Innsamling av materiale fra hjortevilt

Materiale fra fallvilt og dyr felt under jakt bidrar med nyttig informasjon til overvåkingsprogrammer og til den lokale viltforvaltningen.

Unike merkelapper 

Det er laget felles merkelapper for både elg, hjort, rådyr og villrein. Kommunen kan bestille merkelappene via Hjorteviltregisteret i forbindelse med registrering av fellingsløyver. Alternativt via Hjorteviltregisteret sin supporttjeneste på support@naturdata.no eller telefon 74 33 53 10.

Disse lappene brukes både til merking av materiale fra dyr felt under jakt og til merking av fallvilt. Merkelappene har en unik strekkode og flere klistrelapper. Disse klistrelappene er merket med samme strekkode som hoveddelen av merkelappen.

Vanligvis festes hoveddelen av merkelappen til underkjeven fra det aktuelle dyret. Ved behov brukes klistrelappene til å merke andre prøver hentet fra samme individ. Strekkoden brukes til å koble opplysninger fra ulike kilder til det samme individet. Korrekt merking er derfor svært viktig! 

På hoveddelen registreres informasjon som art, fellingslokalitet, fellingsdato, kjønn, slaktevekt etc. Denne informasjonen bør også registreres i Sett og skutt-appen eller i Hjorteviltregisteret. Opplysninger om fallvilt registreres i Fallvilt-appen eller i Hjorteviltregisteret. 

Husk: 

• Skriv tydelig 
• Fyll ut kjevelappen så fullstendig som mulig 
• Vei dyret nøyaktig 
• Registrer opplysningene på merkelappen, inklusive den 12-sifrede strekkoden, i Sett og skutt-appen / Fallvilt-appen / Hjorteviltregisteret.

Merkelappene som brukes ved innsamling av ulike typer prøver og overvåkingsmateriale har et unikt strekkodenummer (røde bokser). Dette nummeret er preget både på baksiden av merkelappens hoveddel (A), på en avrivingsdel (B) og på flere klistrelapper (stiplede røde bokser). Strekkodene er viktige for å gi det enkelte individ en unik identitet og for å sikre at opplysninger fra ulike kilder kobles til rett individ på en sikker måte. På hoveddelen registreres informasjon som art, fellingslokalitet, fellingsdato, kjønn, slaktevekt etc.

Innsamling av kjever

Underkjeven fra felte dyr og fallvilt kan gi viktig informasjon til både forvaltning og forskning. Tennene brukes til aldersbestemmelse, mens mål av kjeven gir opplysninger om dyrets størrelse og vekstforhold. 

Som del av en systematisk bestandsovervåking samler det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt inn kjever og individdata fra en rekke overvåkingsområder for elg, hjort og villrein. Dette materialet gir både forskere og den lokale forvaltningen mulighet til å følge utviklingen i bestandenes aldersstruktur og vekstforhold.

Slik skal kjeven behandles:

• Ta ut kjeven straks dyret er slaktet
• Flå og grovrens kjeven
• Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres
• Fest korrekt merkelapp til kjeven og heng kjeven til tørk
• Unngå å pakke kjeven i plast

Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres. Husk også å fylle ut kjevelappen. Foto: Camilla Næss

Alternativ innlevering av kjever fra fallvilt

Kjever eller fortenner fra fallvilt samles inn gjennom hele året i flere kommuner og i alle villreinområdene. For å lette arbeidet for de som driver med ettersøk og håndtering av fallvilt tilbyr vi en løsning hvor kommunene kan bestille ferdig frankerte konvolutter for innsending av kjever eller fortenner. Dette sikrer også at vi kan gi raskere tilbakemelding om alder, Vi ønsker helst hele kjever på samme vis som samles inn fra jakta, fordi dette er til støtte for aldersbestemmelse og gir dessuten mulighet for kjevemål. Men av praktiske årsaker sendes det inn kun fortenner i enkelte områder, basert på lokalt ønske om en slik løsning.

Bestill kjevekonvolutter for fallvilt ved å sende e-post til hjortevilt@nina.no

Hva skjer med kjevene? 

Som hovedregel sendes alt kjevemateriale til NINA Trondheim. Alle opplysninger på merkelappen sammenholdes med informasjonen som allerede er registrert i Hjorteviltregisteret. Eventuell manglende informasjon kompletteres. Dersom hele kjevelengder er levert måles disse. Alderen på kalver og ettåringer fastsettes på bakgrunn av tannskifte. Tannskifte hos hjort og villrein skjer noe seinere enn hos elgen. Derfor kan også ca. 95 % av toåringene aldersbestemmes på bakgrunn av tannskifte og slitasjegrad. Alderen på resterende dyr fastsettes på bakgrunn av leste tannsnitt. Etter gjennomgangen kastes kjevene.

Produksjon av tannsnitt

Til produksjon av tannsnitt er det roten fra en av de midterste framtennene som brukes. For å unngå å skade roten kokes kjevene før trekking.

Livmor og eggstokker fra en ung (til venstre) og en eldre (til høyre) hjortekolle. Livmoren til venstre er fra et dyr som ikke har båret fram kalv, og kjennetegnes med en lys farge og relativt kompakt konsistens. Livmoren til høyre er fra en hjortekolle som har båret fram kalv. I tillegg til at den jevnt over er vesentlig større, er livmoren gjerne mørkere i farge og løsere i vevet. Størrelsen og fargen på eggstokkene varierer både mellom individ og stadium i reproduksjonssyklusen. Foto: Camilla Næss/NINA.

Slik skal livmormateriale behandles:

• Livmoren løsnes fra kjønnskanal i enden av livmorhalsen. Pass på at begge eggstokkene blir med. Eggstokkene er festet i det tynne endevevet mellom selve livmoren og livmorhornene. 
  
• Pakk livmoren i en plastpose.
• Merk posen med en av klistrelappene fra merkelappen tilhørende det aktuelle dyret.
• Frys posen så raskt som mulig. Oppbevar frossent til innlevering av materiale.

Hva forteller livmoren og eggstokkene?

Analyse av livmor med eggstokker gir viktig informasjon om hunndyrenes reproduksjon. Livmorens størrelse og utseende forteller oss mye om tidligere drektighet, brunst og begynnende fosterutvikling. Hos hunndyr som ikke har båret kalv er livmoren relativt liten, lys i fargen og med fast konsistent. Hos hunndyr som har båret frem kalv(er) er livmoren større, mørkere i fargen og med løsere konsistens.

Dersom hunndyret har vært i brunst samme høst som det ble skutt, kan dette gjerne ses som små bloduttredelser på eggstokken(e). Ved behov for nærmere undersøkelse av eggstokkene dissekeres disse ut og legges på 4 % formalinløsning. Etter 14 dager kan de ferdig fiksert. I det påfølgende arbeidet brukes en skalpell til å skjære eggstokkene i tynne snitt. Har dyret vært i brunst, observeres såkalte gule legemer. Eggstokkene gir i tillegg informasjon om hvorvidt dyret har hatt kalv tidligere. Spor etter tidligere drektigheter kan ses som rød- eller gulaktige arr inne i eggstokken. Disse arrene blir mindre tydelige jo lengre det er siden den aktuelle drektigheten. Arr fra siste års drektighet er gjerne tydelig rødbrune og relativt store. Eldre arr er mindre og har svakere farge. Disse arrdannelsene gir derimot mulighet til å fastslå hvor mange kalver hodyret har født i løpet av de siste åra.