Pollinering

Gjennom MetaComNet (2020-2024) skal vi utvikle et modelleringsrammeverk for å forutsi strukturen av interaksjonsnettverk og opprettholdelsen av assosierte økosystemfunksjoner. I prosjektet bruker vi en kombinasjon av simulerte data, data fra digitale databaser og data fra våre egne økologiske undersøkelser. Vi vil bruke økologiske nettverk som består av blomsterbesøk fra villbier som et modellsystem fordi interaksjoner mellom bier og planter kan føre til pollinering. Vi vil utføre pollenbegrensende eksperimenter for å teste om den antatte strukturen av bie-plante-nettverket samsvarer med de faktiske pollenbegrensningene i et plantesamfunn. Vi vil samarbeide med forskere ved Aarhus universitet i Danmark, Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk insitutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet (Young Research Talents – FRIPRO)

I denne forskningen undersøker vi hvordan forvaltningspraksis påvirker kvaliteten av leveområdene til villbier, og modellerer utbredelsen av disse leveområdene. Vi studerer forvaltede, restaurerte og truede leveområder, i hvilken grad de er en ressurs for villbier, og hvordan viktigheten varierer med kvaliteten og beliggenheten av områdene i landskapet. Denne forskningen støtter avgjørelser om hvor bevaringstiltak bør settes inn ved å identifisere hvor forvaltningspraksis vil gi de største fordelene for bevaring av naturmangfold (POLLILAND).

Denne forskningen har som mål å kartlegge pollinatorpotensiale, pollinatorkapasitet og bruk. Et anvendt mål er å gi anbefalinger om tetthet av honningbikuber i ulike landskap.

• Kart over pollinatorhabitatpotensiale (ESTIMAP). Les mer om kartlegging av urbane grøntstrukturer
• Kartlegging av regionalt pollinatormangfold (POLLILAND) 
• Kart som viser sannsynligheten for hvor honningbiene flyr, basert på bienes dans

Oslo by har et aktivt birøktermiljø. Samtidig er byen og områdene rundt et hotspot for villbiemangfold i Norge. Vi bruker feltstudier, molekylære teknikker og folkeforskning for å øke kunnskapsnivået og gi råd om hvordan villbier og tambier kan forvaltes for å unngå negative effekter på de stedegne biene.

Blomsterenger, villbier og honningbier blir brukt som representasjon av urbant naturmangfold. Urban birøkt er en utendørs fritidsaktivitet, og en aktivitet som ivaretar lokal kunnskap om landskapet og kunnskap om birøkt. På den måten representerer det en blanding av kulturelle økosystemer med mange verdier. Forskningen fokuserer på å forstå koblingene mellom lokal kunnskap om ville og tamme bier, holdninger, bruk av områdene og forvaltningshandlinger knyttet til birøkt. Forskningen legger vekt på samproduksjon av forskning sammen med birøktere. Les mer om dette på sidene til URBAN SIS-prosjektet.

Pollinering av planter av ville pollinatorer er en fundamental mekanisme som gjør at et stort flertall av blomsterplanter kan opprettholde et mangfold av gener og egenskaper og reprodusere seg med suksess. I CLIMATE ECOTONES studerer vi preferansene humlene har for ulike fjellblomster, og hvor viktige humlene er for reproduksjon av en nøkkelart i norske fjell, blåbær, langs klimatiske gradienter.

Vi vurderer tilstanden til norske økosystemer og hvilken kapasitet de har for å generere økosystemtjenester. Les mer om prosjektet Pollination services.

Humler og sommerfugler spiller viktige roller i økosystemet, og er også sårbare for miljøendringer. De kan derfor fungere som varsellamper. Les mer om NINAs overvåkning av humler og dagsommerfugler.

Et av spørsmålene når det gjelder klima og fruktproduksjon, er hvor mye pollineringen påvirkes av klimaendringene. At frukttrærne blomstrer tidligere om våren er godt dokumentert, men om pollinatorene våkner tilsvarende tidlig fra vinterdvalen er mer usikkert.

APPLECORe undersøker hvilke pollinerende insekter som finnes i frukthagene, og i hvor stor grad de faktisk besøker og pollinerer blomstene.

Les mer om APPLECORe.