Elvemusling
NINA overvåker elvemuslingen i Norge. Hvordan den har det kan fortelle oss mye om tilstanden i elvene.
Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera), og dette gjør den til en ansvarsart for Norge. NINA overvåker elvemuslingen i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet (se faktaboks).
Kresen på vannkvaliteten
Elvemuslingen bidrar til å bedre vannkvaliteten i vassdragene gjennom å rense opptil 50 liter vann i døgnet, noe som kommer de andre beboerne i elva til gode. Samtidig har den selv høye krav til vannkvalitet og leveområder. På den måten kan den fortelle oss noe om tilstanden i elvene. Går det bra med elvemuslingen i ei elv, tyder det bra for miljøet i elva.
Elvemuslingen kan nå en imponerende høy levealder – mer enn 250 år, og bestander av elvemusling vil derfor kunne ta seg opp igjen etter mange år uten formering dersom forholdene blir bedre igjen.
Tiltak som kan hjelpe elvemuslingen
Driftsendringer i landbruket og tiltak med fokus på gjødslingstidspunkt, redusert gjødselforbruk og gjødselfrie soner mot vassdrag, er tiltak som kommer elvemuslingen til gode. Det samme gjelder etablering av permanente soner med vegetasjon langs elvene og etablering av fangdammer slik at næringsstoffer bindes, erosjon hindres og det finpartikulære materialet holdes tilbake. Sanering av kloakkavløp og rensing av spillvann slik at det ikke går rett i elvene, er også viktig.
Når slike tiltak blir gjort, vil det imidlertid ta tid før vi ser effekten på muslingene. Elvemuslingen lever nemlig nedgravd i elvegrusen i de første 5-8 leveårene.