Havnespy

Overvåking av havnespy

Havnespy (Didemnum vexillum), også kjent som japansk sjøpung er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Foto: Torbjørn Brekke CC BY 4.0

Havnespy (Didemnum vexillum)

Havnespy, eller japansk sjøpung (Didemnum vexillum), er karakterisert som en fremmed art med svært høy risiko i Norge. Arten har trolig sin naturlige opprinnelse i Japan, men har blitt spredd som blindpassasjer med internasjonal skipstrafikk over store deler av verden. Forekomst av havnespy er tidligere kjent fra både Nederland og kysten av Sør-England, og i november 2020 ble arten påvist for første gang i Norge. Det er nærliggende å tro at havnespy er mer utbredt i Norge enn det som er påvist så langt. En videre kartlegging av utbredelsen er derfor høyst nødvendig for å øke kunnskapen rundt denne invaderende arten.

Havnespy er et kolonidannende sekkedyr som vokser på hardbunn. Arten sprer seg på to måter. I sommerhalvåret produseres larver som slår seg ned på bunnen i løpet av det første døgnet. I tillegg kan den spres ved «avleggere», små fragmenter som avsnøres eller «drypper» fra kolonien og danner grunnlaget for en ny koloni. Havnespy kan vokse over andre arter og fortrenge andre bunnlevende planter og dyr, og forandre hele økosystemer der den etablerer seg. En vurdering gjort av Vitenskapskomitéen for mat og miljø i Norge viser høy risiko for effekter på hardbunnssamfunn, grunn korallrev, tareskog, ruglbunn, ålegressenger, grus og sandbunn med østers og o-skjell. Havnespy tåler temperaturer mellom -2 og +24˚C, og har dermed potensiale til å spre seg langs hele norskekysten inkludert Svalbard. Siden arten begrenses av saltholdighet, vil den trolig holde seg under brakkvannslaget i norske fjorder. I Canada er arten registrert ned til 85 meters dyp.

Forekomster i Norge

  • Havnespy ble først påvist i Engøysundet i Stavanger i november 2020, og ble deretter funnet i Karmsundet i Haugesund samt Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen.
  • I desember 2021 ble havnespy oppdaget i Egersund. 
  • En regional undersøkelse ved hjelp av miljø-DNA i november 2021 påviste også havnespy i Skipavika i Fensfjorden.
  • En større regional undersøkelse ved hjelp av miljø-DNA i 2002/23, med prøvetaking av havner hele veien fra Hvaler i Oslofjorden til Verdal i Trondheimsfjorden, fant ikke havnespy utenom Rogaland og Vestkand fylker, men påviste flere nye lokaliteter i Vestland fylke: Eldøyane på Stord, Bergen havn, Sotra, Florø og Måløy.

Generelt kan de spredte funnene så langt i Norge tyde på flere ulike spredningstilfeller gjennom skipstrafikk, og at lokal spredning fra etablerte kolonier har skjedd innenfor relativt små områder.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: