Hensikten er at programmet skal fungere som et økologisk varslingssystem, med særlig vekt på å avdekke endringer i hjortedyras kjønns- og aldersstruktur, kondisjon (vekt) og fruktbarhet. Ved opprettelsen var det mye usikkerhet om hvordan hjortedyra responderer på økende bestandstetthet, og kombinert med en gryende forståelse av at klimaet var i endring, økte behovet for et overvåkingsprogram. Det var også ønskelig med bedre langtidsdata for å evaluere forvaltningstiltak, til bruk i bestandsmodeller, og for å avdekke forskningsbehov. Data fra BOP benyttes jevnlig i viltforskningen, og mye av det vi i dag vet om hjortedyras økologi og forvaltning i Norge er basert på data samlet inn i overvåkingsområdene.
Samler inn jaktmateriale
Det meste av overvåkingsmaterialet innhentes fra individer skutt under jakt. Fra alle artene samles det inn underkjeve og slaktevekt. Hos elg gjennomføres det også en avgrenset innsamling av hunnlige reproduksjonsorgan (eggstokker). Fra kjevene bestemmer vi eksakt alder basert på tannskiftemønster eller årsvekstsoner i snittede tenner. Eggstokkene gir informasjon om hunndyrenes reproduksjonshistorie.
Fordi hjortedyr øker i vekt og fruktbarhet i starten av livet, er det viktig å ha kontroll på dyrenes eksakte alder. På det viset kan vi avklare om vektendringer som observeres er et resultat av endrede levebetingelser eller kun varierende aldersfordeling mellom år. Aldersdata benyttes også til å rekonstruere bestandens størrelse og alderssammensetning, noe som er avgjørende for å forstå hvordan jakta påvirker bestandene.
Her finner du mer informasjon om innsamling og håndtering av jaktmateriale.
Telledata for elg, hjort og villrein
Telledata brukes i dag til å gi informasjon om status og utvikling i bestandstetthet, kalveproduksjon og kjønnssammensetning. For elg og hjort er det jegerne som registrerer opplysninger om jaktinnsats, observasjoner og fellinger av dyr. Slike data samles i dag i nesten alle kommuner med elg- og hjortejakt. Opplysningene lagres i Hjorteviltregisteret. Overvåkingsprogrammet bruker telledataene som en av flere informasjonskilder for å beskrive bestandsutviklingen innen overvåkingsregionene.
Programmet gjennomfører egne strukturtellinger av villreinbestanden i Reindalen og Colesdalen på Svalbard. Slike tellinger har vært gjennomført med samme metodikk siden 1979, og har avdekket store, klimarelaterte fluktuasjoner i bestandsstørrelse, kalveproduksjon og dødelighet. Inntil 2022 gjennomførte overvåkingsprogrammet også kalvetellinger og strukturtellinger i utvalgte villreinbestander på fastlandet. Denne aktiviteten er nå organisert gjennom Kvalitetsnormen for villrein.
Nye aktiviteter i BOP
De siste 20 årene er flere nye elementer inkludert i BOP. I 2005 ble beiteovervåking for elg og hjort etablert i samarbeid med Landsskogtakseringen. I 2016 startet en også lavbeiteovervåking i enkelte av overvåkingsområdene for villrein. Samme år ble også skrantesjuke (CWD) oppdaget i Norge og medførte etablering av en omfattende overvåkingsaktivitet i samarbeid med Veterinærinstituttet. Disse overvåkingsinitiativene har allerede bidratt med ny og relevant kunnskap om leveområdenes beskaffenhet og utbredelsen av en farlig sykdom for hjortedyr.
I takt med klimaendringene forventer vi at også andre mikro- og makroparasitter vil få økende effekt på hjortedyras kondisjon og overlevelse. I inneværende overvåkingsperiode (2022-2027) vil vi derfor opprette et helt nytt delprosjekt som har til hensikt å øke kunnskapen vår om forekomsten og effekten av flere av disse parasittene.
I inneværende overvåkingsperiode vil det også bli økt fokus på utvidet bruk av det omfattende datamaterialet som samles fra fallvilt. Et av formålene med dette arbeidet er å øke bevisstheten om de tilgjengelige dataene og synliggjøre nytteverdier for bestandsforvaltningen. Det blir også jobbet med å etablere en nasjonal bestandsovervåking for rådyr.
Her finner du mer informasjon om innsamling og håndtering av overvåkingsmateriale.
Viktige medhjelpere og samarbeidsparter
Gjennomføringen av hjorteviltovervåkingen i Norge er avhengig av innsatsen til mange hjorteviltjegere og lokale ressurspersoner. Denne innsatsen er basert på frivillighet. Arbeidet i regi av BOP bidrar i neste omgang til å øke kunnskapsgrunnlaget for den lokale og regionale viltforvaltningen.
I dag har Hjorteviltregisteret en nøkkelfunksjon i forhold til innsamling, standardisering, lagring og sammenstilling av lokale data. BOP samarbeider nært med Hjorteviltregisteret både i forbindelse med bruk og kvalitetssjekk av eksisterende data og tilgjengeliggjøring av prosjektspesifikke data.
Landsskogtakseringen omfatter innsamling av en rekke skogbruksrelevante data. BOP mottar informasjon om hjorteviltets beitetrykk og tilveksten av viktige beiteplanter innen 22 000 fastlagte prøveflater fra hele landet.
Som gjenytelse rapporterer vi hvert år data og resultater til Hjorteviltregisteret, og hvert 2-3. år publiserer vi en rapport fra programmet. Resultatene fra BOP synes å ha stor aksept lokalt, muligens fordi brukerne (jegere og lokale viltforvaltere) delvis er de samme som har samlet inn grunnlagsmaterialet.