Pukkellaks

Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. Foto: Henrik H. Berntsen/NINA.

Pukkellaks

NINA overvåker utbredelsen av pukkellaks i Norge. 

Pukkellaks hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. I dag fanges pukkellaks i hele Norge, helt fra grensen til Russland i nord-øst til svenskegrensa i sør-øst. Det er imidlertid i Troms og Finnmark pukkellaksen er mest tallrik. Det er registrert at pukkellaksen gyter i flere norske elver. 

Fangstene av pukkellaks i Norge har økt kraftig de senere årene, og arten ser også ut til å utvide kjerneområdet sørover i landet. Hva som er den eksakte grunnen til denne økningen vet vi ikke, men analyser viser at økte havtemperaturer i nordområdene trolig spiller en viktig rolle.  

Toårig livssyklus

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og både hanner og hunner dør etter gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen relativt raskt ut i havet. Der tilbringer pukkellaksen det neste året med å beite på krepsdyr og fisk, og i løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og gyter dermed ikke sammen med fisk som gyter i partallsår. Her i Norge gyter pukkellaksen primært i august.

I Norge er oddetallsbestanden mest tallrik, men det finnes også en mindre partallsbestand. 

En invaderende art med høy risiko

Pukkellaks er en art med høy risiko, ifølge Artsdatabankens liste over fremmede arter. Etablering av pukkellaks i elver over større områder øker sjansen for at vi regelmessig får tallrike invasjoner av pukkellaks i norske elver.
 

Hva er problemene med pukkellaks?

Noen få pukkellaks i ei elv er neppe noe stort problem, men hvis det kommer opp tusener, som vi nå ser i noen elver, så er det stor fare for negative effekter på lokal laks, sjøørret og sjørøye. Pukkellaks er en art som kan bli veldig tallrik, og vi har nå sett i Finnmark at flere tusen kan gå opp i enkelte vassdrag. Dette kan påvirke andre fisk og hele økosystem. Det kan også påvirke utøvelsen av fisket.

  • Pukkellaks kan ha med seg sykdomsorganismer som smitter laks, ørret og sjørøye. Dette kan være nye sykdomsorganismer og virus som innføres til landet med pukkellaks, eller pukkellaks kan bidra til spredning mellom oppdrettsanlegg og villfisk i ulike elver.
  • Pukkellaks i store stimer kan fortrenge lokal laks, og endre og forstyrre laksens atferd i ukene og månedene de skal stå i ro i elva fram mot gyting. Dette kan også gjelde sjøørret og sjørøye. Pukkellaks er kjent for å kunne ha en aggressiv atferd mot andre laksefisk i elva.
  • Store stimer av pukkellaks, som fortrenger og forstyrrer atferden til laks, sjøørret og sjørøye kan også være et problem for fiske.
  • Pukkellaks er kjent for å ha størst forekomst langt nede i elvene, men i mange norske elver er det vist at de kan svømme flere mil oppover i elvene. De gyter ofte i de samme områdene som laks og ørret, men litt tidligere enn laks og ørret, fra tidlig i august til og med starten av september.
  • Hvis pukkellaks blir tallrik og dør i elvene i store antall, kan dette medføre at det er et stort antall fisk med sopp på og i forråtnelse i elvene utover høsten. Død pukkellaks som råtner i elvene tilfører næring, noe som kan påvirke hele økosystemet på uforutsigbart vis. Det kan påvirke veksten hos laksunger, og den totale effekten av det på lakseproduksjonen i ei elv er uforutsigbar – det kan slå ut positivt, men også negativt.
  • Blir tilførselen av næring for stor, kan det ende opp som et forurensingsproblem. Store mengder død pukkellaks i elvene kan også påvirke økosystemene på land. Blant annet vil død og døende pukkellaks utgjøre en matkilde for ulike pattedyr og fugler, og den totale effekten av dette er også uforutsigbar.
  • Pukkellaks er kjent for å vandre ut i sjøen samme vår som de klekkes, mens laks og ørret står i elva 2-4 år før de går ut i sjøen. Dette gjør at faren for konkurranse med laks- og ørretunger om mat og plass i elva er liten. Men der pukkellaksen spiser i en kort periode i elva, slik enkelte observasjoner i Russland og Norge tyder på, så kan dette medføre at det blir en stor mengde pukkellaksunger i elvene i noen uker og økt konkurranse med laks- og ørretunger.
  • Hvis pukkellaksungene oppholder seg i elvemunningene i en periode, så kan de påvirke andre arter også der.
  • Hvis effekten av pukkellaks blir så stor i noen elver at de fortrenger laksungene, kan dette være en trussel mot elvemusling, som bruker laks- og ørretunger som vertsdyr for larvestadiet, men som ikke kan bruke pukkellaks.
  • Flere undersøkelser fra Stillehavet viser at i de årene pukkellaks forekommer i store mengder i havet, så medfører konkurranse om mat i havet at vekst og overlevelse av andre laksearter reduseres. På samme måte er det også vist at fugler kan påvirkes negativt. I Stillehavet er det mye større mengder pukkellaks enn det vi til nå har sett i Atlanterhavet og Barentshavet, men det viser at effekter av pukkellaks på andre fisk i sjøen kan forekomme om mengden pukkellaks blir stor.   
  • Når fremmede arter etablerer seg kan det typisk oppstå negative effekter ingen har tenkt på. Hvis pukkellaks forekommer i store antall i årene som kommer, så er det også en mulighet for at de endrer og tilpasser seg bedre til forholdene i våre elver, som for eksempel endring av gytetidspunkt.
  • Effektene av pukkellaks på lakseoppdrett i Norge er først og fremst knyttet til pukkellaks som en mulig spreder av fiskesykdommer. Dette er det gjort rede for i VKM sin risikovurdering av pukkellaks.

Det har til nå vært lite forskning på effektene av pukkellaks i Norge, så vi har lite spesifikk kunnskap om disse effektene.

Pukkellaks i andre land rundt Atlanterhavet

  • Fangstene av pukkellaks har også økt fra og med 2017 i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Irland, Island, Færøyene og Grønland. I tillegg er noen pukkellaks registrert i tyske og franske elver, og på østsiden av Canada.
  • Økte forekomster i norske elver vil øke risiko for videre spredning til de andre landene. 

Les også Risikovurdering av pukkellaks fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø




Pukkellaksens livssyklus,. Illustrasjon: Sigrid Skoglund. Pukkellaksens livssyklus,. Illustrasjon: Sigrid Skoglund.

Skjellprøver

Det er mye vi ikke vet om pukkellaksen i Norge. Hvordan vil de påvirke andre arter som lever i elvene? Kommer de tilbake til elva der de ble klekt når de skal gyte, eller hvor mye sprer de seg? Tilhører pukkellaksen som fanges i nord og sør i landet samme bestand, og er det egentlig noen forskjell på den pukkellaksen som finnes på Kolahalvøya i Russland og den vi finner i Norge? 

Disse spørsmålene kan vi besvare blant annet ved hjelp av skjellprøver fra fisken. Ved å analysere DNA-et som finnes på skjellene kan vi se om fisken fra ulike regioner er genetisk like eller ulike hverandre.  

I tillegg vil en skjellprøve gi oss verdifull informasjon om fiskens vekst i ulike faser i livet, noe som kan hjelpe oss å forstå variasjonen i overlevelse mellom år. 

Vi oppfordrer derfor alle som fanger pukkellaks til å sende en skjellprøve til oss.

Kjennetegn pukkellaks

Pukkellaksen kan enkelt kjennes igjen på de svarte flekkene på halefinnen. 

Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende fasong på ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven og forlengede kjever når gytinga nærmer seg.

Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. 

De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto Kim Andre S. Herstad. De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto Kim Andre S. Herstad.

Nygått pukkellaks, før den har utviklet gytedrakt. Legg merke til de typiske flekkene på halefinnen. En nygått pukkellaks er sølvblank og kan forveksles med ei sjørøye. 

Nygått pukkellaks. Foto: Svein Åge Haar. Nygått pukkellaks. Foto: Svein Åge Haar.

Pukkellaks  i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen

Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haar Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haar

Pukkellaksens svarte tunge er et karakteristisk kjennetegn for arten. Foto: Eva B. Thorstad Pukkellaksens svarte tunge er et karakteristisk kjennetegn for arten. Foto: Eva B. Thorstad

Gyteklare hunner kan ha mye rogn. Foto: Kim Andre S. Herstad Gyteklare hunner kan ha mye rogn. Foto: Kim Andre S. Herstad

Slik rapporterer du fangst av pukkellaks

Pukkellaks inngår i offisiell fangststatistikk.

Fangst av pukkellaks  i elv skal rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye, som i laksebørser og andre rapporteringssystemer på nett. 

Fangst av pukkellaks i sjøen skal registreres på Miljødirektoratets nettsider for stangfiske i sjø.

Har du spørsmål så kontakt: pukkellaks@nina.no 

Last ned plakat i utskriftsvennlig format.

Skjellprøver

Alle fiskere oppfordres til å ta en skjellprøve av pukkellaksen som fanges. Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell. 

Skjellprøvene av pukkellaksen kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget eller så kan prøvene sendes direkte til NINA.

Norsk institutt for naturforskning
v/ Gunnel Østborg
Postboks 5685 Torgarden
7485 Trondheim

Les mer om skjellprøver

Vannprøver og miljø-DNA

Med en liten vannprøve kan forskerne kartlegge pukkellaksinvasjonen.

Folkeforskningsprosjektet er en del av det internasjonale prosjektet 1000 Rivers Project, hvor Fossøy er nasjonal koordinator i Norge. Prosjektet skal overvåke invasjonen av pukkellaks i elver tilknyttet Nord-Atlanteren ved hjelp av miljø-DNA.

Pukkellaks - fremmed art i Norge

Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Det kan være konkurranse om gytehabitat mellom pukkellaks og stedegen laksefisk (laks, aure og sjørøye), selv om pukkellaksen normalt  gyter før disse artene. Det er usikkert hvilken effekt den døde og råtnende utgytte pukkelaksen har på økosystemet i elva. Det er også usikkert om det er konkurranse mellom yngel av pukkellaks og våre laksefiskarter, da pukkellaksyngelen vandrer til havs kort tid etter klekking.

Lupin Klikk på bildet for å se animasjon

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: