «Karbonlagring i norske økosystemer». 

Videre vil det å legge til rette for tilpasning av norske økosystemer til klimaendringer være helt nødvendig med tanke på forvaltning av landets karbonbudsjett. Økt areal, færre geografiske barrierer og mindre habitatfragmentering kan øke sjansene for at arter kan opprettholde og endre sin utbredelse naturlig i takt med klimaendringene. 

Albedo er en svært sentral klimavariabel for Norge og nordområdene generelt. Den potensielle klimagevinsten fra refleksjon av solenergi, samt den kjølende effekten av fordamping og transpirasjon (evapotranspirasjon) fra vegetasjon, er temaer som er lite studert sammenlignet med karbonrelatert klimaforskning.

Klimaendringer har betydning for de fleste politikk- og samfunnsområder, og i NINA har vi både biologer, samfunnsforskere og økonomer som arbeider med klimarelevant forskning.

Eksempler på klimarelevant forskning våre samfunnsforskere arbeider med: