Rhododendron - biologi og utbredelse 

I Norge har vi to stedegne arter, lapprose (R. lapponicum) og finnmarkspors (R. tomentosum). Lapprose er en dvergbusk som vokser på rabber i fjellet og har sin hovedutbredelse i Nord-Norge og fjellene vest i Innlandet. Finnmarkspors er en liten busk som vokser i furuskog, på myr og i hei. Hovedsakelig i Troms og Finnmark, med noen få forekomster på Østlandet.

Populær hageplante

På verdensbasis finnes det om lag 1000 arter av rhododendronslekta. Disse finnes viltvoksende i Australia, Asia, Europa og Nord-Amerika, med flest arter kjent fra Kina og Himalayaområdet. 

Mens de to norske artene er små, er arter fra andre deler av verden ofte store busker. Det vitenskapelig navnet Rhododendron er avledet fra de greske ordene for rose (rhodo) og tre (dendron). De er først og fremst kjente for sine spektakulære blomster, og selv om blomstringstiden er kort er plantene grønne gjennom hele året. De har derfor blitt svært populære hageplanter, og har stor verdi som hageplanter gjennom hele året.

Arter fra alle kontinentene har blitt introdusert som hageplanter til Norge. Tidligere var rhododendron kun vanlig i store hager i byer, særlig i Bergen, og i botaniske hager. I de siste årene har det blitt mer vanlig med rhododendron også utenfor byene. Rhododendron ble vanlig i norske hager fra 1960 og er i dag funnet i omtrent 70% av alle hager på Vestlandet.

Plantene er så populære at de har sin egen forening. Den norske Rhododendronforening har omtrent 400 medlemmer fordelt på fire lokallag. Deres formål er å øke interessen for og kunnskapen om rhododendron.

Forviller seg i naturen

For å kunne nyte godt av disse vakre artene i hager og parker i framtiden, er det viktig å følge med på etablering av arten utenfor hagegjerdet. I dag er det få tilfeller av selvspredte individer i norsk natur, men i Storbritannia og Irland er rhododendron stedvis et stort problem. Arter av rhododendron kan danne tette tepper med monokulturer som kan dekke store arealer, og utkonkurrerer stedegne arter. De utgjør ikke bare et problem for det biologiske mangfoldet, men er også et økonomisk problem, fordi de ikke kan beites, nektaren er giftig for flere pollinerende insekter og de har ingen verdi som tømmer eller brensel. Områdene som dekkes av rhododendron mister dermed både biologiske verdier, naturgoder og økonomiske fordeler. Det er kostbart å fjerne eller kontrollere bestandene. I Storbritannia er kostnadene for å få kontroll på bestandene beregnet til 115 millioner kroner per kvadratkilometer. 

Vi er langt unna dette skrekkscenarioet i Norge i dag. Men tidlig oppdagelse av spredning og fjerning av villspredte individer vil være den beste metoden å hindre en lignende situasjon i Norge fram i tid. Kontroll og utryddelse på et tidlig stadium er den enkleste og rimeligste måten å få bukt med fremmede arter. Siden rhododenron nå er en mye brukt plante i norske hager er kildene for spredning i norsk natur mange. 

Det har vært økende antall selvetablerte individer funnet i naturen i senere år. Det kan tyde på at vi er på et stadium hvor planter etablerer seg og overlever i vill tilstand. Det er derfor viktig å sette inn tiltak for å hindre videre spredning nå, istedenfor å vente til det blir et problem.

Rhododendron etablerer seg fra hageutkast eller forvillede frø fra planter i hager. Frøene er vindspredte. Rhododendron etablerer seg helst i åpne naturtyper som hei, åpen furuskog eller i skogkanter og hogstfelt, men kan også etablere seg i i tettere skog. Kystlynghei er en truet naturtype i Norge, og gjengroing som følge av introduserte arter er en av truslene for naturtypen. Det er særlig klimaet på Sør- og Vestlandet som er gunstig for rhododendron, fordi landsdelen har relativt milde vintre.

Rhododendron på fremmedartslista

Mange arter av rhododendron har blitt introdusert som hageplanter og avlet gjennom mange år. Nye varianter har kommet til ved at man har krysset individer fra ulike arter. Det finnes om lag 25 000 beskrevne hybridarter. Det er antatt at noen av hybridene er godt tilpasset klimaet i vår del av verden, og derfor har evne til å etablere seg i naturen.

Invaderende rhododendron er oftest hybrider. Dette gjør at det kan være svært vanskelig å identifisere individer spredt i naturen til en bestemt art, fordi de morfologiske kjennetegnene som er karakteristiske for beskrevne arter har blitt blandet.

Fremmedartslista 2018 beskriver riskoen for fire rhododendron-arter; fujirhododendron (R. brachycarpum), parkrhododendron (R. catawbiense), snørhododendron (R. sutschuenense) og R. ponticum baeticum. Fujirhododendron og parkrhododendron er begge vurdert til å ha lav risiko (LO), mens for snørhododendron er det ingen kjent risiko (NK). Fujirhododendron og parkrhododendron har begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. Invasjonspotensialet til parkrhododendron er vurdert til å være begrenset, men datagrunnlaget er dårlig og usikkerheten er stor.

Parkrhododendron (R. catawbiense) kommer opprinnelig fra østlige USA og er en av forfedrene til de vanligste rhododendron-hybrider i parker og hager som vi kaller parkrododendron. Rhododendron formerer seg med frø som spres med vinden. Den første dokumenterte forvillingen av parkrhododendron er fra 1993 i Høyanger, Vestland.

Det er usikkert hvordan parkrhododenron har forvillet seg. Frøforvilling er sannsynlig for individer observert i Møre og Romsdal i 2017, noe som tyder på at de er i ferd med å spre seg. Det største potensialet for spredning er trolig på Vestlandet. Det er lagt inn flere funn tilskrevet parkrhododendron (R. catawbiense) fra Møre og Romsdal langs kysten til Viken i Artsobservasjonerfra 2018-2020. 

Rhododendron ponticum baeticum har status som dørstokkart, som vil si at den ennå ikke har etablert seg i norsk natur, men har potensialet til å gjøre det. Den er vurdert til å ha potensielt høy risiko (PH) med lite invasjonspotensial, men med høy økologisk effekt på fremmedartslista.

Rhododendron ponticum kan spre seg både med frø og vegetativt, og frøene kan spre seg opptil 100 meter. Hybrider basert på underarten baeticum forekommer i parker og bynære strøk, det er usikkert om arten omsettes i dag (Fremmedartslista 2018). Underarten kommer opprinnelig fra Portugal og sørvest i Spania. Det er hybrider basert på underarten som er invaderende i Storbritannia. I Norge har den trolig størst potensial for etablering på Sørvestlandet som har det mildeste vinterklimaet. 

Resultater fra en undersøkelse av kjente eller rapporterte forekomster av forvillet hagerhododendron i Vest-Norge, med en kort forståelse av utviklingen av disse populasjonene. 

Tekst: Duncan Halley, Rakel Blaalid og Linn Vassvik

Rhododendron er en kjent og kjær prydplante i norske hager. Artene i rhododendronslekta (Rhododendron) består av busker eller dvergbusker, og noen trær som alle tilhører lyngfamilien. De er ofte vintergrønne og det gjør dem også svært populære som hageplanter.

I Norge har vi kun to viltlevende rhododendronarter; lapprose (Rhodoendron lapponicum) og finnmarkspors (Rhododendron tomentosum). På verdensbasis teller imidlertid rhododendronslekta rundt 1000 arter. Det finnes viltvoksende arter av Rhododendron i Australia, Asia, Europa og Nord-Amerika. Mens de to norske artene er små av vekst, er arter fra andre deler av verden ofte store busker. Flere av disse er innført som prydplanter i andre deler av verden, inkludert Norge. I hagene gjør de ingen skade, men på feil sted kan den vakre planten bli et problem.

Forvillet Rhododendron utgjør en trussel mot det stedegne naturmangfoldet flere steder i Vest-Europa. Hybrider (krysninger) av ulike rhododendronarter utgjør det alvorligste problemet når det gjelder invaderende planter nord og vest i Storbritannia og i Irland. Også i Benelux-landene, Tyskland, Danmark, Frankrike og New Zealand (Milne 2017), har slike krysninger spredt seg. Årlig beløper utgiftene med å bekjempe disse plantene seg til flere millioner pund (Dehnen-Schmutz m.fl. 2004), og det er registrert store økonomiske tap som konsekvens av spredningen (Edwards & Taylor 2008; Kelly m.fl. 2013). Forvillede rododendroner skaper store områder med tett dekke som utkonkurrerer stedegne arter. De er uspiselige for beitedyr og er et reservoar for en sopplignende bakterie som blant annet forårsaker sykdommer på lerk og eik.

Klimaet og geologien i det vestlige og nordlige Storbritannia, og i Irland, kan sammenlignes med det vi finner i vestnorske områder. Og de invaderende variantene av Rhododendron er vanlige på ulike steder med kaldere klima enn kystnære områder i Norge. Ulike krysninger av Rhododendron har vært vanlig som prydplanter i Vest-Norge siden 1960-tallet, ofte i hager nærheten av egnete naturlige habitater (leveområder). Undersøkelser har vist at 70 prosent av hagene i Vest-Norge inneholder en eller flere varianter av Rhododendron. (Halley 2018).

Figur 1. Tidslinjen viser prosessen med hvordan invaderende Rhododendron har etablert seg og spredt seg ut i naturen i Storbritannia og Irland. I Norge er posisjonen i dag potensielt forenelig med pilens markering.

Omfanget av forvillede Rhododendron hybrider er for tiden langt mindre i Norge enn det vi ser i for eksempelvis Storbritannia. Men det finnes noen små populasjoner som har forvillet seg ut i naturen. Å bekjempe slike populasjoner på et tidlig stadium vil være langt rimeligere sammenlignet med å vente til slike populasjoner øker i omfang og dermed blir et problem. Forebyggende tiltak mot «rømlinger» fra hagene kan bidra til at kostnadene blir en brøkdel av dette i Norge sammenlignet med andre Europeiske land hvor Rhododendron utgjør et problem (Halley 2018). Føre var prinsippet i Naturmangfoldloven (§9, andre ledd) åpner også for bekjemping av fremmede arter at dersom det: «foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»

Metoder

Vi besøkte forekomster av forvillede hagerhododendron på Vest-Norge som trolig har spredd seg fra frø. Disse forekomstene var enten registrert i Artskart (www.artskart.no), eller registrert ved tidligere undersøkelser. Norge har som nevnt to Rhododendronarter som forekommer naturlig (R. Lapponicum og R. tomentosum) og vi benytter her begrepet forvillede eller spredte Rhododendronarter å inkludere hagerhododendron med opphav i arter som ikke forekommer naturlig i Norge og dermed betraktes som introduserte arter etter Artsdatabankens definisjon.

Forvillet Rhododendron registrert i denne undersøkelsen ble ført opp i Artskart (www.artskart.no). DNA-analyser av et antall forvillede populasjoner er underveis (Blaalid et al. innsendt) og flere opphavsarter er identifisert ved ulike lokaliteter. Forvillede Rhododendron er trolige hybrider, og rapportert i Artskart som «Rhododendronslekta – Rhododendron».

For hver plante eller gruppe som er oppdaget har vi stedfestet lokaliteten ved bruk av GPS, og registrert for 1. antall planter (et minimumsestimat i tilfeller av noen få store, tette grupper med små planter), 2. hvorvidt planten har produsert frø i inneværende år, 3. høyden til det største individet og 4. gjennomsnittshøyde der det var flere individer. Vi anslo opphav for hver plante eller gruppe til en av følgende kategorier: a. sikkert opphav fra frø, b. opphav enten fra frø eller hageavfall, eller overveiende sannsynlig opphav fra hageavfall. Dataene ble registrert på egne skjema og overført til regneark i etterkant. 

I tillegg har vi inkludert 25 observasjoner av i alt 53 individer, rapportert til Artskart av Ragni Nordaas, Statens naturoppsyn (SNO). Dataene har blitt verifisert, og Ragni Nordaas har supplert med informasjon om eventuell frøproduksjon i inneværende år (Nordaas, pers. medd. 2020).
 

Figur 2. Forvillet Rhododendron på Tynesøya. Foto: 

Resultater

Vi registrerte 56 individer eller klynger av individer, som bestod av til sammen minst 306 forvillede Rhododendron. I tillegg har vi inkludert registreringer i Artskart fra Ragni Nordaas, SNO med supplerende informasjon (Ragni Nordaas pers. medd.). Totalt i dette studiet er det inkludert 81 individer eller klynger, bestående av minimum 359 individer. 

Dataene er oppsummert i tabell 1 og figur 3. I tillegg er funnene lagt inn i Artskart. Merk at søkeord brukt i denne lenken også viser noen ubekreftede publikumsobservasjoner, og også inkluderer funn av lapprose (R. lapponicum) som forekommer naturlig i høyfjellene i indre Møre og Romsdal.  

Forvillet hododendron registrert i Bjørnafjord Kommune, 2014-2020, er avmerket i kartet. Kilde:  Artskart / Ragni Nordås, Statens naturoppsyn. 

Tekst: Duncan Halley

Både landskap, klima og geologi i  Bjørnafjorden kommune er typisk vestlandsk. Forekomster av forvillet Rhododendron er ikke systematisk takserte, men registreringsaktiviteten i kommunen er likevel høyere enn de fleste andre steder i landet. 

I alt 46 forvillet Rhododendron er registrert i kommunen: 

14 planter registrert i gruppen på Lysøya, 13 i gruppen på Os, og 19 som individer eller små grupper (opp til 5 planter) spredt rundt kommunen ved bebodd strøk. 

Plantenes voksested tyder på at det har funnet sted minst 14 tilfeller av forvilling fra hager i kommunen, og ut fra størrelsen på plantene er det nærliggende å anta at forvillingen er av nyere dato. Med unntak av klyngen på Lysøya, som består av flere store individer (opptil 2,6 m høye) er de fleste buskene små. 

Det finnes trolig flere forvillete rhododendron i kommunen enn de individene som er kartlagte til nå. Spredningsmønsteret gir et inntrykk av hvor hyppig forvilling av Rhododendron plantet i hager kan være i Vest-Norge i dag. Mens de fleste er dokumentert relativt nær hager, er et av funnene (på sørsiden av Havrheitjørna) gjort i skogen over 600 m i luftlinje fra nærmeste hage hvor terrenget utgjør barrierer mellom planten og hagene (Ragni Nordås pers.medd.). Det viser hvor langt Rhododendronfrø kan spre seg. 

Med noen få unntak på Os og Lysøya er de fleste individene trolig første generasjon forvillete planter. Brorparten antas å ha spredt seg som frø fra busker i hager, mens noen kan være rømlinger fra hageavfall.

Tiltak

Det er ikke sikkert at de observerte plantene vil reprodusere og danne en forvillet bestand. Men med så mange tilsynelatende uavhengige forvillinger er det sannsynlig at iallfall noen av dem med tiden er i stand til å etablere forvillete bestander. Vi kan derfor forvente videre naturlig seleksjon innenfor det tilgjengelige genetisk materiale som avler frem individer som er bedre tilpasset i eventuelle senere generasjoner.

Siden disse bestandene er små vil det være enkelt å fjerne plantene ved hjelp av metodene som er beskrevet på denne siden, der grunneier ønsker og tillater fjerning. 

Taksering for å etablere omfanget av forvillete Rhododendron i området anbefales.

Tekst: Duncan Halley

Svinviks arboret ved Stangvikfjorden i Surnadal kommune ble stiftet av bonden Halvor Svinvik på 1940-tallet og bygd opp av han og kona Anne i årene etter.

Berggrunnen i Svinvik består for det meste av ulike gneisstyper, sure bergarter som ikke gir spesielt frodig vegetasjon, men er velegnet for rhododendron og andre surjordsvekster.  Løsmassene består av morenejord og myrjord. Geologien er dermed typisk vestnorsk.  En fin bok om Svinviks historie og planter, av Rolv Hjelmstad, er tilgjengelig elektronisk i Nasjonalbibliotekets samling.

Rhododendron-pioner

Allerede i 1931 kjøpte Halvor Svinvik Rhododendron planter fra Danmark, vel 30 år før de begynte å bli vanlige prydbusker i hager i distriktene. Arboretet er mest kjent for den store rhododendronsamlingen som i dag teller ca. 360 ulike typer (arter, kultivarer og hybrider).

I årene 1960-70 fikk han tak i mange nye arter og navnesorter fra Landbrukshøgskolen på Ås, og i årene rundt 1960 frø fra flere arter fra en Botanisk hage i Bergen, bl. annet ulike hybrider. En særegen hybridsort som Halvor kalte Rhododendron  ‘Gjengsto’  (etter gårdens navn) ble dannet i arboretet gjennom tilfeldig hybridisering fra sortimentet i arboretet. I perioden 1983-98 ble mange nye arter og kultivarer plantet, og samlingen besto da av mellom 400 og 500 ulike rhododendronsorter.

Sprer seg utenfor arboretet

Det finnes hundrevis av ulike arter, hybrider, og kultivarer i arboretet, blant annet fujirhododendron Rhododendron brachycarpum-kultivarer med opprinnelse i bestanden i Honshu (Japan). Halvor kjøpte to eksemplar av en fujirhododendron-kultivar fra Aksel Olsens planteskole i Danmark allerede i 1934. Innbyggere i området konstaterer at Svinvik trolig plantet noen individer utenfor arboretet, og at det fantes forvillede planter allerede på 1980-tallet (Katarina Wedelsbäck Bladh, dr agric. / förste konservator Svinviks arboret, pers. medd.). Og i 1998 skrev Rolv Hjelmstad at fujirhododendron hadde «spredd seg utenfor eiendommen. Det er ikke sjelden at man treffer på busker i skogen ganske langt unna Gjengstøa» (arboretet), og at «Den må være en av de mest nøysomme plantene som finnes. Enkelte eksemplar klorer seg fast i bergsprekker og i små mosetuer på berget, så å si uten jord rundt røttene».

Fjerning av selvsådd fujirhododendron i arboretet har flere ganger vært nødvendig, for å gi rom for andre planter.

Fujirododendron på Fujifjellet, Honshu, Japan. Foto: Duncan Halley

DNA-analyser av forvillet Rhododendron i området viser at disse rømlingene er nært beslektet med fujirhododendronkultivarer i arboretet (Blaalid m.fl., manus innsendt til tidsskrift Ecological Solutions and Evidence).

I ville bestander på Honshu (Japan) finnes arten i fjellområder som har et liknende klima som Vest-Norge Sommerhalvåret er mildt og fuktig, med hyppig nedbør; vintrene er relativt milde, men ofte snørike. Arten vokser også naturlig nord i Japan (Hokkaido) og i Korea, hvor vintrene ofte blir betydelige kaldere, ned til -20 grader eller mer.

Fujirododendron er med andre ord en hardfør plante, som greier å tilpasse seg livet i vill tilstand. I tillegg er det den arten som har hatt mest tid av alle sortene i arboretet til å tilpasse seg forholdene gjennom naturlig seleksjon.

En ufullstendig taksering av området samt rapporter fra innbyggere i Nordvik, Svinvik og Hjellnes viser at den forvillede bestanden finnes i tre tette klynger med planter av ulik alder, opp til 1,2 km fra arboretet. I tillegg finnes spredte individer i skogen opp til ca. 450 m over havet, fra Nordvik i nord til Hjellnes i sør. Arealet er vanskelig å estimere nøyaktig, men vurderes til å dekke minimum 3 km². Minst 226 planter ble funnet, fra nylige spirede individer til voksne busker over 4 m høye. Det er sannsynlig at bestanden i realiteten er betydelig større i antall.

Det virker som at plantene etablerer seg lettest i områder der bakken er forstyrret, f.eks. ved skogsveier eller under kraftlinjer; men ofte finnes de også i skogen. Gamle stubber med mose på virker som et spesielt gunstig etableringssted.

Nylig spiret forvillet Rhododendron ved gamle Todalsveien og rhododendronetablering under kraftlinje, Svinvik. Foto: Duncan Halley

Svinvik ser ut til å ha den største forvillede bestanden av Rhododendron i Norge i dag, og den bestanden som er nærmest det punktet hvor det kan bli vanskelig å bli kvitt dem. Sorten som har utviklet seg her synes å klare seg bra i et område med geologiske og klimatiske forhold som er typisk for Vest-Norge, med en tilsvarende risiko for spredning. 

Del av en flergenerasjonsklynge i skogen ved Svinvik. Foto: Duncan Halley

Tiltak

Bestandsutviklingen ligner både i spredningsmønster og antall tidlige stadier av den bestandsutviklingen vi ser i Storbritannia. Tiltakene som er utviklet her over mange år vil sannsynligvis også være effektive for å hanskes med bestanden i Svinvik. 

Tiltak innebærer først og fremst å fjerne kjente forvillede individer og klynger. Dermed reduseres den årlige frøproduksjonen til en brøkdel (én større busk kan produsere opp til en million frø hvert år; selv en liten plante kan sette flere tusen frø).

Senere leter man systematisk etter overlevende busker (i løv- eller blandingsskog, det enkleste er å gjøre dette om våren før løvtrærne får blader). Eventuelle nye spirer fra frøbanken fjernes. 

I etterkant er det viktig å følge opp eventuelle  nye individer som dukker opp. Selv om det ikke skulle være mulig å utrydde alle plantene vil tiltak på nåværende tidspunkt iallefall sette utviklingen mot en rhododendronbestand som utgjør et invaderende og kostbart problem. tilbake noen tiår.