Naturmangfold  ⁄  Edelkreps

Edelkreps

Edelkreps er en sterkt truet art i Norge. Foto: Børre K. Dervo /NINA.

Edelkreps

NINA overvåker utbredelsen av den rødlistede arten edelkreps i Norge.

Edelkreps (Astacus astacus) er en av fem arter av ferskvannskreps innen familien Astacidae som finnes naturlig i Europa. Det er den eneste opprinnelige ferskvannskrepsen i Skandinavia. Edelkrepsen er forbundet med sterke tradisjoner og har høy økonomisk og rekreasjonsmessig verdi. Den spiller også en svært viktig økologisk rolle som altetende og strukturerende nøkkelart i mange ferskvannshabitater.


Krepsepest

Utbrudd av krepsepest skyldes infeksjon av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og medfører opp til 100% dødelighet av edelkreps i rammede lokaliteter. Smitten spres ved ulovlige utsettinger av nordamerikansk kreps (som signalkreps), men kan også smitte ved overføringer av infisert kreps, vann og utstyr brukt i vann.


Edelkreps og signalkreps - kjennetegn


Forskjeller og likheter mellom en edelkreps (venstre) og en signalkreps (høyre). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et ”glattere” og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg (A) ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen sammenlignet med edelkrepsen, og har vanligvis en hvit flekk (B) på klørne. Illustrasjoner Linda Nyman.

Utbredelse av edelkreps



Edelkreps regnes som naturlig utbredt i vassdrag i de sørøstlige delene av Norge. Mange norske edelkrepsbestander er imidlertid et resultat av utsettinger, da den er svært ettertraktet som fangstobjekt. Det er i første rekke på grunn av klima at edelkrepsens utbredelse er begrenset til sørøstlige deler av landet, med enkelte spredte bestander på Vestlandet og i Trøndelag. Edelkreps er også avhengig av god vannkvalitet, da særlig høye nok kalsiumnivåer er nødvendig for å danne skall. Totalt er det registrert 670 edelkrepslokaliteter i Norge i NINAs database. Akershus og Oslo har flest lokaliteter, fulgt av Østfold og Hedmark. Av disse finnes det fortsatt edelkreps i rundt 470 lokaliteter etter at lokaliteter med mislykkede utsettinger og lokaliteter med utdødde bestander er tatt bort (se kartet over).

Prosjekter

Svensk-norsk innsats for edelkreps/flodkräftor

Svensk-norsk innsats for edelkreps/flodkräftor (SNIEF) er et Interreg Sverige-Norge-prosjekt, og har som mål å forbedre forholdene for edelkreps i vassdrag i Norge og Sverige. prosjektet pågår mellom mai 2019 og desember 2022. I takt med at det har blitt mer av den krepsepestbærende signalkrepsen i svenske og norske vassdrag, er nå edelkrepsen akutt truet. I prosjektet samarbeider aktører i Sverige og Norge for å på ulike måter beskytte og utvikle edelkrepsbestanden. Blant annet testes og videreutvikles metoder for å både lokalisere og bekjempe signalkreps og krepsepest i grenseområder.

Les mer på prosjektets nettside snief.org

Edelkreps med nyutlagt rogn. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

Rødlistet

Edelkreps står på den norske rødlista i kategorien sterkt truet. Den har også status som sårbar på rødlista til IUCN. Den drastiske nedgangen i edelkrepsbestandene i Europa skyldes i vesentlig grad introduksjonen av signalkreps som er bærere av krepsepest. 

Parring. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

Overvåking

Overvåkingsprogrammet "Nasjonal overvåkning for edelkreps og spredning av signalkreps" ble startet opp i 2001. Det overordnede målet er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsbestandene slik at større endringer i bestandsstatus kan avdekkes. Bestandene som overvåkes utgjør et representativt utvalg med hensyn til påvirkninger fra ulike miljøfaktorer, geografisk plassering og beskatningstrykk.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på:

2024 Norsk institutt for naturforskning